See also: » 17.03.2014 - Valgskred: Vučić blir Serbias nye sterke mann » 30.01.2014 - Nyvalg utskrevet i Serbia: Veien mot EU blir tema » 18.12.2013 - Serbia starter forhandlinger om EU-medlemskap i januar » 25.04.2013 - Serbisk knefall for ofrene i Srebrenica » 22.04.2013 - Serbia får forhandle om EU-medlemskap » 19.04.2013 - Historisk avtale mellom Serbia og Kosovo i havn » 04.04.2013 - Skal EU forvalte Nord-Kosovo? » 01.03.2013 - Serbia går inn for deling av Kosovo

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Metropolen Beograd gjør seg flott i påvente av å bli en EU-hovedstad

© Paradasos/Flickr/Kureren

Kureren, 21. januar 2014 - I dag startet de offisielle forhandlingene mellom Serbia og Brussel om fullverdig EU-medlemskap innen 2020. Men veien dit blir ikke lett, særlig på grunn av spørsmålet om Kosovo. Også det serbiske folket skal få si sin mening om medlemskapet i en avstemning.

Serbia er i dag kommet litt nærmere EU-medlemskap etter at forhandlingene om dette startet i Brussel i dag, med et møte mellom Serbias statsminister Ivica Dačić og EU-kommisjonens president José Manuel Durão Barroso.

Dette nye skrittet i EUs utvidelsesprosess ble mulig etter at stats- og regjeringssjefene i EU-toppmøtet i desember i fjor godkjente Serbia som søkerland. Der konkluderte de europeiske lederne at serberne hadde oppfylt de to viktigste betingelsene EU hadde pålagt regjeringen i Beograd for å starte forhandlingene.

Den første av disse betingelsene, og kanskje den vanskeligste, var å nå en samarbeidsavtale med det i praksis uavhengige Kosovo i april 2013. Ifølge avtalen, som ble nådd etter formidling av EUs utenrikskoordinator Catherine Ashton, ble de to sidene blant annet enige om å gi minoritetsretter for serberne i Nord-Kosovo.

Avtalen betydde ikke en serbisk anerkjennelse av Kosovo som en suveren stat - noe heller ikke enkelte EU-land som Spania har gjort - men den innebar en stor endring i måten Serbia vil behandle denne tidligere provinsen, som erklærte seg selv selvstendig i 2008. En full normalisering i forholdet mellom de to landene er derimot en av de 35 betingelsene Serbia må oppnå i løpet av medlemskapsforhandlingene.

Les mer om den viktige avtalen mellom Serbia og Kosovo i denne artikkelen: "Historisk avtale mellom Serbia og Kosovo i havn".

Serbias statsminister Dačić anerkjente at denne prosessen "ikke vil være lett," men han påpekte likevel at avtalen markerte "slutten på en svært vanskelig start" for Serbia. "Dette er begynnelsen på en ny vei som vil være vanskelig, men vi er forpliktet til å nå våre mål, og innen 2018 må vi oppfylle alle kravene EU har til oss."

Den andre betingelsen EU hadde pålagt Beograd for å starte forhandlingene, var at landet måtte arrestere krigsforbryterne den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia hadde etterlyst. Dette oppnådde Serbia allerede i juli 2011, med utleveringen av Goran Hadžić.

En lang prosess
I og med møtet mellom Dačić og Barroso i dag, anerkjenner Serbia den nye listen på 35 krav (eller "kapitler") som landet må arbeide seg gjennom før EU-kommisjonen kan anbefale et fullt medlemskap. I tillegg vil nabolandene som allerede er i EU tradisjonelt komme med noen tilleggskrav for å ikke legge ned veto mot medlemskapet.

Det har tatt lengre og lengre tid for søkerlandene å oppfylle de stadig strengere EU-kravene. Dette kommer til dels av at EU-samarbeidet blir stadig dypere og at det dermed er flere politikkområder og lovverk søkerlandene må tilpasse. Men det kommer også av en "opptakstrøtthet" i EU, særlig etter at mange hevder at Romania og Bulgaria slapp for lett inn i EU, uten å ha gjort nok for å bekjempe blant annet korrupsjonen i landet. Dermed er kravene blitt skjerpet.

Serbias mål er likevel å bli fullverdig EU-medlem før den nye budsjettperioden i EU starter i 2020. Dermed

Catherine Ashton passet på da Serbias statsminister Ivica Dacic underskrev avtalen mellom Serbia og Kosovo i april 2013

© Rådet for Den Europeiske Union/Kureren

håper man i Beograd å bli det tredje landet i det tidligere Jugoslavia, etter Slovenia og Kroatia, som blir en del av EU. Det trange tidsskjemaet grenser imidlertid opp mot det umulige. Kroatia, som ble EU-medlem i fjor sommer, startet de offisielle forhandlingene i 2005, noe som altså tok åtte år.

Før Serbia blir medlem, skal også det splittede serbiske folket godkjenne EU-medlemskapet i en folkeavstemning. Men på tross av at EU stiller svært mange krav som er kontroversielle i Serbia, sier Dačić at han er "overbevist" om at landet hans vil bli det 29. land i EU-klubben ved utgangen av årtiet.

Kosovo, den mest kompliserte saken
Akkurat som i prosessen for å bli anerkjent som søkerland, regner de fleste med at spørsmålet om Serbias forhold til Kosovo vil bli det tøffeste emnet i forhandlingsprosessen frem mot et medlemskap. Kosovo jobber nemlig også for et EU-medlemskap, noe Brussel ikke vil lukke døren for, og det er mange som antar at serberne vil måtte akseptere en anerkjennelse av Kosovo som selvstendig stat for å komme i mål.

Kosovo-spørsmålet vil i alle fall bli problematisk. Dersom Serbia blir EU-medlem før Kosovo - slik det ser ut til - vil nemlig grensen mellom de to bli EUs yttergrense, og da kan serberne vanskelig hevde at Kosovo er og forblir en serbisk provins.

Men dagens møter var i første omgang en feststemt markering av at Serbia nå er et offisielt søkerland og inne i den formelle medlemskapsprosessen.

"Vi lever i dag en strålende tid, der Serbias flagg bølger i vinden foran disse institusjonene," uttalte den serbiske statsministeren på en pressekonferanse, organisert av EUs utvidelseskommisjonær Stefan Füle og den greske utenriksministeren Evangelos Venizelos. Hellas innehar for tiden det roterende formannskapet i EU, og tilrettelegger derfor til dels forhandlingene.

"Vi jobber for å bedre levestandarden for innbyggerne våre, og vi trenger å gjøre mer arbeid i denne retningen," innrømmet Dačić, etter at også han erkjente at Kosovo-kapittelet kommer til å bli det vanskeligste i forhandlingsprosessen. Statsministeren møter nemlig stor motstand hjemme i Serbia i nettopp dette spørsmålet.

Men EU-medlemskapet til Serbia, et land med syv millioner mennesker, vil også bli vanskelig på de fleste områdene landet må fremvise resultater på, også på det økonomiske. Inntekten per innbygger i Serbia er mindre enn halvparten av det europeiske gjennomsnittet. Landet opererer med budsjettunderskudd som er uforenlige med EU-reglene om økonomistyring.

Og EU-medlemskapet ville bety slutten på handelsavtalene Serbia allerede har med Russland, sin største allierte og viktigste økonomiske støttespiller i de siste ti årene. Også handelsavtalene med de eksjugoslaviske nabolandene Bosnia og Makedonia må svekkes, mens vilkårene for handel med Kroatia og Slovenia igjen vil bedres.

Les mer om Serbias EU-forhandlinger i denne artikkelen: "Serbia starter forhandlinger om EU-medlemskap i januar".

Av redaksjonen

© Kureren