See also: » 01.04.2014 - Ebola når Guineas hovedstad: "En epidemi uten sidestykke" » 01.04.2014 - Canadas inuitter jevnlig utsatt for sult » 25.03.2014 - Frykt i Vest-Afrika etter ebolautbrudd i Guinea » 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim? » 01.03.2014 - Norske elver blir stadig renere » 25.02.2014 - 2300 år gammel landsby oppdaget i Israel » 29.10.2013 - Ny delfinart funnet utenfor Australia » 13.02.2013 - Klimaendringer ga større artsmangfold i Australia

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Denne 4,4 milliarder år gamle zirkonprøven er bare to hårstrå tykk

© John Valley/Kureren

Kureren, 24. februar 2014 - Eldre materialer er det knapt mulig å finne på jorden, som selv ble dannet for kun 4,65 milliarder år siden. Og zirkonmineralet fra Vest-Australia viser at det ikke tok lang tid før planeten vår ble skapt til den kjølnet av og ble egnet for liv.

Edelsteinen av mineralet zirkon, som ble funnet ved en avsidesliggende sauegård vest i Australia, er bare så tykk som et par-tre hårstrå. Likevel er den en sensasjon. Det er det eldste sporet fra jorden faste overflate som noensinne er funnet.

Forskere fra det amerikanske Universitetet i Wisconsin har ledet arbeidet med å analysere den eldgamle steinen. Ved hjelp av to forkjellige metoder har de klart å datere zirkonet til å være 4,4 milliarder år gammel. I tillegg sier det lille steinfragmentet fra jordens urtid mye om hvordan forholdene var på kloden kun 160 millioner år etter at planeten begynte å forme seg.

Den svært godt dokumenterte dateringen av zirkonet er, ifølge professor John Valley, en god indikator på at de rådende teoriene om jordens eldste periode er riktige.

"Jordskorpen størknet raskt, livet begynte tidlig"
Disse teoriene tilsier at det meste av massen som utgjør dagens jordklode var blitt samlet i en ildkule for 4,56 milliarder år siden. Kort tid etter begynte materien å lagdele seg, med tungmetallene i kjernen. Deretter kolliderte et himmellegeme på størrelse med Mars med jorden og løsrev det som nå er månen fra de jordens ytre lag.

Kort tid deretter begynte de ytre lagene av jorden å størkne og danne jordskorpen. Zirkonet fra Australia er fra den tiden den aller første jordskorpen ble dannet. Først rundt 100 millioner år senere er det bevis for at det eksisterte hav på jorden, og noen hundre millioner år senere antar man at det aller første livet på planeten ble dannet.

"Dette bekrefter synet vårt på hvordan jorden kjølnet raskt og ble beboelig," kommenterer Valley. Den amerikanske geologen har i en årrekke studert ugamle zirkonsteiner, og de eldste av disse er funnet i det australske grunnfjellet. Arbeidet til Valley har vært grunnleggende for å forstå de geologiske prosessene i den eldste

Grunnfjellet i Jack Hills vest i Australia er blant de eldste i verden

© Nelson Eby/UMASS/Kureren

tidsperioden av planeten vår. "Dette kan også hjelpe oss til å forstå hvordan andre beboelige planeter vil dannes," legger Valley til.

Den nye studien, som ble publisert i fagtidsskriftet Nature Geoscience på søndag, styrker ifølge Valley "teorien om en jord som kjølnet raskt". Ifølge den teorien, ble temperaturen på jordoverflaten raskt lav nok til at flytende vann kunne samles, etter hvert i hav, og at dermed hydrosfæren kunne dannes. Dette skjedde kun kort tid etter at jorden var et hav av flytende magma. "Funnene styrker vår konklusjon om at jorden hadde en hydrosfære for allerede 4,3 millioner år siden," og at dermed livet oppsto kort tid etter, ifølge Valley.

De eldste håndfaste bevisene på at livet hadde oppstått er sedimenter som er rundt 3,8 milliarder år gamle, der isotopene i bergarten avslører at det dreier seg om urgammelt organisk materiale. De aller eldste sporene etter liv er vanskelige å finne, da det kun dreier seg om avanserte molekyler, altså ikke engang encellede vesener.

De eldste virkelige fossilene - altså "avtrykk" - som er funnet er fra bakteriekolonier, kalt stromatolitter, som er 3,4 milliarder år gamle. Disse koloniene dannet for øvrig med tiden oksygenet i atmosfæren, som etter hvert muliggjorde andre livsformer.

Påvisningen av at jorden kjølnet såpass tidlig, og at det trolig var fuktige forhold på planeten allerede for 4,3 milliarder år siden, gjør at man kan utvide søket etter liv til omtrent denne perioden.

Dateringen av det urgamle zirkonet er svært sikker. Den går ned på atomnivå. Blyatomer har klumpet seg sammen i klustere på hver 50 stykker i krystallen. Disse atomene fungerer, ifølge forskerne, "som en klokke". Man kan lese av alderen på isotopene til blyatomene, men også forutsi antall atomer i hver kluster. Begge metodene ledet til samme konklusjon: En alder på 4,4 milliarder år.

Av redaksjonen

© Kureren