Brasil |
 |
Det er stemningsfullt på uteserveringene i Arco do Teles, Rio de Janeiro |
| © Pedro Kirilos/Riotur/Kureren |
Men dette er bare begynnelsen. I 2014 blir Rio en av hovedskueplassene for fotball-VM, og finalekampen skal selvsagt spilles på fotballstadionet Maracanã i byen. Og den store "grand finale" er i 2016. Da skal Rio de Janeiro, som første by i Sør-Amerika overhodet, arrangere de olympiske sommerlekene, verdens største og viktigste idrettsarrangement.
Det er bare naturlig at alle disse storarrangementene, sammen med den gode økonomiske utviklingen Brasil som helhet nyter godt av, begynner å generere store endringer i utseendet til millionbyen. Nye forlengelser av metrolinjene forbinder nye bydeler til nettet og sentrum. Og utbyggingen av "TransCarioca", et transportsystem av ekspressbusser, gir rask og enkel adgang til den internasjonale flyplassen Galeão og andre bynære områder som hittil var vanskelig tilgjengelige.
Mer trygghet for cariocaene
Men om det er én politisk styrt endring som mest har påvirket dagliglivet til cariocaene - slik befolkningen i Rio de Janeiro betegner seg selv - er det kanskje først og fremst sikkerhetspolitikken. På tross av fortatt høy kriminalitet i Rio, har nemlig sikkerheten for vanlige borgere bedret seg merkbart.
Rio de Janeiro er allerede internasjonalt kjent som en spektakulært vakker by, og er det mest besøkte reisemålet på den sørlige halvkule. B
 |
Kristusstatuen på fjelltoppen Corcovado i Rio er fortsatt en av byens store turistmagneter |
| © Pedro Kirilos/Riotur/Kureren |
Heldigvis har situasjonen bedret seg merkbart etter at myndighetene beordret "gjenerobringen" og opprydningen i favelaene, slumområdene. Tung politiinnsats har lyktes i å frarøve narkobandene kontrollen over disse fattige samfunnene, som nå også er blitt tryggere for befolkningen som bor der og i nabobydelene.
Og etter opprydningen i favelaene har også sikkerheten i bykjernen begynt å bedre seg merkbart, til befolkningens store glede. Det er derfor ikke rart at den opprinnelig omstridte harde sikkerhetspolitikken er blitt svært populær i byen, sammen med regionens guvernør Sérgio Cabral og Rios ordfører Eduardo Paes.
Boligprisene stiger til værs
Denne økte sikkerheten, sammen med byens evige tiltrekningskraft på mennesker fra hele verden og den økonomiske veksten i Brasil har i de siste årene ført til en radikal vekst i eiendomsmarkedet i millionbyen Rio. Nå begynner kvadratmeterprisen i regionen Zona Sur (Sør-Rio), som innbefatter de populære og kjente bydelene Copacabana, Ipanema, Lagoa, Leblon og Leme, samt Urca under Sukkertoppen, å nå nivåer som bare finnes i store hovedsteder i den utviklede verden.
Ifølge en undersøkelse gjort av det amerikanske magasinet 'Forbes' steg boligprisene med 4 prosent globalt sett i 2012. Men i Rio steg prisene
 |
Utbygginger og utbedringer: Rios ordfører Eduardo Paes viser frem den nye kabelbanen |
| © Eduardo Paes/Facebook/Kureren |
Prisene påvirkes selvsagt også av at de 6,5 millioner cariocaene begynner å få det trangt om plassen. Geografien som gir Rio sitt billedskjønne omriss betyr også at byen er inneklemt mellom havet, laguner og fjelltopper, noe som sterkt begrenser utviklingsmulighetene. Med andre ord har byen ingen retning den kan vokse i, unntatt i høyden.
Og nå har det kommet en ny faktor som driver eiendomsprisene opp: oljen. Det er funnet store oljereserver under havbunnen utenfor delstaten Rio de Janeiro. Byen opplever derfor store investeringer fra verdens offshoreindustri, som setter opp nye kontorer og komplekser i byen og som søker førsteklasses boliger til sine importerte managere. Hele bydeler blir påvirket av dette, med økte boligpriser og flyttestrømmer som konsekvens.
For flere og flere cariocaer begynner prisen for å leie eller kjøpe bolig derfor å bli et reelt hinder. Og man hørere oftere og oftere sammenlikningen med New Yorks Manhattan, der bare de mest kjøpesterke klarer å få innpass, mens arbeiderklassen henvises til bydeler som Queens, Long Island eller Brooklyn.
I Sør-Rio er det Manhattan-tilstander.
Det er her de vakreste strendene ligger, sammen med de triveligste restaurantene og hotellene, hvor de offentlige og private tjenestene har en høy kvalitet og der kriminaliteten ikke lenger er et stort problem.
Det er det nye Manhattan. Det å bo her er blitt et privilegium, noe som kun tilfaller de få.
 |
Tidligere president Lula da Silva frontet kampanjen for at Rio skulle få sommer-OL i 2016 |
| © Antonio Cruz/Agência Brasil/Kureren |
Et blaff eller en varig endring?
Men hva skjer etter OL? Vil denne boomen kunne fortsette inn i det uendelige?
Lekene i 2016 er det siste storarrangementet i en lang rekke. De blir klimakset. Og når de er over, forventer befolkningen i Rio at cariocalivsstilen vil vende tilbake til normalen, uten den store internasjonale oppmerksomheten.
Men det er også mange i Rio som spør seg om alle fremskrittene man har sett vil være bærekraftige etter at verdens oppmerksomhet er borte fra Rio og politikerne ikke lenger er nødt til å satse ekstra stort på byen.
Frykten er ikke først og fremst at boblen kan sprekke og at økonomiske nedgangstider kan ramme byen. Denne tanken er ikke utbredt i vitale Rio. Befolkningen frykter derimot at politikere og politi vil bli slappere når det kommer til å sikre tryggheten i byen, og at narkobandene kan gjenvinne kontrollen.
Det er ikke lenge siden en enslig narkoboss hadde nok makt til å stenge hele forretningsvesenet i byen og spre panikkangst i befolkningen. For få år siden hadde bymyndighetene ikke noen som helst kontroll over større deler av byen, selv innenfor dagens boomområde i Sør-Rio, som ble "regjert" av narkobossene.
Og dersom seieren over narkobandene viser seg å ikke være varig, vil det ikke være rart om dette også fikk innflytelse over eiendomsprisene i byen. De kan fort synke igjen dersom usikkerheten brer seg. Og den økonomiske veksten i Brasil er heller ikke en garantert faktor i årene som kommer.
Og etter OL i 2016 vil man raskt se om manhattaniseringen av Rio har vært en midlertidig konjunkturbølge, eller om Brasil og Rio denne gangen virkelig har gått gjennom en langtrekkende og varig strukturell endring.
Av Santiago Pérez, i Rio de Janeiro
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.