See also: » 17.03.2014 - Valgskred: Vučić blir Serbias nye sterke mann » 30.01.2014 - Nyvalg utskrevet i Serbia: Veien mot EU blir tema » 21.01.2014 - Serbia i gang med EU-historiens tøffeste medlemskapsprosess » 25.04.2013 - Serbisk knefall for ofrene i Srebrenica » 22.04.2013 - Serbia får forhandle om EU-medlemskap » 19.04.2013 - Historisk avtale mellom Serbia og Kosovo i havn » 04.04.2013 - Skal EU forvalte Nord-Kosovo? » 01.03.2013 - Serbia går inn for deling av Kosovo

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Tanja Mišcevic (v), den serbiske forhandlingslederen om EU-medlemskap, og EUs utvidelseskommisjonær Stefan Füle

© EC/Kureren

Kureren, 18. desember 2013 - Etter en lang prosses ga EUs utenriksministere i går grønt lys for starten på forhandlingene om serbisk medlemskap, med startdato allerede i januar. Spania er det eneste EU-landet som er sterkt mot Serbias medlemskap fordi det nekter å anerkjenne Kosovos uavhengighet.

EUs utenriksministere foreslo i går januar 2014 som startpunkt for forhandlingene, men den eksakte datoen avgjøres av Hellas, som ved nyttår begynner sitt seks måneder lange EU-formannskap. Likevel annonserte EUs utvidelseskommisjonær Stefan Füle i går på Twitter at datoen sannsynligvis blir den 21. januar.

Men i gårsdagens debatt var EU-ministrene ikke så opptatt av å finne en dato, men derimot å definere det som skal være rammeverket for forhandlingene med Serbia. Konklusjonen var at EU i løpet av forhandlingsperioden bør pålegge Serbia å komme frem til en bindende avtale som normaliserer landets forhold til Kosovo, ifølge uoffisielle diplomatiske kilder i Brussel, som den serbiske avisen Politika siterer i dag.

Avisen understreker at det var den spanske utenriksministeren som var den mest opptatt av å kreve "en full normalisering av forholdet" mellom Serbia og Kosovo, og minte om at dette var fordi "Spania ikke vil anerkjenne Kosovos uavhengighet." Men verken tyskerne eller britene ønsket å sette noen slike krav i forhandlingene. Derfor ble det til slutt et kompromiss om å kreve "et juridisk bindende dokument om normalisering av forholdet mellom Serbia og Kosovo."

Uansett kommer dette nye EU-kravet etter at Serbia og Kosovo allerede i april i år kom frem til en avtale som nærmest normaliserte forholdet mellom dem. Serbia har hittil ikke villet anerkjenne utbryterrepublikken som en selvstendig stat og hevder fortsatt at Kosovo er en serbisk provins.

Les mer om saken i denne artikkelen: "Historisk avtale mellom Serbia og Kosovo i havn".

Men ifølge vårens avtale vil Serbia etter hvert måtte anerkjenne Kosovo som en selvstendig stat innenfor de grensene Kosovo har i dag. Det vil blant annet si at Serbia må anerkjenne at Nord-Kosovo, som stort sett er befolket av serbere som ikke ønsker å bli en del av Kosovo, blir nettopp dette. I tillegg gikk regjeringen i Kosovo med på å endre landets grunnlov, slik at minoritetsrettene til serberne i landet blir garantert.

EUs utenrikskoordinator Catherine Ashton ledet hele ti forhandlingsrunder mellom Kosovo og Serbia, og kom i løpet av prosessen frem til kompromisser på de fleste punktene.

Og bare noen dager etter av avtalen var i boks, anbefalte EU-kommisjonen at det skulle opptas medlemskapsforhandlinger med Serbia. Samtidig burde Kosovo tilbys en assosiasjonsavtale med EU, het det. Det er disse anbefalingene EUs utenriksministrene diskuterte og godkjente i går.

Lang søkeprosess
Men selve søknadsprosessen kan ta mange år, særlig for et relativt fattig land som Serbia med svake statsinstitusjoner. Det noe rikere nabolandet Kroatia, som ble EU-medlem 1. juli i år, ble godkjent som søkerland så langt tilbake som i 2005, og har dermed brukt åtte år på forhandlings- og omstillingsprosessen.

Les mer om Kroatias vei inn i EU i denne artikkelen: "Kroatia ønskes velkommen i EU".

Etter det mange kaller det "overilte" EU-medlemskapet til Bulgaria og Romania, har EU nå begynt å sette mye strengere krav om at søkerland må tilpasse hele systemet sitt til EU-standard før de får innvilget medlemskap. Også den uløste konflikten på Kypros, som fortsatt er delt i en gresk og tyrkisk del, har fått mange medlemsland til å insistere på at det ikke slippes flere konfliktområder inn i EU.

En hemsko for nye søkere er blant annet de mye strengere kravene til korrupsjonsbekjempelse som EU nå stiller, og dette vil medføre store reformer og politisk dragkamp i Serbia. Serbia vil dermed trolig ikke kunne forvente å oppnå fullt EU-medlemskap før en gang på 2020-tallet.

Av redaksjonen

© Kureren