See also: » 14.04.2014 - Anders Fogh Rasmussen: Stopp propagandaen, Putin » 11.04.2014 - Ensom i Tigerstaden » 18.10.2013 - Afrikanske land begynner å forlate FN-domstol » 20.06.2013 - Kenyatta må i retten over krigsforbrytelser » 09.04.2013 - Kenyatta tatt i ed som Kenyas president » 09.03.2013 - Kenyatta vinner hårfint i Kenya » 07.03.2013 - Nervøst i Kenya etter langsom stemmeopptelling » 22.02.2013 - Observatører roser valgforberedelsene i Kenya

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Statsminister Raila Odinga mottar stemmeseddelen sin i Kibera

© Odinga Campaign/Kureren

Debatt, Kureren, 4. mars 2013 - Ettersom opptellingen i dag har startet, begynner valget i Kenya å bli spennende - ikke slik mange norske medier syntes å "ønske seg", men fordi det kan bli jevnt. I motsetning til det mange kommentatorer har manet frem, var det lite som tydet på at det skulle bli et voldelig valg.

Valget i Kenya - eller valgene for å være korrekt - har gått nesten perfekt for seg. De viste seg å være godt planlagt, vel organisert og, i motsetning til det man kunne animeres til å tro, har kenyanerne ikke noe sterkt ønske om at valg skal utarte seg i vold. Derimot er demokratiønsket stort, sammen med ønsket om fremgang og velstand.

Rapporter fra hele landet tydet på at velgerne i ro og fred fikk møte frem til valglokalene, og selv om mange måtte stå i lange køer, fikk de ytret sin frie vilje i president-, parlaments- og lokalvalg. Også i fattige Kibera i Nairobi møtte folket opp i store mengder og stemte i fredelige og vel organiserte former.

I Kibera, som i andre deler av landet, hadde et stort flertall av de 14,3 millioner kenyanerne som står i manntallet møtt frem i sine beste klær, eller i klær som viser det politiske engasjementet. Og engasjementet var det ingenting å si på.

Det fredelige valget står i sterk kontrast til hvordan mange medier har fortalt om "fare for uro" og mant frem minner fra det eksepsjonelle katastrofevalget for fem år siden. Få valg utenfor vår kulturkrets har fått så mye forhåndsomtale i norske medier som det i Kenya, helt uten grunn. Og det har alltid vært med en "bekymret" undertone. Men "bekymringen" har aldri vært reell, den har vært spekulativ, og kenyanske velgere har gjort dem til skamme.

Det samme har kenyanske politikere og den profesjonelle valgkommisjonen. I Kenya har man nemlig jobbet hardt og målrettet for å unngå katastrofen fra forrige valg. Grunnloven er ny, og valgloven er bedret. Valgkommisjonen har jobbet utrettelig med åpenheten rundt valgprosessen og har gitt kandidater og journalister kursing i den demokratiske prosessen.

Jobben er gjort, den er gjort vel, og den er gjort i full åpenhet. Å mane frem en "fare for uroligheter" har enten vært å spekulere mot bedre viten, eller å være uviten.

Det er nå den riktige spenningen begynner. Opptellingen av stemmene i Kenya er ikke fort gjort, og den kan gi overraskelser etter hvert som store distrikter er fullt opptalt og plutselig snur resultatene.

Mye tyder på et relativt jevnt valg i Kenya. Det er statsminister Raila Odinga og presidentanbefalingen Uhuru Kenyatta som er storfavorittene ved det viktige presidentvalget. Det mest sannsynlige, dersom ingen av kandidatene overrasker med over 50 prosent av stemmene i første valgomgang, er at disse to må gjennom en andre valgomgang.

Men en av kandidatene kan overraske. Statsminister Odinga har hatt tid til å profilere seg som "det demokratiske alternativet" til de etablerte. Kenyatta, derimot, er sønn av landets mytiske første president og tilhører Kenya største folkegruppe, kikuyuene. Dessuten har han støtten til landets avgående president, Mwai Kibaki.

Det har vært spekulert i at det er fare for opptøyer når en valgvinner til sist utropes. Men også dette er mye mindre sannsynlig enn i 2007. Denne gang er det mye mer åpenhet rundt opptellingen, slik at det ikke så lett kan skapes misforståelser om valgfusk (som det ikke utelukkes at det var i 2007). Økt tillitt til valgkommisjonen blant kandidater, journalister og velgere gjør det lettere å godta et nederlag.

Men selvsagt vil det bli skuffede velgere og velgergrupper. Noen vil til og med lage noe bråk og spetakkel, som vil bli slått stort opp i pressen. Men det er liten grunn til å tro at det nederlaget en av kandidatene vil måtte få vil føre til opptøyer og etnisk vold. Det er det ingen i Kenya som vil oppleve en gang til.

Av

© Kureren