 Paret Baba (22) og Baidy (24) flyktet fra homofobe Senegal til Marokko, og derfra søker de asyl i Europa og USA © COLEGAS/KurerenEU-domstol sier homoseksualitet er asylgrunnlag
Saksøkerne fra Uganda, Sierra Leone og Senegal gikk bare under navnene "X", "Y" og "Z" i retten i Luxemburg. De ville ikke gjenkjennes dersom de tapte saken og dermed bli tvangsreturnert fra Nederland. Homoseksualitet er forbudt ved lov men også svært tabu i de tre afrikanske landene.
"Det er ubestridt, at en persons seksuelle orientering utgjør et karakteristisk trekk, som er så grunnleggende for personens identitet, at vedkommende ikke bør tvinges til å gi avkall på dette," heter det videre klart og utvetydig i kjennelsen. Diskriminering er relativt Derimot var det mindre klart mot hvilke former for diskriminering homoseksuelle hadde rett til å beskyttes mot, i henhold til samme konvensjon. Når det gjaldt "retten til respekt for privatliv og familieliv," for eksempel, mente domstolen at dette ikke var en såpass "grunnleggende menneskerett" at brudd på dette ville gi rett til beskyttelse. Homofile som nektes å stifte familie i hjemlandet kan derfor ikke bruke dette som grunnlag for å søke asyl. Heller ikke et forbud mot sex mellom likekjønnede var et grovt nok menneskerettsbrudd. "En lovgivning der homoseksuelle handlinger er straffbare kan ikke i seg selv anses å berøre søkeren så vesentlig" at det gir grunnlag for asyl, heter det i kjennelsen. Ikke en gang at det nasjonale lovverket forutsetter bøter og fengselsstraffer for homoseksuelle er i seg selv nok for å få rett til asyl, heter det videre. Dette kommer an på hvordan lovforbudet håndheves i det enkelte landet, og det er denne praksisen europeiske asylbehandlere må ta hensyn til. For dersom hjemlandet til asylsøkeren faktisk setter mennesker i fengsel på grunn av "homoseksuelle handlinger", gir dette grunnlag for asyl, slik tilfellet var for "X, Y og Z" fra Uganda, Sierra Leone og Senegal. Det samme gjelder dersom myndighetene systematisk aksepterer voldshandlinger mot homoseksuelle, slik tilfellet er i blant a
Homoseksuelle kunne altså ikke oppfordres til å skjule sine "grunnleggende karakteristiske trekk," og dersom de forfølges for dette i samfunnet sitt, har de rett på asyl, konkluderer dommerne. Delseier for homoseksuelle asylsøkere Dommen var en full seier for de tre saksøkerne, men kun en delseier for homoseksuelle i land der det foregår systematisk diskriminering. Dommen åpner nemlig i stor grad opp for skjønn som innvandringsmyndighetene i de enkelte europeiske landene som omfattes av dommen står fritt til å tolke. I praksis betyr det at etater som UDI i hvert mottakerland må skaffe seg en grundig oversikt over hvordan homoseksuelle behandles i sine hjemland. Hva sier lovverket? Hvordan settes dette ut i praksis? Har homoseksuelle et rettsvern dersom de blir utsatt for overgrep? Eller oppmuntrer myndighetene til og med til overgrep? For homoseksuelle asylsøkerne fra land der situasjonen deres er mindre belyst, kan dette bety at det blir vanskelig å bevise beskyttelsesbehovet, hvor reelt det enn måtte være. Men for homoseksuelle asylsøkerne fra land der det er godt dokumentert at de lider under systematisk forfølgelse, vil asylsøknadene måtte gå enklere gjennom. Derfor feires også dommen i Luxemburg som et gjennombrudd i europeisk presse i dag. Men bare i Afrika er det 38 land der homoseksuelle handlinger er forbudt ved lov. Og i land som Sudan og Mauritania er det til og med dødsstraff for homofile. I Mauritanias tilfelle er dette en sovende lov fordi slike saker ikke har kommet opp i rettssystemet enda. Men kan man virkelig stole på dette? Kan man sende tilbake en homoseksuell asylsøker til Mauritania, der dødsstraffen er klar til å brukes når som helst? Det gir Luxemburg-dommen ingen gode svar på. Av Rainer Chr. Hennig © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.