See also: » 11.02.2014 - FrP, og høyreekstreme i EU, vil ha avstemninger om innvandring » 17.01.2014 - Ny forskning: "EØS-avtalen truer demokratiet" » 08.01.2014 - Nå er den afrikanske øya Mayotte del av EU » 03.01.2014 - Nye angrep på FrP i internasjonal presse » 12.12.2013 - EU-domstolen forkaster trolig datalagringsdirektivet » 14.11.2013 - Europas høyreekstreme partier forbereder samling » 30.10.2013 - Malta: "Kutt EU-bistanden til utvandrerlandene" » 24.10.2013 - Sverigedemokraterna allierer seg med Nasjonal Front

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Mulig konservativ kompromisskandidat? Luxemburgs nylig avgåtte statsminister Jean-Claude Juncker

© EU/Kureren

Kureren, 29. januar 2014 - Når EU-borgerne i år velger sitt nye parlament, vil de for første gang også få innflytelse over hvem som blir EU-kommisjonens neste president, etter José Manuel Barroso. For sosialdemokratene er tyske Martin Schulz allerede klar, men i den konservative leiren strides man om toppkandidaten.

Parlamentspresident Martin Schulz var blant dem som reiste til Oslo for å motta Nobels fredspris på vegne av EU, og han er et av de få genuint kjente og markante fjesene fra EU-maskineriet i Brussel. Derfor leder han også valgkampen for Europas sosialdemokrater i år.

For første gang utnevner de europeiske partisammenslutningene nemlig toppkandidater på EU-nivå før valget i mai i år. Riktignok kan velgerne kun stemme på lister med nasjonale kandidater, ikke ulikt listene på fylkesnivå i Norge, men med en EU-presidentkandidat som er utpekt på forhånd.

Det er Lisboa-traktaten som nå for første gang gjør seg gjeldende i et Europa-valg. Traktaten forutsetter fortsatt at det er de europeiske regjeringssjefene som utnevner presidenten i EU-kommisjonen, men den krever også at resultatene fra EU-valget skal "hensyntas". Dessuten må lederen for kommisjonen velges av et flertall av EU-parlamentet, som har forpliktet seg til å la valgresultatet være utslagsgivende.

Dermed blir etterfølgeren av den konservative portugiseren Barroso et valgkamptema i Europa, og det er først og fremst de to største politiske grupperingene på kontinentet som har størst utsikt til å erobre posten som president i EU-kommisjonen. Den største grupperingen er Det europeiske folkepartiet, en sammenslåing av nasjonale konservative partier som CDU i Tyskland og Moderaterne i Sverige. Den nest største gruppen er sosialdemokratene.

Og Europas sosialdemokrater har allerede bestemt seg for Schulz som sin toppkandidat. 58-åringen fra Aachen vest i Tyskland er tidligere bokhandler, og han snakker fransk og engelsk i tillegg til tysk. Schulz har, som få EU-politikere, maktet å gjøre seg bemerket i den politiske debatten og i internasjonale medier, og starter nå valgkampen for sosialdemokratene i hele EU-området.

Valgkampen har så smått begynt
Temaene til Schulz og hans europeiske sosialdemokrater burde ha en viss appell, dersom EU-borgerne denne gangen gidder å ta i bruk stemmeretten sin. Schulz vil ha en oppmykning av den rigide sparepolitikken i Europa og en større innsats f

De grønnes to toppkandidater ved Europa-valget, "Ska" Keller og José Bové, ble kunngjort i dag

© The Greens-EFA/Kureren

or å skape arbeidsplasser og sikre nye investeringer. Det kan slå an i sør. Men han går ikke inn for at eurolandene skal garantere for hverandres statsgjeld, som er et premiss for å være valgbar i nord.

Men dette er heller ikke et budskap med en spiss, som mange velgere i Europa nå ser etter. Schulz står derfor allerede i skuddlinjen for alliansen av Europas venstresosialister. De har valgt den greske opposisjonslederen Alexis Tsipras fra venstrepartiet Syriza til sin toppkandidat. Tsipras kritiserer Schulz for å være i lomma på Tysklands forbundskansler Angela Merkel og for å ville videreføre den antisosiale sparepolitikken.

Europas liberale partier enet seg for sin del om sine kandidater i forrige uke, og valgte å gå til valget med to listetopper. Disse er den tidligere belgiske statsministeren Guy Verhofstadt, ved siden av finnen Olli Rehn, for tiden EUs valutakommissær og den eneste nordiske toppkandidaten ved valget. Dobbeltledelsen gjenspeiler en splittelse hos Europas liberale, der Verhofstadt står for en fordypet økonomisk union med felles gjeldsansvar, mens Rehn står for en videreføring av den tøffe sparepolitikken.

Også Europas grønne partier kastet seg i dag ut i valgkampen. Etter en lang valgprosess, som utelukkende har foregått online, presenterte De grønne i dag sine to toppkandidater til Europa-valget. Det er den 32-årige tyske studenten Franziska "Ska" Keller og den 60-årige franske aksjonisten José Bové. Sistnevnte er mest kjent for en protestaksjon der han ødela en lokal McDonalds-restaurant med en traktor.

Rot på konservativ side
Og mens de fleste andre partigrupperingene allerede så smått har startet valgkampen, synes Det europeiske folkepartiet fortsatt håpløst splittet i sin søken etter en toppkandidat. De konservative har imidlertid indikert at de vil nominere en kandidat i løpet av mars, kun to måneder før valget.

Flere kandidater til å lede de konservative har allerede meldt seg på eller er blitt presentert som mulige etterfølgere etter Barroso. Først i rekken er Luxemburgs nylig avgåtte statsminister Jea

EU-kommisjonens president José Manuel Barroso (v) utfordres av Martin Schulz

© Rådet for Den Europeiske Union/Kureren

n-Claude Juncker, fulgt av Pengefondets franske leder Christine Lagarde, statsministeren i Irland Enda Kenny, samt Polens statsminister Donald Tusk.

Men, som den tyske avisen Die Zeit treffende oppsummerer, er det en hake ved alle disse prominente konservative kandidatene. "Den første er ikke lenger den yngste, den andre er vanskelig å selge inn i kriselandene i Europa, den tredje snakker kun engelsk, og den fjerde gjør ikke det engang."

Bak de forskjellige "nomineringene" ligger det også en maktkamp mellom medlemslandene i EU. Juncker (59) fra Luxemburg, som allerede har annonsert at han ønsker å bli EU-kommisjonens neste president, kunne normalt være en typisk kompromisskandidat, men skal ikke ha klart å ha samlet mye støtte enda. Men Juncker, en god retoriker, har sterke kort på hånden dersom de nasjonale partiene ikke klarer å enes om en annen kandidat.

IMF-leder Lagarde (58) sies å være Merkels favorittkandidat og kan trolig i alle fall regne med støtte fra Frankrike og flere nordeuropeiske land. Lagarde selv ville i dag ikke uttale seg om sitt mulige kandidatur. "Dette er ikke i mitt fokus i dag," kommenterte hun til pressen under en boklansering i Brussel i dag. Og at det råder stor usikkerhet om Lagardes kandidatur, blir også understreket av at franske Michel Barnier også nylig har lansert sitt kandidatur som de konservatives toppkandidat.

Den som til slutt blir de konservatives toppkandidat vil også ha størst sjanse til å overta for Barroso, når han forlater sin post etter to perioder som "EU-president" til høsten. De konservative forventes nemlig igjen å bli det største partiet i det neste EU-parlamentet, selv om de neppe vil få flertall alene.

Men en valgseier er ikke i seg selv nok for å sikre flertall for en av kandidatene i parlamentet. Det er for eksempel ikke utelukket at representantene fra ett land, for eksempel Tyskland, samler seg om en kandidat fra sitt land (Schulz), eller at valget av en ny president for EU-kommisjonen skjer som resultat av en hestehandel. Det var nemlig slik at Schulz ble parlamentspresident i 2012.

Av redaksjonen

© Kureren