See also:
» 05.03.2014 - Mest vold mot kvinner i Norden, minst i katolske land
» 04.02.2014 - Norge er versting i Europa på transpersoners rettigheter
» 12.12.2013 - Studie: "Midlertidige stillinger gir færre ansatte"
» 12.12.2013 - EU-domstolen forkaster trolig datalagringsdirektivet
» 03.12.2013 - Verdens korrupsjonskart bryter med fordommer
» 07.11.2013 - EU-domstol sier homoseksualitet er asylgrunnlag
» 18.10.2013 - Oslofolk blant Europas mest fornøyde med byen sin
» 14.10.2013 - "880.000 holdes som slaver i dagens Europa"











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Overlevende etter drukningstragedien ved Lampedusa føres i land på den italienske øya
© UNHCR/Kureren
Samfunn - Europa

Katastrofen ved Lampedusa gjør skam på Europa

Overlevende etter drukningstragedien tas i dag hånd om på Lampedusa

© UNHCR/Kureren
Kureren, 4. oktober 2013
- Det er ikke første gang en båt med afrikanske flyktninger havner i en tragedie, slik som gårsdagens katastrofe ved Lampedusa, der 300 kan ha mistet livet. Hver gang rystes Europa av skamfølelse, og nå er det røster i EU som krever en ny europeisk asylpolitikk.

"Asylsøkernes død er en gjentakende tragedie og en vedvarende skam for Europa," fastslår Judith Sunderland fra menneskerettsgruppen Human Rights Watch (HRW). Hun er ikke den eneste som i dag krever endringer i den europeiske asylpolitikken.

"Døden til så mange burde sjokkere samvittigheten til alle i Europa, blant dem europeiske ledere," legger Sunderland til. "Altfor lenge har EUs grensekontroll, inkludert overvåkningen av EUs maritime grenser, kun vært preget av å hindre adgang fremfor å redde liv. Dette må endres," krever hun.

Også pave Frans hevet pekefingeren i dag og advarte mot en "globalisering av likegyldigheten" og sa at tragedien i Lampedusa kun var en "skam" for Europa. Nå måtte "alle krefter forene seg for å unngå at slike tragedier skal kunne gjenta seg," forlangte han.

Tragedien utenfor den italienske øya Lampedusa er det andre forliset av en båt med flyktninger på kun én uke. På mandag forulykket også en båt med eritreiske flyktninger utenfor Ragusa på Sicilia, og anslagsvis 13 asylsøkere mistet livet da menneskesmuglere tvang dem til å hoppe over bord.

Det er derfor mange røster i Europa i dag som ser den forferdelige ulykken ved Lampedusa som del av en systemsvikt i den europeiske innvandringspolitikken, som også Norge er en del av gjennom Schengen-samarbeidet.

Ifølge HRW var det 1.500 asylsøkere som ble drept da de prøvde å krysse Middelhavet for å søke en fremtid i Europa i 2011, året da Den arabiske våren feide over Nord-Afrika. Men også i 2012 var det minst 500 personer som mistet livet på denne tragiske måten. Med gårsdagens tragedie ved Lampedusa ser tallet for 2013 å bli like høyt.

Rolf Vestvik fra Flyktninghjelpen minner om at bakgrunnen for dette til dels er at "europeiske land har strammet kraftig inn på asylpolitikken og innført en rekke tiltak for å hindre at migranter skal klare å ta seg til Europa." Det er blant annet derfor at mange "tvinges ut på farlige reiser for å kunne søke asyl i Europa," sier Vestvik.

"Disse flyktningstrømmene må sees på som en internasjonal utfordring som man må jobbe sammen for å løse," legger Flyktninghjelpen til i en uttalelse i dag. "Europeiske land må ta et felles ansvar for de som flykter til Europa. Norge bør ta initiativ til internasjonal byrdedeling i denne situasjonen, og gå foran med et godt eksempel ved å selv ta i mot flere flyktninger."

Krav om ny europeisk byrdefordeling
Det synes også klart at belastningen på de søreuropeiske landene, som tar imot de fleste flyktningene fra Nord-Afrika og Midtøsten, nå begynner å bli for stor. Dette gjelder særlig Hellas, som knapt har ressurser til velferd til egen befolkning, men også Italia, der de fleste båtflyktningene ankommer.

Den italienske innenriksministeren, An

Cecilia Malmström, EUs innenrikskommissær

© Tim De Backer/Committee of the Regions/Kureren
gelino Alfano, som erklærte nasjonalsorg i Italia i dag, er blant de fremste målbærere for dette synet. "Vi hever i dag røsten overfor Europa for at Dublin-avtalen modifiseres, slik at ikke hele belastningen for den illegale innvandringen faller på inngangslandene," sier Alfano, ifølge avisen La Stampa.

Alfano sa i går at Brussel nå må begynne å se på Lampedusa "ikke bare som en italiensk grense, men en europeisk grense."

Møtt av en massiv kritikk mot EU- og Schengen-systemet i går og i dag, prøver talsmannen for innenrikskommisjonen i EU, Michele Cercone, nå å forsvare seg. "Hver gang vi har blitt kontaktet av et land som har bedt om hjelp for å få kontroll over grensene sine og ankomsten av flyktninger, så har vi svart innenfor grensene av ressursene og kompetansene våre," påpeker Cercone.

Men i praksis er det svært få medlemsland i EU og Schengen som vil godta en større belastning i forhold til å ta imot flyktninger. Det er kun Sverige og Tyskland som har signalisert en større vilje til en endret byrdefordeling, for eksempel i forbindelse med den store strømmen flyktninger fra Syria. Her er det ønske om en felles asylpolitikk der alle landene må ta sin del av byrden. Men resten av Europa har ikke vist noen interesse for dette.

Svensken Thomas Hammarberg er tidligere menneskerettskommisjonær i Europarådet. Hammarberg advarer i dag mot det han kaller "konkurransen nedover" mellom de europeiske statene, der det ene landet etter det andre "bevisst sender signaler om at innvandrerne er spesielt uvelkomne i akkurat dette landet."

Denne karusellen gjør det svært vanskelig for EU å finne frem til en bedre asylpolitikk der byrdene kan fordeles mer rettferdig, påpeker Hammarberg. Han fremhever videre at proporsjonene i sakskomplekset blåses opp i de nasjonale debattene, og at det ikke er slik at Europa overskylles av asylsøkere og innvandrere, i hvert fall ikke i forhold til landene som grenser opp mot konfliktområder.

Cecilia Malmström, EUs innenrikskommissær, uttalte i går at hun var "skremt" av tragedien ved Lampedusa. Men tiltakene den svenske EU-toppen annonserte viste seg stort sett å være mer av den samme politikken EU har ført overfor "illegale innvandrere" hittil.

EU må nå "doble innsatsen for å bekjempe menneskehandlerne som utnytter menneskelig fortvilelse," sa Malmström. Hun ønsket et forsterket overvåkningssamarbeid med landene i Nord-Afrika, og forsterket overvåkning av Europas maritime grenser.

Men, innrømmet Malmström, EU trengte nå også en større omlegging i innvandringspolitikken på europeisk nivå, "fordi det har vist seg at medlemsstatene ikke er i stand til å håndtere problemet alene," påpekte EU-toppen. Disse spørsmålene vil bli diskutert i Brussel neste uke, annonserte hun.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no