See also:
» 11.02.2014 - FrP, og høyreekstreme i EU, vil ha avstemninger om innvandring
» 29.01.2014 - EU-valgkampen: Martin Schulz versus ukjent
» 17.01.2014 - Ny forskning: "EØS-avtalen truer demokratiet"
» 03.01.2014 - Nye angrep på FrP i internasjonal presse
» 12.12.2013 - EU-domstolen forkaster trolig datalagringsdirektivet
» 14.11.2013 - Europas høyreekstreme partier forbereder samling
» 30.10.2013 - Malta: "Kutt EU-bistanden til utvandrerlandene"
» 24.10.2013 - Sverigedemokraterna allierer seg med Nasjonal Front











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Byen Sada på den franske øya Mayotte, lokalisert i Komorene nord for Madagaskar
© Marie Sophie Bock Digne/Planète Vivante/Kureren
Politikk | Økonomi - Europa | Komorene | Réunion og Mayotte

Nå er den afrikanske øya Mayotte del av EU

Denne plakaten i Komorenes hovedstad Moroni annonserer at "Mayotte er komorisk og vil alltid forbli det"

© David Stanley/Flickr/Kureren
Kureren, 8. januar 2014
- Tropeøya Mayotte, som geografisk tilhører øygruppen Komorene, er nå blitt en del av EUs territorium. Dette skjer på tross av protester fra staten Komorene og Den afrikanske union, som ikke anerkjenner fransk overhøyhet over den potensielle turismeperlen.

Ved nyttår ble EUs territorium offisielt utvidet med 374 kvadratkilometer, og unionen fikk 212.000 nye innbyggere. Det er det franske oversjøiske departementet Mayotte, beliggende i Indiahavet mellom Madagaskar og Mosambik, som ble del av EU etter en lengre prosess.

Statusen til Mayotte innenfor EU-systemet har vært relativt komplisert, selv om den i regional sammenheng rike øya har brukt euroen siden myntenheten ble innført. Mayotte er nemlig et omstridt territorium, og øyas tilknytning til Frankrike har gjennom årtier skapt konflikt.

Innbyggerne på øya er komorere, slik de også er på de tre store naboøyene, som danner den fattige og politisk ustabile nasjonalstaten Komorene. Men da Komorene i 1975 ble uavhengig av Frankrike, stemte befolkningen på øya Mayotte mot selvstendighet og for fortsatt tilhørighet til Frankrike. Dette har aldri blitt akseptert av Komorene og Den afrikanske union (AU), som mener at Mayotte er en uavhendelig del av Komorene.

Men øyboerne på Mayotte har gang på gang stemt for å fortsette å være franske, samt å styrke sin integrasjon i den franske republikken. I en folkeavstemning i 2009, stemte hele 95,2 prosent av øyboerne for å bli en oversjøisk kommune i Frankrike, noe som i praksis betyr mindre selvstyre, men også fullstendige rettigheter som franske borgere. Dette ble gjennomført i mars 2011.

Nå manglet kun integreringen i EU for at Mayotte skulle bli en likeverdig fransk kommune. Hittil har Mayotte hatt status som et oversjøisk land innenfor EU-systemet, på linje med franske kolonier som Ny-Caledonia og Fransk Polynesia, og med litt sterke EU-tilknytning enn britiske kolonier som Caymanøyene og Falklandsøyene. Blant annet har EUs tollunion og det meste av EU-lovverket ikke vært gyldig på Mayotte.

Fra 1. januar er Mayotte derimot del av EU-territoriet, EU-lovene er med noen få unntak i kraft og tollunionen gjelder også. Det viktigste unntaket fra andre EU-territorier er at Mayotte ikke omfattes av Schengen-avtalen - selv om innbyggerne har franske EU-pass og selv kan reise fritt i unionen - og at øya på linje med Kanariøyene får ha lavere momssatser enn ellers i unionen.

Ny status gir nye støtteordninger
Faktisk har Mayotte nå samme status som de spanske Kanariøyene og portugisiske Azorene og Madeira, som såkalte "områder i ytterste randsone", noe som gir grunnlag

EUs kommissær for regionalpolitikk, Johannes Hahn (h), i møte med Mayottes rådspresident Daniel Zaidani (v)

© Rådet for Den Europeiske Union/Kureren
for ekstra EU-subsidier for å kompensere for den lange transportveien til EUs sentrale landmasse i Europa. De andre territoriene med en slik status er franske Guadeloupe og Martinique i Karibia, Fransk Guyana i Sør-Amerika og øya Réunion i Indiahavet, ikke så langt fra Mayotte.

Den økonomiske støtten, som nå ikke bare vil strømme fra Paris men også fra Brussel, er ikke ubetydelig. "Områdene i ytterste randsone" regnes generelt som økonomisk underutviklet, og i det gjeldende EU-budsjettet er det avsatt hele 927 millioner euro (7,8 milliarder kroner) i perioden 2014 til 2020 for utbyggingen av infrastrukturen i disse områdene. Til Mayotte alene er det avsatt rundt 5 millioner euro i det samme budsjettet.

EU har valgt å overse protestene fra Komorene og AU, og ikke motsatt seg den franske forespørselen om å la Mayotte bli en fullverdig del av EU-territoriet. I Brussel var man godt forberedt på hendelsen, og tiltak for Mayotte ble inkludert i budsjettforhandlingene allerede i fjor.

EUs kommissær for regionalpolitikk, Johannes Hahn, var på offisielt besøk på Mayotte i oktober i fjor, der han blant annet møtte øyas rådspresident Daniel Zaidani og besøkte flere av de prosjektene EU har tenkt å investere i. "EU-midlene kan hjelpe til med å angripe de største problemene, slik som ungdomsarbeidsledigheten," erklærte Hahn på Mayotte.

Protester fra Komorene
På naboøyene er det imidlertid mindre glede over at Mayotte i stadig sterkere grad knytter seg til Frankrike og EU, og slik gjør en gjenforening med Komorene mer og mer utsiktsløs. Da Mayotte i 2011 ble en fransk kommune, protesterte datidens president Abdallah Sambi på det aller sterkeste, og fordømte i en tale "den franske okkupasjonen av Mayotte."

Komorene har bedt om forhandlinger og internasjonale meklere, men i Paris sier man at det er øyboerne selv som må få bestemme sin status - ikke ulikt det britene hevder i forhold til Gibraltar og Falklandsøyene. I og med at øya nå er blitt del av EU, har Brussel også gitt franskmennene medhold i sin tolkning.

Mayotte blir også det første muslimske landområdet som innlemmes i EUs territorium. 97 prosent av befolkningen på øya er sunnimuslimer. Språket på øya er komorisk, som er beslektet med swahili og sterkt påvirket av arabisk. Kulturelt sett har Mayotte sterke bånd til Øst-Afrika og Den arabiske halvøy.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no