 Dommerne i den tyske grunnlovsdomstolen skal avgjøre om partiet NDP skal forbys © Bundesfinanzministerium/KurerenTyskland forbereder forbud mot høyreekstreme NPD
Den tyske grunnloven er utstyrt med unike mekanismer for å beskytte seg selv og demokratiet mot ekstreme grupper som selv ikke respekterer demokratiske verdier, slik som partier med kommunistisk eller nasjonalsosialistisk tankegods. Fire partier er blitt forbudt siden 1952, og nå kan NDP bli det femte.
Men denne gang skal saken forberedes bedre enn i 2001, har Forbundsrådet bestemt seg for. I mars 2012 vedtok delstatsregjeringene som ledes av Merkels parti CDU å trekke ut alle statsagentene og informantene som fortsatt opererte innenfor NPD. Og i desember i fjor ble det oppnådd enstemmighet blant alle delstatene om at det nå var på tide å forberede en ny sak mot det høyreekstreme partiet. Likevel har arbeidet med å få til et forbud mot NDP gått tregt, ikke minst på grunn av manglende støtte fra Merkel. Det har tatt tid med å samle inn bevis og formulere en anklage som vil ha utsikt til å vinne gjennom i grunnlovsdomstolen. Tyske kommentatorer har derfor oppfattet at forberedelsene hadde vært lagt på is. Men i dag ble det altså klart at en grunnlovssak mot NDP trolig vil bli lagt frem allerede i november i år, ifølge avisen Die Welt. Dermed vil grunnlovsdomstolen trolig treffe en kjennelse om hvorvidt NDP er et grunnlovsstridig parti eller ikke i løpet av 2014, antas det. Fire partier allerede forbudt Tyskland har forankret klare forskrifter for hvilke typer politiske partier som tillates i Etterkrigs-grunnloven, som til dels ble diktert av seiermaktene etter Andre verdenskrig. Politiske partier er forpliktet til å ha et avklart forhold til det "frihetlige, demokratiske" politiske grunnsystemet i Forbundsrepublikken. Disse forskriftene kom som en naturlig følge av det politiske kaoset i Weimar-republikken i mellomkrigstiden, der to anti-demokratiske partier, nazistene og kommunistene, fikk flertall i Riksdagen og dermed hindret det demokratiske politiske arbeidet i parlamentet. Dette la i sin tur grunnlaget for nazistenes maktovertakelse og avskaffelsen av demokratiet. Dagens grunnlovsforskrift skal dermed hindre at anti-demokratiske krefter bruker demokratiets virkemidler og innebygde svakheter for å kuppe seg til makt. Grunnlovsdomstolen i Karlsruhe har hittil ført fire saker til ende som har endt med en partioppløsning. Det første partiforbudet kom i 1952, da domstolen forbød Det sosialistiske rikspartiet (SRP), som ble oppfattet som et arvtakerparti til Hitlers parti NSDAP. Partiet, som krevde at de tyske grensene fra før krigen skulle gjenopprettes, organiserte en paramilitær gruppe og vant 11 prosent av stemmene ved delstatsvalget i Niedersachsen i 1951, som var dets beste resultat. Det mest kontroversielle forbudet ble utstedt mot Tysklands kommunistiske parti (KPD) i 1956, som ble ansett å ikke respektere de demokratiske spillereglene og kjempe for en revolusjon. Domstolen nevnte i sær at marxistleninismen var demokratifiendtlig fordi den tok sikte på "proletariatets diktatur". Dommen og forbudet har vært svært omstridt i Tyskland, og det hevdes at forbundskansler Konrad Adenauer personlig hadde påvirket både domstolens sammensetning og selve kjennelsen. Også to mindre høyreekstreme partier ble i praksis forbudt av domstolen, som kom frem til at disse ikke var partier i grunnlovsmessig forstand men tvert imot organisasjoner. Dermed kunne lokale myndigheter forby organisasjonene etter eget initiativ. Dersom grunnlovsdomstolen forbyr et politisk parti, må dette umiddelbart opphøre å eksistere. Alle valgte representanter i lokale, regionale og nasjonale forsamlinger mister sitt mandat, og det er ikke lov å danne et arvtakerparti. Samtidig konfiskeres alle verdier til det forbudte partiet, og det blir forbudt å bruke partilogen offentlig. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.