See also: » 11.04.2014 - Paven ber om unnskyldning for "mange pedofile" i kirken » 05.02.2014 - Vatikanet i ordkrig med FN om pedofile prester » 05.11.2013 - Paven med meningsmåling om homofile, skilsmisser og kondomer » 29.10.2013 - Pave Frans er blitt en turistmagnet for Roma » 20.09.2013 - Pave Frans ønsker kvinner og homofile inn i kirken » 12.09.2013 - Vatikanet åpner for å avskaffe sølibatet » 20.08.2013 - Pave Benedikt fikk "beskjed fra Gud" om å gå av » 27.03.2013 - Pave Frans blottstiller stor reformiver

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Pave Johannes XXIII i et portrett fra 1959

© Vatikanet/Kureren

Kureren, 5. juli 2013 - Pave Frans underskrev i dag dekretet som offisielt vil gjøre ekspave Johannes Paul II til helgen. Til dette, har Frans anerkjent to mirakler som Johannes Paul II angivelig har utført. Også forgjengeren til den polske paven, Johannes XXIII, ble kanonisert.

Selv de faste journalistene i Vatikanet uttalte i dag sin overraskelse etter at de ble hasteinnkalt til en kunngjøring fra pave Frans i ettermiddag. Der ble de opplyst om at paven hadde underskrevet de nødvendige papirene som helligkårer to av hans forgjengere, Johannes XXIII og Johannes Paul II.

Særlig nyheten om helgenstatusen til den populære Johannes Paul II forventes å spre mye glede blant troende katolikker verden over. Den polske paven døde i april 2005 i en alder av 85 år. Da hadde han sittet i pavestolen i 26 år, noe som utgjorde det nest lengste pontifikatet i den katolske kirkehistorien. Med sine mange reiser verden rundt og sin synlige lidelse i de siste årene på pavestolen, fikk konservative Johannes Paul II svært mange trofaste tilhengere verden over.

Men popularitet alene er ikke nok for å kanoniseres (helligkåres) i Den katolske kirken. Det krever en lengre prosess, der Vatikanet etterforsker angivelige undere som kandidaten skal ha utført. Blir ett mirakel anerkjent, må personen først saligkåres, gjennom en såkalt beatifikasjon. Etter en saligkåring, kreves det at Vatikanet, gjennom paven personlig, anerkjenner nok et under før personen eventuelt kan erklæres helgen.

Johannes Paul II ble saligkåret nærmest på rekordtid av hans etterfølger, pave Benedikt XVI, i mai 2011. Benedikt anerkjente et angivelig mirakel, der forgjengeren skal ha helbredet en nonne fra Parkinsons sykdom.

Det andre underet lot imidlertid vente på seg. Pavekirkens etterforskere konsentrerte seg dermed om et angivelig under som skjedde i Costa Rica den 1. mai 2011, dagen for den avdøde pavens saliggjøring. Der ble en kvinne, på mirakuløst vis, kurert for en hjerneskade. Pave Frans anerkjente dette mirakelet i dag som bevis for at Johannes Paul II var en helgen.

Også reformatoren Johannes XXIII helligkåres
Også helligkåringen av reformatorpaven Johannes XXIII viste seg å være basert på et uvanlig grunnlag. Johannes XXIII var svært viktig i moderniseringen av Den katolske kirke, og han var den drivende kraften bak Andre Vatikankonsil, som ble vedtatt i 1965, to år etter hans død.

Prosessen med å undersøke vilkårene for saliggjøring av den den gang svært populære Johannes XXIII begynte straks etter hans død. Men det skulle ta nesten 40 år før Vatikanets etterforskere kunne bli enige om et mirakel som kunne anerkjennes, nemlig helbredelsen av en italiensk nonne med kreft i magesekken. Reformpaven ble endelig saligkåret av Johannes Paul II i år 2000.

Siden dette, har pavekirkens etterforskere ikke klart å finne flere mirakler som kan tilskrives Johannes XXIII. Dermed fikk det bli med ett, bestemte pave Frans i dag, da han helligkåret den populære reformpaven.

Vatikanets pressesjef Federico Lombardi bekreftet i dag at denne fremgangsmåten var "en noe uvanlig gest", men at paven hadde anledning til å kanonisere forgjengeren på bakgrunn av kun ett under. Lombardi understreket at Vatikanets teologer i alle fall er i ferd med å diskutere om det virkelig kan være nødvendig å ha utført flere enn ett mirakel for å anerkjennes som helgen.

Helligkåringen av to tidligere paver samtidig kan oppfattes som politisk kløktig av den argentinske paven. De to forgjengerne representerer hver sin "politiske fløy" i den katolske verden. Mens Johannes XXIII foræres av kirkemedlemmer med reformønsker, er Johannes Paul II det store forbildet for mer konservative krefter.

Av redaksjonen

© Kureren