See also: » 03.04.2014 - Det går mot lavere kortgebyrer i Europa » 04.02.2014 - Danmark er europamester i kampen mot korrupsjon » 08.01.2014 - Nå er den afrikanske øya Mayotte del av EU » 04.12.2013 - 14 milliarder i EU-bot til storbankene » 03.12.2013 - Verdens korrupsjonskart bryter med fordommer » 02.10.2013 - Ledigheten i Europa er over krisetoppen » 12.09.2013 - Middelklassen krymper i Europa: 1 av 3 kan bli fattig » 20.06.2013 - Stoltenberg: "Nå har krisen nådd Norge"

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kjøpsglade forbrukere er med å redde økonomien

© Leif Harboe/GNU/Kureren

Kureren, 13. november 2013 - En intern rapport fra den sveitiske storbanken UBS søker forklaringer på hvorfor Norge, Sverige og Sveits har klart seg så bra gjennom krisen. Oljen holder ikke som forklaring, men at vi har klart å opprettholde forbruket, blant annet på grunn av innvandringen.

Det kalles eurokrisen, og i Europa er det mange som peker på utenforland som Norge, Sveits og Storbritannia som "kronvitner" for teorien om at det er valutaen euro som er skyld i selve krisen. Men når UBS ser på de mest suksessrike europeiske landene i kriseperioden, er det andre forklaringsmodeller som tvinger seg frem.

UBS-rapporten, som Kureren har fått tilgang til, utpeker Norge som det landet i Europa som har klart seg best gjennom krisen, etterfulgt av Sveits og Sverige. Og særlig Norge og Sveits har måttet streve med styrket krone og franc i forhold til euroen, som egentlig burde gitt en negativ og ikke en positiv effekt på eksportindustrien.

UBS-økonomen Reto Huenerwadel noterer seg at "Norge topper listen når det gjelder økonomisk vekst i Europa, og, noe som er enda viktigere, har den laveste arbeidsløsheten. Den norske ledigheten på 3,6 prosent skiller seg ut i forhold til en gjennomsnittelig arbeidsledighet på 12,0 prosent i Europa i andre kvartal 2013," påpeker han.

"Vi tar høyde for at landet har profittert fra bidraget olje- og gassindustrien har gitt til veksten, men vi tror at det er mer som ligger bak den økonomiske suksessen enn de vedvarende inntektsdryppene fra oljekranene. Fastlandsøkonomien har vokst mellom 2 og 3 prosent i året de siste to årene, og vi går ut fra at dette fortsetter i 2013," skriver Huenerwadel.

Derimot er det en annen faktor som skiller Norge og de to andre suksesslandene fra resten av Europa. "Det private forbruket fortsetter å være den egentlige vekstmaskinen i Norge, også mot slutten av 2013, og økonomien, selv om den har begynt å miste noe av fremdriften, fortsetter å ekspandere som konsekvens av en innenlands etterspørsel. Økonomien har stått imot dragsuget fra en til tider høy verdistigning av kronen, lavere oljepriser og en relativt høy rente i en europeisk sammenheng," skriver UBS-økonomen.

Manglende sparetiltak reddet forbruket
UBS-analysen legger også stor vekt på at Norge, Sverige og Sveits ikke har måttet gå gjennom den kontroversielle sparepolitikken som har drept all vekst i mange av eurolandene. "De viktigste faktorene som skiller de største skandinaviske økonomiene og Sveits fra eurosonen, er fraværet av tiltak for å senke gjeldsbyrden på statlig og privat nivå, kombinert med en høy innvandring," er hovedkonklusjonen i analysen.

For heller ikke i Sverige og Sveits har myndighetene måttet treffe tøffe tiltak for å redusere statsgjelden, som i neste omgang ville kvalt det private forbruket. Også svenskene hadde klart å unngå negativ vekst de siste årene, selv om arbeidsledigheten der har krøpet opp på 8,7 prosent. Likevel har man klart å opprettholde veksten i det private forbruket i Sverige.

Huenerwadels analyse påpeker at Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt ligger dårlig an på meningsmålingene i forhold til neste års valg i nabolandet, og at man derfor kan vente seg fl

Kontorene til den sveitsiske storbanken UBS i Zürich

© Oettinger Croat/GNU/Kureren

ere tiltak som vil fremme det private forbruket og redusere arbeidsledigheten i Sverige.

"Sveits har, som Norge, et solid arbeidsmarked og en eksportindustri som er mindre avhengig [enn Sverige] av europeiske økonomiske svinginger. Mange sveitsiske bransjer opererer på det globale markedet med spesialprodukter som har relativt faste priser og etterspørsel, slik at de har klart å stå imot den europeiske krisen og den medfølgende verdiøkningen av sveitserfrancen på en bemerkelsesverdig god måte," skriver UBS-økonomen.

Men, sier Huenerwadel, "det meste av den økonomiske veksten [i Sveits] har blitt drevet av et sterkt privat forbruk. I andre kvartal 2013 sto privatforbruket for om lag 1,7 prosentpoeng av den totale BNP-veksten på 2,5 prosent."

Unik lånevekst
Økonomen påpeker at de tre suksessrike landene har stått overfor de samme økonomiske utfordringene i den europeiske kriseperioden, i tillegg til å ha høye arbeidsmarkedskostnader. Fellestrekket som grunnlag for suksessen er den gode utviklingen i det private forbruket i de tre landene, et godt utgangspunkt i statsøkonomien og at ingen av de tre landene har måttet innføre sparetiltak for å senke gjeldsnivået.

"Tvert imot har landene så langt klart å trekke nytte av en økt låneaktivitet," påpeker UBS-rapporten. "For eksempel har låneveksten for norske husholdninger vært på hele 7,3 prosent i september."

Likevel er dette ikke helt uproblematisk, slås det fast i analysen. Nasjonalbankene i Norge, Sverige og Sveits er fortsatt nødt til å holde rentenivået relativt lavt for at ikke valutaen skal stige for mye i verdi, og dette fører til at låneveksten kan bli for stor, og en større gjeldsbyrde for private husholdninger og sterkt økende boligpriser.

Innvandringen bidrar positivt til økonomien
Og ett viktig bidrag til det vekstfremmende private forbruket er innvandringen, understreker Huenerwadel.

"Et annet fellestrekk mellom de tre økonomiene er at de har en høy innvandring," påpeker han. For eksempel økte nettoinnvandringen til Sveits med 1,5 prosent i 2012, "noe som helt klart har vært en pådriver for veksten i det private forbruket." Og i Norge har den store arbeidsinnvandringen bidratt til å øke veksten.

Innvandringen til Norge, Sverige og Sveits fører blant annet til en total befolkningsvekst og at landene har en høyere andel av befolkningen i arbeidsfør alder enn de fleste EU-land. I store deler av Europa går befolkningen nå ned, og andelen eldre av totalbefolkningen eksploderer, noe flere EU-rapporter har sett på som et voksende strukturproblem.

UBS-økonomen legger til at ingen av suksessfaktorene, "stabile statsfinanser, et solid bankvesen og en høy innvandring," har noen dirkete forbindelse med om landene bruker valutaen euro eller ikke. "Med andre ord, ingen av de tre økonomiene har hatt noen direkte gevinst av å stå utenfor fellesvalutaen," konkluderer analysen.

Av redaksjonen

© Kureren