See also:
» 07.01.2014 - Nå gir Norge nødhjelp til Hellas
» 20.09.2013 - Hellas forventer å overvinne krisen innen 6 år
» 06.09.2013 - EU bekrefter at Hellas trenger en tredje redningspakke
» 29.08.2013 - Merkel: "Hellas burde aldri vært i eurosonen"
» 21.06.2013 - Ny regjeringskrise i Hellas
» 14.05.2013 - Streik mot streikeforbud i Hellas
» 29.04.2013 - Hellas skal avskjedige 15.000 offentlig ansatte
» 23.04.2013 - Hellas: 5-års oppholdstillatelse for huskjøpere











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Organisasjonen Leger i Verden protesterte mot kutt i det greske helsevesenet på sitt årsmøte i Aten i helgen
© Läkare i Världen/Kureren
Økonomi | Samfunn - Hellas

Hellas legger ned helsevesenet

I denne klinikken i Aten gir organisasjonen Leger i Verden gratis vaksine til de mange barna som faller utenfor det greske helsesystemet

© Médecins du Monde/Kureren
Kureren, 25. februar 2014
- Tre millioner grekere, eller 28 prosent av befolkningen, har allerede blitt kastet ut av den nasjonale folketrygden og må dermed betale alle helsekostnadene sine selv. I tillegg er helsevesenet i Hellas i ferd med å slankes radikalt, og så å si alle kontrakter er sagt opp.

Den globale organisasjonen Leger i Verden la på sitt årsmøte i Aten i helgen frem tall som har sjokkert selv de krisevandte grekerne. Hver dag mister i snitt 2300 grekere retten til å være medlem av den nasjonale folketrygden, som allerede nå kun tilbyr begrensede tjenester. Og dette er i ferd med å summere seg til en tredel av befolkningen.

Den viktigste grunnen til at folk flest mister retten til alle helsetjenester er den eksploderende arbeidsledigheten i Hellas. Alt etter alder og ansiennitet, blir man stående registrert i den greske statlige folketrygden i maksimalt to år, men det vanlige er ett år. Da er det slutt, både for den arbeidsledige, men også for hennes eller hans familie.

"I landet vårt har vi ikke lenger noe helsevesen," beklaget Liana Mailli, lederen for den greske avdelingen av organisasjonen Leger i Verden. Det greske samfunnet "befinner seg i en ekstrem situasjon på grunn av de mange kuttene i helsevesenet," som har vært nødvendige for å få balanse i den greske statsøkonomien de siste årene.

Ifølge Mailli er det nå nesten tre millioner grekere som ikke har noen form for sykeforsikring etter at de er blitt ekskludert fra den statlige folketrygden. Derfor kan svært mange normale borgere ikke lenger ta seg råd til verken helt basale helsetjenester eller medikamenter.

Mailli forklarte på helgens pressekonferanse i Aten at en gravid kvinne som ikke har sykeforsikring vil bli tvunget til å ta opp gjeld eller ta en stor risiko for seg selv og det vordende barnet. Hun vil måtte betale 650 euro (5400 kroner) for ultralyd og 650 euro for en naturlig fødsel på en klinikk, mens det vil koste henne 1200 euro (10.000 kroner) å få utført et keisersnitt. Den nødvendige pakken med basisvaksiner til barnet koster ytterligere 1400 euro (11.600 kroner).

Disse summene er enorme for den som har falt utenfor det normale arbeidslivet i Hellas, der minstelønnen er satt til beskjedne 3,35 euro timen (28 kroner). Den som mister jobben, noe s

Liana Mailli leder organisasjonen Leger i Verden, Hellas

© Médecins du Monde/Kureren
om nå rammer rundt 60 prosent av gresk ungdom, får utbetalt et redusert beløp i ledighetstrygd i typisk ett år. Deretter er det ingen utbetalinger av noen form, verken sosialpenger eller annen trygd. Da lever man kun av oppsparte reserver eller med hjelp fra familien og hjelpeorganisasjoner.

Dødeligheten øker i Hellas
Ekstra helseutgifter er det vanskelig å få råd til, og derfor prøver de fleste av de tre millioner uforsikrede også å unngå slike kostnader. Ifølge Mailli blir det særlig spart på nødvendige vaksiner for barna, noe som har ført til at flere sykdommer igjen brer seg. Gratis vaksiner til barn er derfor en av de viktigste tjenestene Leger i Verden yter befolkningen i Aten og andre byer.

En nylig artikkel i det medisinske fagtidsskriftet The Lancet viser at mindre tilgang til helsetjenester og medisiner allerede gjør store utslag på den greske folkehelsen. Den vitenskapelige studien viste en eksplosjon i antall dødfødte, tuberkulosesmittede, HIV-infeksjoner, underernæring og ikke minst selvmord. Selvmordstallene har økt med nesten 50 prosent siden krisen begynte i Hellas.

Og det er ikke bare de ekskluderte som fører til at grekerne får dårligere helse. Det er også en spiral av stadig økende egenandeler for brukere av den greske folketrygden.

De som fortsatt får medisiner på "blå resept", må i alle fall betale en egenandel. Det nyeste er at det nå også har kommet et reseptgebyr på 1 euro, som må betales i apotekene og som kan summere seg opp til mye penger for kronikere med flere diagnoser.

Nedlegging av offentlig helsevesen
Og også for vanlig helseforsikrede i Hellas er det tøffe tider. I forrige uke bestemte helseminister Adonis Georgiadis plutselig at operasjonene til den greske folketrygden, EOPYY, blir lagt på is i én måned, frem til 17. mars. EOPYY produserte ukontrollerte mengder ny gjeld, 100 millioner euro i måneden, så nå skal hele institusjonen legges ned.

Det er fortsatt uvisst hva for et helsesy

Frivillige i organisasjonen Leger i Verden sorterer ut medisiner som skal gis til trengende i Hellas

© Médecins du Monde/Kureren
stem som vil bli stående igjen i mars, når helseministeren har skåret ned folketrygdens tjenester til beinet. Men det som synes klart er at det knapt blir noe statlig ansatt medisinsk personal når et nytt helsevesen presenteres for grekerne neste måned. Det blir trolig kun noe administrativt personal igjen.

I denne overgangsmåneden er alle kontraktene til EOPYY sagt opp eller lagt på is. De rundt 250 store og små sykehusene som er statlig drevet rundt omkring i Hellas vil skilles ut av det statlige helsevesenet. Deres videre skjebne og eierskap er uklar, men den nye folketrygden vil kun kjøpe tjenester fra sykehus og klinikker, ikke drive dem.

Samtidig har man sagt opp alle avtalene mellom EOPYY og de rundt 5.500 legene som jobber for den greske staten. Legene er blitt gitt frist til torsdag denne uken for å søke staten om å få jobbe sammen med det nye helsevesenet, med den nye betingelsen om at de innstiller sine privatpraksiser. Helseminister Georgiadis gjorde det i dag klart at det i det nye systemet verken er plass til bråkmakere eller fagforeningsarbeid.

Det synes klart at tusenvis av arbeidere i dagens EOPYY, som nå til en stor del er permittert, vil bli satt på gata når den nye enheten, PEDY, etableres i mars. Fagforeningen sier den plutselige operasjonen minner om da regjeringen la ned den statlige kringkasteren i Hellas i fjor. Flere protester ble organisert i helgen, men krisevandte grekere har ikke latt seg engasjere i stort antall for å forsvare helsearbeiderne.

I løpet av de neste ukene blir det klart hva slags offentlig helsesystem Hellas vil få fremover, selv om det er klart at tjenestetilbudet vil reduseres ytterligere. En storstilt privatisering er heller ikke utelukket. Organisasjonen Leger i Verden er svært kritisk til denne utviklingen, der stadig flere utelukkes fra tilgang til viktige helsetjenester.

"Helse er ingen handelsvare," påpekte Liana Mailli i helgens markering. Men det er den allerede blitt, også i Hellas.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no