See also: » 03.04.2014 - Det går mot lavere kortgebyrer i Europa » 04.02.2014 - Danmark er europamester i kampen mot korrupsjon » 08.01.2014 - Nå er den afrikanske øya Mayotte del av EU » 04.12.2013 - 14 milliarder i EU-bot til storbankene » 03.12.2013 - Verdens korrupsjonskart bryter med fordommer » 21.11.2013 - Kina ønsker frihandelsavtale med EU » 08.11.2013 - Middelhavet snart tomt for fisk » 01.10.2013 - CO2-fangst er avlyst i Europa

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Bare til brydderi? 500-eurosedler

© Frank Schwichtenberg/GNU/Kureren

Kureren, 15. mai 2013 - EU vurderer endelig en slutt på myntene pålydende 1 og 2 cent som knapt har noen verdi. En rapport konkluderer at det er dyrere å fremstille myntene enn det de er verdt, og at myntene dermed bør avskaffes eller produseres billigere.

Allerede for ett år siden diskuterte EU-parlamentet om meningen med småmyntene i eurosystemet, som stort sett kun produserer irritasjon og økt vekt i bukselommen. Parlamentet var i utgangspunktet for å fjerne både 1-cent- og 2-centmynten, men anbefalte i først omgang EU-kommisjonen om å undersøke om det hadde noe for seg å fortsette å produsere de små kobbermyntene.

EUs valutakommissær Ollie Rehn dementerte den gang standhaftig at EU ville vurdere å fjerne småmyntene. Likevel ga han en ekspertgruppe i oppdrag å se på nytteverdien av eurocentmyntene. Gruppen spurte næringslivs- og forbrukerorganisasjoner, samt skattemyndigheter, myntprodusenter og sentralbankene om deres meninger.

Nå konkluder gruppen med at det koster mer enn det smaker å fortsette å produsere lommerusket, i hvert fall i sin nåværende form. Faktisk har produksjonen av de to småmyntene kostet 1,4 milliarder euro (10,5 milliarder kroner) mer enn det de er verdt siden de kom i omløp i 2002. Dette bør det bli en slutt på, mener ekspertene, og de berørte gruppene sa seg ikke uenige.

Det foreslås tre scenarier som alternativer til å beholde myntene slik de er i dag. Centmyntene kan lages av et billigere materiale slik at produksjonen ikke lenger går i underskudd. Alternativt kan de enten trekkes raskt ut av omløp eller man kunne simpelthen slutte å produsere dem og la dem forsvinne langsomt ut av markedet.

I høringene om småmyntenes fremtid var det særlig forbrukerne som var engstelige for konsekvensen av å fjerne dem. Men følelsene var blandet. På den ene siden hadde mange forbrukere et noe nostalgisk forhold til mynter av liten verdi og fryktet at prisene ville gå opp og inflasjonen øke dersom myntene ble fjernet. På den andre siden innrømmet mange at de så på myntene som verdiløse og unnlot å bruke dem, slik at de falt ut av verdikjeden og dermed utgjorde en ekstra utgift for sentralbankene.

Det er også forskjeller i hvilket forhold forbrukerne har til småmyntene i de forskjellige landene. Og det er særlig i Finnland at det er motstand mot myntene. Der har man enet seg om å angi priser i 5-cents-nominasjoner, og et flertall av butikkene i Finnland nekter nå å ta imot 1- og 2-cent-mynter. I Tyskland er bildet annerledes. Der oppgis for eksempel bensinprisene til og med i desimaler av en cent.

Men selv i tysk presse ble forslaget fra EU-kommisjonen om å vurdere å trekke småmyntene tilbake fra markedet tatt godt imot i dag. Mens landets seriøse aviser gikk inn for avskaffelsen, hadde den populistiske avisen 'Bild' en forbløffende nøytral dekning av saken. Og i en avstemning blant 'Bilds' lesere var 67 prosent for å fjerne småmyntene mens bare 33 prosent var imot.

Også valutakommissær Rehn uttaler seg nå positivt om å endre politikken overfor småmyntene, selv om han hevder å ikke ha tatt standpunkt i forhold til de tre alternativene. "Vi får se om vi kommer frem til en endelig anbefaling fra alle medlemslandene som vi kan bruke som grunnlag for et lovforslag."

Endringer i hvilke mynter som skal utstedes må godtas av alle medlemslandene i eurosonen. Og selv om denne prosessen kan være langvarig - Rehn ville ikke gå inn på noe tidsscenario - er nå i hvert fall EU-kommisjonen på gli i dette spørsmålet som har kommet opp jevnlig siden 2002.

Og eurolandene vil ikke være de første som fjerner småmynt. Skulle de fulgt Norges og Sveriges eksempel, burde EU også fjerne 5-cent-mynten. 1 eurocent er kun verdt 7,5 øre. Sveitserne fjernet også sin 1-cents-mynt i 2007. I år fulgte Canada, og fjernet 1-penny-mynten. Amerikanerne, derimot, tviholder på småcentene sine.

Også 500-euro-seddelen diskuteres
Den andre store diskusjonen om sedlene og myntene i euroland går om den anbefalte avskaffelsen av den største seddelen, pålydende 500 euro (3750 kroner). 500-euroseddelen er svært sjelden i bruk blant vanlige borgere og i vanlig varehandel. I mange land vil de fleste butikker nekte å ta den imot av sikkerhetsgrunner.

Det er Den europeiske sentralbank som har anbefalt at den store seddelen trekkes tilbake fra markedet. Grunnen er at den først og fremst er i bruk blant kriminelle og til hvitevasking og transport av penger med tvilsom opprinnelse. Det er samme grunn for at Norges Bank ikke trykker sedler pålydende mer enn 1000 kroner.

Men den europeiske sentralbanken i Frankfurt har fortsatt ikke fått gehør for anbefalingen sin, trolig fordi den legale prosessen med å fjerne seddelen, som går via EU-kommisjonen og alle medlemslandene, er for omstendelig.

Av redaksjonen

© Kureren