Tyskland | Innenriks |
 |
Pedagogene Ahmet Toprak (v.) og Aladin El Mafaalani (h.) |
| © KAS/Kureren |
Målet for studien er, i følge Toprak og Mafaalani, å hjelpe profesjonelle "som ønsker å forstå hvordan irriterende, fremmedartet, forstyrrende og sosialt uønsket oppførsel oppstår." Gjennom forståelse, håper forskerne, kan problemene angripes riktig og barna og ungdommene integreres bedre.
Toprak og Mafaalani slår på ingen måte fast at alle eller svært mange muslimske barn skaper problemer i skolehverdagen. Tvert imot slår de fast at årsakene bak urokråker med fremmedkulturell bakgrunn kan være andre enn urokråker med majoritetsbakgrunn, at dette kan slå ut i manglende suksess i skolegangen og at det kan være andre tiltak som må til for å løse disse problemene.
Det er særlig kulturelle og familiære forhold som kan skape en ekstra problemdimensjon for innvandrerbarn, konkluderer KAS-forskerne.
Hos mange starter problemene allerede med forutsetningene for læring som blir gitt av familien før skolestart. De fleste muslimske familiene i Tyskland har selv liten utdannelse, slår forskerne fast. Mange innvandrerbarn starter derfor skolegangen med andre forutsetninger innen "språk, motivasjon, kommunikasjon og disiplin" enn den tyske majoriteten.
Men den store forskjellen mellom innvandrer- og majoritetsfamilier er hvilke forutsetninger foreldrene har for å forstå hvordan skolegang og undervisning foregår i vertslandet. Innvandrerforeldrenes forventninger til skolen og skolens ansvarsområder kolliderer med realiteten, viser det seg i mange tilfeller.
Toprak og Mafaalani beskriver en "hjelpesløshet" blant mange muslimske foreldre som gir seg utslag i en stor autoritetstro. Erfaring fra egen skolegang i hjemlandet og tradisjonell bruk av autoritære virkemidler gjør at mange foreldre forutsetter at skolen vil ta nødvendige og sterke midler i bruk for å disiplinere og oppdra barna.
Manglende kjennskap til skolesystemet i vertslandet gjør at foreldrene kan overvurdere skolens funksjon og virkemidler og at de fraskriver seg en for stor del av det pedagogiske ansvaret overfor barna, hevder Toprak og Mafaalani.
Tradisjonen i mange muslimske land, inkludert Tyrkia og Syria som er forskernes opprinnelsesland, tilsier at foreldre ikke skal blande seg inn i undervisningen. Dette er skolens eneansvar og innblanding kan oppfattes som uhørt.
Pedagogene forklarer at en tyrkisk eller arabisk lærer aldri ville kontaktet foreldrene dersom en elev har problemer, men derimot prøve å løse problemet selv. Når en tysk lærer kontakter de tyrkiske eller arabiske foreldrene til en problemelev og ber om assistanse, vil han eller hun dermed bli sett på som inkompetent eller svak. Omvendt feiltolker tyske lærere foreldrenes ikke-innblanding som mangel på interesse.
Toprak og Mafaalani anbefaler å angripe misforståelsene ved roten. Dette begynner ved å ikke sende skriftlige invitasjoner til foreldremøter men derimot komme på hjemmebesøk, der det går an å snakke ut om forventninger, roller og problemer.
Også for elevene skaper disse misforståelsene og feilforventningene forvirring. Arabiske barn er ofte vant til å få sterke og tøffe reaksjoner dersom de blir tatt for å bryte regler hjemme. Når de så bryter regler på skolen og bare får en mild irettesettelse eller formaning, vil de ha vansker med å ta reaksjonen alvorlig, påpeker Toprak og Mafaalani.
Forskerne anbefaler "den konfronterende metoden" når problemene begynner å melde seg: Å sette klare grenser, reagere på feiloppførsel umiddelbart, ikke akseptere bortforklaringer og følge opp med konsekvenser for ugjerningene.
Selv mange av elevene som ble intervjuet av Toprak og Mafaalani synes det er enklere å forholde seg til klare og konfronterende lærere. Eleven Murat sier "Jeg liker ikke lærere son sier: 'Bare gjør det, tenk over det selv, vær selvstendig, vær kreativ.' Og så hjelper de ikke til i det hele tatt. Så gjør man noe, også står man der som en tulling."
"Jeg hadde en kul lærer," fortsetter Murat. "Han var knallhard. Hard men rettferdig. Vi visste akkurat hva vi skulle gjøre, og vi visste akkurat hva som skjedde dersom vi ikke gjorde det. Hadde vi spørsmål, hjalp han alltid til. Men merket han at vi ikke gadd, så ble det bråk."
Eleven Murat bringer også et annet område for konflikt og misforståelser på banen. Toprak og Mafaalani fant at grunnsynet på utdannelse ofte kolliderte mellom muslimske foreldre og tyske lærere. Mens utdannelsens mål i Tyskland blant annet var å fremme kreativitet, selvstendighet og individualitet, ble dette ofte sett på som truende "vestlige" verdier blant foreldrene.
Den tradisjonelle grunnholdningen til utdannelse i muslimske land, hevder Toprak og Mafaalani, er mer "økonomisk/utilitaristisk". Barns, og særlig sønnenes, utdannelse skal i større grad sikre familien som helhet eller øke familiens status. Ofte gir dette seg utslag i altfor store ambisjoner på sønnens vegne, som helst skal bli lege, advokat eller ingeniør. Går ikke drømmen i oppfyllelse, får "det tyske skolesystemet" skylden.
Forskjellene i grunnsyn på utdanning og i forventninger øker dermed ofte avstanden mellom skole og foreldre enda mer. Barna blir trukket i hver sin retning og konfliktpotensialet på skolen øker.
Toprak og Mafaalani argumenterer at skolen i mindre grad må forutsette at barna har med seg de samme forutsetningene hjemmefra. Løsningene ligger først og fremst i å akseptere at læringsmiljøet er blitt mer heterogent og at skolen trenger en dypere kulturforståelse av innvandrerfamiliene og de forskjellige konfliktløsningsmønstrene.
Mens forskerne har liten tro på at det er mulig å "etterutdanne" foreldrene slik at disse blir mer involverte og understøttende, mener de likevel det er viktig med en tidlig dialog som oppklarer misforståelser og forklarer mål og mening med undervisningen i vertslandet.
Forskningsrapporten til Toprak og Mafaalani kan lastes ned gratis på websiden til KAS (lenke her). Studien, på 100 sider, finnes kun på tysk, og gir også lærere en mengde konkrete tips til dialog med muslimske foreldre. Rapporten har fått stor og positiv omtale i tysk presse, politikk og fagmiljø.
Av redaksjonen
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.