See also: » 04.12.2013 - Bulgaria kan redde Berlusconis politiske fremtid » 04.09.2013 - Bulgarias protester: Politikerne kupper folket » 04.09.2013 - Storprotest skal blokkere parlamentet i Bulgaria » 19.06.2013 - Protestene i Bulgaria tar ingen ende » 13.05.2013 - Vanskelig å danne regjering etter valget i Bulgaria » 10.05.2013 - Jevnt foran helgens valg i Bulgaria » 20.02.2013 - Regjeringskrise i Bulgaria » 12.02.2013 - Bulgarsk-britisk ordkrig om innvandring

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Under press: Bulgarias statsminister Plamen Oresjarski

© EU/Kureren

Kureren, 23. oktober 2013 - Etter at Bulgaria plutselig ble konfrontert med en større flyktningstrøm fra Syria, er regjeringen blitt presset til å ta i bruk tøffe tiltak. Nå bygges det lukkede asylmottak for syrere, inkludert for dem med innvilget asyl. Samtidig reises det en mur langs grensen mot Tyrkia.

Asyldebatten har brutt løs i Bulgaria, et av Europas fattigste land. Og asylstrømmen til landet har ført til folkelige protester, trusler om en regjeringskrise og anklager om at regjeringen folkerettsstridig setter flyktninger i fengsel.

Nesten 7000 syrere har søkt om asyl i Bulgaria så langt i år, og bulgarsk politi anslår at dette i løpet av årets slutt vil ha økt til 11.000. Den lille kapasiteten landet har til å motta asylsøkere er allerede sprengt, og regjeringen i Sofia har bedt om hjelp fra EU til å takle innstrømningen.

Den venstreorienterte mindretallsregjeringen til statsminister Plamen Oresjarski har kommet under massivt press fra høyresiden om å hindre en større tilstrømning av syrere. Lederen for det høyreekstreme partiet Ataka, som er et støtteparti for Oresjarskis regjering i parlamentet, truet denne uken med å trekke sin støtte til regjeringen, dersom Oresjarski ikke setter en stopper for "islamiseringen" av Bulgaria.

Under trusselen om et mistillitsvotum anført av Ataka, som resten av opposisjonen trolig hadde støttet opp om, bestemte regjeringen seg for å stramme inn politikken overfor de syriske flyktningene. Og nå har regjeringen Oresjarski vedtatt at de nye asylmottakene som skal bygges i landet skal være lukkede.

Men de lukkede bostedene skal ikke kun gjelde for asylsøkere, ifølge den bulgarske avisen Sega. Også syrere som har fått innvilget asyl skal tvinges til å bli boende på lukkede mottak så fremt de ikke har jobb eller annen inntekt, ikke behersker det bulgarske språket eller "ikke er integrert".

Sega betegner mottakene som "fengsler". Ifølge avisen eksisterer det allerede to slike lukkede flyktningleire i Bulgaria, begge i nærheten av den tyrkiske grensen. Regjeringen har denne uken utplassert ekstra politistyrker for å "bevokte" leirene, ifølge innenriksdepartementet i Sofia.

Avisen Sega påpeker videre at den nye regjeringspolitikken vil bryte med internasjonale avtaler og forpliktelser, da personer som har fått innvilget asyl ifølge folkeretten skal nye godt av de samme rettighetene som landets øvrige innbyggere.

Men situasjonen for flyktninger i Bulgaria, som fortsatt ikke er del av Schengen-rommet, ble kritisert allerede før disse nye tiltakene. FNs høykommissær for flyktninger har påpekt at asylmottakene og -leirene i

Under press: Bulgarias innenriksminister Tsvetlin Jovtsjev

© MVR/Kureren

landet er i en "miserabel" standard, uten tilstrekkelige sanitæranlegg og grøntarealer. Bulgaria har heller ikke administrativ kapasitet til å behandle de mange asylsøknadene som nå kommer.

Bulgaria bygger mur mot Tyrkia
For en uke siden kunngjorde den bulgarske regjeringen at den nå ville sette i gang med å bygge en 30 kilometer lang mur langs den mest uoversiktlige delen av grensen mot Tyrkia, der de fleste syriske flyktingene strømmer inn i landet.

"Målet er ikke å stoppe flyktningene," understreket viseinnenriksminister Vasil Marinov til pressen. "Det er tvert imot å lede strømmen av folk mot Svilengrad, der arbeidsforholdene for grensepolitiet er mye bedre og samarbeidet med tyrkiske myndigheter er godt," la viseministeren til. Også for flyktningene var det bedre å komme inn i landet under ordnede forhold og presentere asylsøknaden sin ved grensen, utdypet Marinov.

Det er særlig den vestligste delen av grensen, i nærheten av trelandspunktet mellom Hellas, Tyrkia og Bulgaria, at politiet har registrert en større "lekkasje". Dette er et tynt befolket fjellområde, og det er her Marinov vil bygge den første muren mot den tyrkiske grensen. Marinov kunne ikke utelukke at muren vil kunne utvides.

Les mer om Europas første mur mot utenomverden i denne artikkelen: "Bulgaria vil bygge mur mot Tyrkia".

Innenriksminister Tsvetlin Jovtsjev kritiserte tidligere i høst EUs dobbeltmoral i forhold til Bulgaria. Jovtsjev bemerket at Bulgaria på den ene siden ikke fikk slippe inn i Schengen-samarbeidet, men på den andre siden ble presset til å forsvare EUs sørøstgrense mot Tyrkia.

I dag krever minister Jovtsjev at EU må sette i gang med å utarbeide en felles politikk i forhold til flyktningstrømmen som søreuropeiske land opplever. Dette måtte inkludere felles finansiering av kostnadene som ble påført landende som mottar flest flyktninger, men også mekanismer for å videresende noen av flyktningene til andre EU-land. "Vi risikerer å havne i en humanitær krise som kan få innflytelse på alle samfunnsområder," advarer Jovtsjev.

EU har denne uken lovt å hjelpe Bulgaria med ferske midler for å sikre grensen mot Tyrkia og å ta imot de syriske flyktningene i landet. Men det er ikke snakk om å videresende flyktningene til andre EU-land.

Av redaksjonen

© Kureren