See also: » 27.03.2014 - Italias 109 provinser skal vingeklippes » 21.03.2014 - Venezia: 89 prosent ønsker løsrivelse fra Italia » 18.03.2014 - Venezia: Stor deltakelse i folkeavstemning om løsrivelse fra Italia » 12.03.2014 - Renzis første suksess: Italia får ny valglov og skattelette » 04.03.2014 - Italia: Opposisjonsleder Beppe Grillo dømt til fengsel » 28.02.2014 - Roma kun fem timer fra konkurs » 21.02.2014 - Folkeflertallet er mot Italias nye statsminister Renzi » 17.02.2014 - Matteo Renzi "kupper" seg til statsminister i Italia

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Sosialisten Pier Luigi Bersani på et valgkampmøte

© PD/Kureren

Debatt, Kureren, 21. februar 2013 - Europas ledere ser det slik: "To sirkusklovner truer med å ødelegge stabiliteten i Italia og dermed eurosonen dersom de vinner valget på søndag," men det vil de ikke si offentlig.

Sett fra Europa, er det ganske svart-hvitt foran valget i Italia på søndag og mandag. Det finnes to seriøse valg, og så finnes det to farlige valg. Sistnevnte er de såkalte "klovnene".

Den selverklærte klovnen er Beppe Grillo, en komiker som gjør politisk karriere ved å latterliggjøre alt og alle. Hans 5-stjernersbevegelse stiller til valget, og meningsmålingene gir ham store sjanser til å bli en ledende politisk kraft i det neste italienske parlamentet. Grillo, som ikke selv er kandidat, kan forvente mellom 15 og 25 prosent av stemmene og dermed bli leder av Italias nest eller tredje største parti.

Det vil si, parti og parti. 5-stjernersbevegelsen er ikke et demokratisk parti i ordets rette forstand, men heller en løs protestgruppe uten annet program enn hatet mot de etablerte partiene. Grillo kritiserer, med rette, korrupsjonen og sløsingen av offentlige midler, og blander dette med humoristiske, demagogiske personkarakteristikker. Grillo nekter stort sett å gi intervjuer og å opptre i radio og tv.

Flere andre politiske grupper har sett på 5-stjernersbevegelsen til Grillo som en utfordring til demokratiet i landet, da protestbevegelsen ikke har forpliktet seg til noe politisk program. Det er heller ikke ventet at Grillos bevegelse vil ønske delta i noen form for regjeringsplattform, og dermed innsnevres det demokratiske spillerommet i Italia.

Så er det Silvio Berlusconi, som neppe ville tolerere betegnelsen "klovn", men som betegnes slik av en nesten unison europeisk presse. Men også av europeiske politikere når mikrofonen er skrudd av. Berlusconi er mest kjent som "Mr Bunga-bunga" etter sine skamløse fester med unge prostituerte, men

Silvio Berlusconis valgkampanje fremstiller Mario Montis reformer som et diktat fra Angela Merkel

© Forza Silvio/Kureren

også som politikeren som ødela Italias økonomi og økonomiske moralbegreper.

Etter at Berlusconi måtte gå av etter et enormt press på den italienske økonomien, var det knapt noen som trodde at politklovnen noensinne igjen kunne få en politisk fremtid. Men Berlusconi er annerledes. Da enda en rettssak tvang ham opp i et hjørne, og kun immuniteten som senator eller regjeringssjef kunne redde ham, la han seg ut på nok et comeback.

Berlusconi eier store deler av italiensk presse, særlig de populære tv-mediene. Dette gir ham enorme fortrinn. Videre har han en frelserstatus blant sine politiske blodfans. En velgergruppe på rundt 15 prosent støtter ham i tykt og tynt, samme hva han står anklaget for.

Men Berlusconi har også klart å vise politisk kløkt i valgkampen.

Han har pekt på at italienere flest har det dårligere nå, under teknokraten Mario Monti, enn da ha ble tvunget til å gå av. Noe som er riktig. Mens motstandere i Italia og utenfor vil si at dette nettopp skyldes at Monti måtte rydde opp etter kaoset Berlusconi hadde etterlatt seg, kan Berlusconi enkelt hevde at oppskriften til Monti har vært feil. Og verre enn det: Monti har bøyd av for "diktatet" fra Angela Merkels Tyskland, mens Berlusconi "aldri" ville ha gjort det samme og heller handlet etter italienernes interesser.

Videre har han gitt valgløfter som appellerer til en stor gruppe velgere. For det første vil han avskaffe og til og med tilbakebetale formueskatten som Monti-regjeringen har innført. Dessuten vil han gi enda et amnesti for skattesnusk. Store grupper godt voksne velgere i Italia vil nyte godt av dette.

Berlusconi har da også klatret sterkt på meningsmålingene. I

Finlands stasminister og Litauens president ler av/med Italias daværende statsminister Sivio Berlusconi på et EU toppmøte i 2011

© Rådet for Den Europeiske Union/Kureren

hele år har partikoalisjonen hans ligget på mellom 26 og 32 prosent av stemmene, og lå slik sett an til å bli den nest største gruppen i det italienske parlamentet. Men de siste meningsmålingene har sett Berlusconi puste i nakken på det ledende sosialistpartiet og kunne konkurrere om førsteplassen.

Og førsteplassen i valget er mye verdt. Den gir nemlig automatisk minst 54 prosent av setene i underhuset i det italienske parlamentet. Det gjelder andre regler for senatet, som underhuset er nødt til å samarbeide med dersom det skal få gjennomført noe.

"De seriøse"
Det partiet som hele tiden har ligget an til å vinne valget er sosialistene og deres statsministerkandidat Pier Luigi Bersani. Barsanis partikoalisjon har ligget på mellom 30 og 40 prosent av stemmene på meningsmålingene i hele år, men har snevret inn distansen til Berlusconis koalisjon like før helgens valg.

Sosialistene blir internasjonalt ansett som "det mindre ondet", men som et seriøst alternativ til å ta over styringen i økonomisk ustabile Italia.

Bersani er kjent som pragmatiker. Han har lovet å følge Montis reformkurs, selv om han ønsker å ta større sosiale hensyn. Bersani kan sis å stå på linje med Frankrikes François Hollande, men på lett kollisjonskurs med Merkels Tyskland. Under Bersani blir det trolig mindre sparing på sosiale utgifter, men like tøff forfølgelse av skattesnytere.

Topplederne i Europa håper likevel fortsatt på en annen, nemlig "selve redningsmannen" Mario Monti, som kandiderer for en koalisjon av liberalkonservative partier. Monti, slik er mantraet i resten av Europa, fører en "ansvarlig" reformpolitikk og er den beste garantisten for å få I

Italias statsminister Mario Monti

© EC/Kureren

talia økonomisk og moralsk på fote igjen. Monti våger å gjennomføre en tøff sparepolitikk, men også å utfordre den utsklidde skattemoralen i landet.

Men etter over ett år med professor Monti ved makten, er italienere flest ikke like imponert som hans statslederkollegaer og internasjonale finansmarkeder. Politikken blir i stor grad sett på som for usosial. Montis liste har kun ligget på mellom 12 og 15 prosent av stemmene på meningsmålingene så langt.

Og stemmer meningsmålingene, vil Europas politikere være fornøyd med det de kaller det nest beste valget or Italia. Det er en regjering Barsani, som har flertall i underhuset, men likevel må inngå en koalisjon med Montis liste for også å ha flertal samlet i senatet.

Men det er mange skjær i sjøen for at dette regnestykket skal gå opp. Et flertall i senatet bestemmes i stor grad av hvilket flertall som er i de forskjellige regionene, og der har Berlusconis støttespillere gode sjanser til å forhindre et Barsani-Monti-flertall.

Videre er rundt en tredel av italienerne ubestemte foran valget på søndag og mandag. Det kan slå ut alle veier. Mens Berlusconi har størst appell blant de eldre, kan Grillo kapre et flertall av de ubestemte yngre. Monti og Bersani ser derimot ut til å ha et mindre potensial blant de ubestemte. Mye kommer derfor an på valgdeltakelsen.

Og det er mye som bestemmes for Europa i helgens italienske valg. Vinner "klovnene" flertall, vil eurokrisen melde seg igjen raskere og sterkere enn ellers. Vinner "de seriøse", kan Europa kanskje klare å fortsette veien ut av eurokrisen. Og hvilken pris italienerne vil måtte betale for noen av disse alternativene står skrevet i sanden.

Av

© Kureren