See also:
» 18.03.2014 - Catalonia: 60 prosent ønsker løsrivelse fra Spania
» 01.03.2014 - Forslag om totalt protestforbud i Madrid sentrum
» 21.02.2014 - Spania: ETA begynner frivillig avvæpning
» 17.02.2014 - "30.000 afrikanere venter på å storme spansk grense"
» 06.02.2014 - Sensuren tilbake i Spania: Politiaksjon mot satire
» 24.01.2014 - EU: Doble standarder for Ukraina og Spania
» 13.12.2013 - Nå kan du bli arrestert av en dørvakt i Spania
» 12.12.2013 - Catalonia skal ha folkeavstemning om løsrivelse i 2014











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Demonstrasjonen for katalansk selvstendighet var sentrert i Barcelona sentrum
© Assemblea Catalunya/Kureren
Politikk | Samfunn - Spania

1,6 millioner demonstrerte for Catalonias frihet

"Den katalanske veien" utenfor Barcelona

© Assemblea Catalunya/Kureren
Kureren, 12. september 2013
- I går opplevde Catalonia sin hittil største protest i favør av uavhengighet. Mer enn 1,6 millioner mennesker deltok og tok hverandre i hendene for å lage en menneskelig kjede over hele det katalanske territoriet. De krever en folkeavstemning om løsrivelsen, men regjeringen i Madrid sier nei.

Catalonia har sin egen nasjonaldag, den 11. september. Og hvert år samler det seg tusenvis av mennesker i de katalanske byene for å vise sin støtte til en løsrivelse fra Spania. Men årets nasjonaldag ble en ekstraordinær markering.

Den politiske organisasjonen Assemblea Nacional Catalana (ANC), som har som mål å oppnå Catalonias fulle selvstendighet, hadde innkalt til en stordemonstrasjon. Prosjektet fikk navnet "Via Catalana", eller Den katalanske veien, og alle katalanere var invitert til å bygge en menneskelig "vei" på tvers av Catalonia klokka 17.14 i går ettermiddag.

Tidspunktet 17.14 ble valgt fordi katalanske nasjonalister mener at det var i år 1714 at kongeriket Spania grep makten i Catalonia, selv om denne historiefortolkningen er mer enn kontroversiell.

Men forslaget om Den katalanske veien, som i utgangspunktet virket noe surrealistisk, ble en realitet.

Akkurat kl. 17.14 sto hundretusener av katalanere side ved side og tok hånden til hverandre i en menneskelig kjede på hundrevis av kilometer. Den lange veien gikk fra den lille franske byen El Pertús i nord til Vinarós i Castellón-provinsen og krysset gjennom 86 katalanske byer. De fleste motorveiene ble stengt og kilder i ANC sier til Kureren at var det mer enn 1,6 millioner mennesker som deltok i markeringen.

Det spanske innenriksdepartement hevder imidlertid at det kun var

Fra gårsdagens store protest i Catalonia

© Calafellvalo/GNU/Kureren
litt over en halv million deltakere, men tallene fra innenriksdepartement i Madrid når det gjelder protester mot regjeringen har aldri vært troverdige.

Episentret for hele protesten var i Plaça de Catalunya i Barcelona, som var fullstendig fylt opp av mennesker. I sin tale ba ANCs leder Carme Forcadell katalanske politikere om "mot og tapperhet" foran uavhengighetsprosessen og krevde at det skulle holdes en folkeavstemning om Catalonias løsrivelse i løpet av 2014, "uten flere forsinkelser".

"I løpet av historiske hendelser er det nødvendig med historiske beslutninger," sa hun. Talen hennes ble avsluttet med den høytidelige katalanske nasjonalsangen, som ble sunget nærmest i ekstase av alle de tilstedeværende.

Den katalanske regjeringen hadde gitt sin tilslutning til protesten, i likhet med de fleste katalanske politikerne fra alle partier; fra de nasjonalistiske CIU, ERC og CUP til det sosialistiske PSOE. Men det var ingen overraskelse at et av de få partiene som ikke var representert under protesten var det konservative Partido Popular (PP), som også sitter i regjering i Madrid og som er sterkt imot en folkeavstemning om Catalonias uavhengighet.

Les mer om Catalonias kamp mot Madrid i denne artikkelen: "Catalonia forbereder løsrivelsen".

Men Catalonia er allerede midt i forberedelsene for en løsrivelse.

Catalonias regjeringssjef Artur Mas (v) og Spanias statsminister Mariano Rajoy (h)

© Generalitat de Catalunya/Kureren
Catalonias statsminister Artur Mas - fra det nasjonalistiske partiet Convergència i Unió (CIU) - dannet i april i år et "Nasjonalt overgangsregjeringsråd" for å forberede institusjonene i en fremtidig selvstendig stat. Rådet planlegger etableringen av en egen sentralbank, et forsvar, fordelingen av offentlig gjeld, og så videre.

Opprettelsen av et slikt råd var en av de viktigste forutsetningene i koalisjonsavtalen som de to nasjonalistiske partiene undertegnet i desember i fjor, og som tillot Mas å fortsette å sitte ved makten i Barcelona etter et dårlig valgresultat.

Imidlertid har den konservative sentralregjeringen i Madrid siden desember advart at de ikke kommer til å akseptere noen folkeavstemning om et selvstendig Catalonia. Det spanske regjeringspartiet hevder at en slik folkeavstemning ville være lovstridig, og viser til at den spanske grunnloven verken gir rom for folkeavstemninger eller for en oppdeling av det spanske territoriet.

Men meningsmålinger i Catalonia peker mot en klar seier for katalansk uavhengighet i en eventuell folkeavstemning.

Ifølge de siste målingene, ville 54,7 prosent av innbyggerne stemt i favør. Dette avspeiles også i det katalanske parlamentet, der de nasjonalistiske partiene CIU, ERC og CUP til sammen har 74 av de 135 representantene. Støtten for uavhengighet har vokst jo sterkere Madrid har protestert.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no