 Ekvatorial-Guineas president Teodoro Obiang © Embassy of Equatorial Guinea/Kureren
Afrikanske land begynner å forlate FN-domstol | Kenyas visepresident William Ruto (i midten) i domstolen i Haag | | © ICC/Kureren |
Kureren, 18. oktober 2013 - Det lille afrikanske diktaturet Ekvatorial-Guinea overrasket i dag ved å annonsere at landet trekker seg fra samarbeidet med Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Landet ber alle afrikanske land om å gjøre det samme fordi domstolen behandler afrikanere som "slaver".
Ekvatorial-Guineas president Teodoro Obiang kunngjorde i dag at landet hans bryter alt samarbeid med ICC, og han inviterte alle landene i Den afrikanske union (AU) til å forlate domstolen, som har sitt hovedsete i nederlandske Den Haag.
Under en pressekonferanse i hovedstaden Malabo, som ble kringkastet på direkten, og foran journalister fra ulike afrikanske land, sa Ekvatorial-Guineas president at "jeg er uenig med denne internasjonale domstolen mot afrikanere."
"De betrakter oss fortsatt som vestlige slaver, uten å ta hensyn til at vi er frie og suverene stater," klaget Obiang. Han foreslo derimot å opprette en egen afrikansk domstol, slik at Afrika selv kan dømme forbrytelser mot menneskeheten begått i afrikanske land.
"Vi har sett at denne institusjonen kun dømmer afrikanske presidenter og fullstendig ignorerer forbrytelsene som andre har begått," sa Obiang og minnet på at domstolen i Haag for eksempel "ikke har dømt asiatiske ledere".
Obiang kritiserte videre "de katastrofale humanitære intervensjonene som er blitt godkjent av FN," trolig med særlig sikte på intervensjonen i Libya og mot hans tidligere allierte Muammar Gaddafi. Den ekvatorialguineanske presidenten mente derimot at humanitære intervensjoner burde begrense seg til "å mobilisere ressurser for å bistå land som er rammet av krig."
Rettssaken mot Kenyas president irriterer i Afrika
Ekvatorial-Guineas president kritiserte også konkret at Den internasjonale straffedomstolen har tiltalt Kenyas president Uhuru Kenyatta, på tross av et massivt press fra afrikanske land for å få stoppet rettsforfølgelsen mot ham.
ICC har hittil kun tatt ut sak mot afrikanske ledere. Og selv om Kenyatta anklages for grove overgrep under valget i 2008, ble han i år valgt til president i Kenya i det som var relativt godt utførte, fredelige og demokratiske valg. Det er derfor en stor frustrasjon med ICC i mange afrikanske land, og domstolen er blitt oppfordret til å respektere kenyanernes frie valg av Kenyatta som landets nye leder og slutte å blande seg inn i indre politiske forhold i landet.
Les mer om Kenyattas sak i ICC i denne artikkelen: "Kenyatta må i retten over krigsforbrytelser".
Rettssaken mot Kenyatta er satt til å begynne den 12. november og presidenten anklages for i alt fem punkter som regnes som forbrytelser mot menneskeheten, "som består av mord, deportasjon eller tvangsflytting, voldtekt, forfølgelse og andre umenneskelige handlinger som angivelig ble begått under voldsbølgen etter valget i Kenya i 2007-08," ifølge domstolen. Minst 1.100 personer mistet livet i de voldelige sammenstøtene etter valget.
Også Kenyas visepresident William Ruto møtte i september i straffedomstolen i Haag, der også han anklages for forbrytelser mot menneskeheten. Ruto ble den første politiske lederen som måtte møte i retten mens han sitter ved makten.
Rettsmøtet sammenfalt med massakren på kjøpesenteret Westgate i Nairobi, noe som vakte ekstra sinne i Kenya. Etter flere henvendelser til domstolen, der det ble klargjort at visepresident Ruto trengtes i Nairobi for å bistå president Kenyatta i krisehåndteringen, fikk han endelig forlate Haag med en slags rettslig permisjon.
Les mer om saken mot visepresident Ruto i denne artikkelen: "Rettssaken mot Kenyas visepresident starter i Haag".
I løpet av de siste månedene har kenyanske diplomater hatt en fremgangsrik offensiv for å overbevise andre afrikanske land om at rettssakene mot Kenyatta og Ruto nå bør stoppes eller i det minste legges på is til deres periode ved makten er over.
President Kenyatta har bedyret sin uskyld i forhold til anklagene, men han har også lovt å samarbeide med den internasjonale domstolen. Kenyatta har sagt ja til å møte i retten i november. Dette til tross for at Kenya også har trukket sin støtte til ICC som det første afrikanske landet. I dag fulgte altså diktaturet Ekvatorial-Guinea som nummer to.
Samarbeidslinjen overfor ICC setter for øvrig Kenyatta i et helt annet lys enn Omar al-Bashir, presidenten i Sudan, som totalt nekter å samarbeide med den FN-støttede straffedomstolen omkring anklagene om folkemord i Darfur. Det er derfor utstedt en internasjonal arrestordre mot Bashir.
Den sudanske presidenten var den første afrikanske statslederen som ble anklaget av ICC, og selv om afrikanske land ikke har samarbeidet med domstolen for å utlevere Bashir, var ikke protestene mot ICC så høye den gang som under den aktuelle saken mot Kenyatta. Av redaksjonen © Kureren
|
Utskriftsversjon
