See also:
» 01.04.2014 - Ebola når Guineas hovedstad: "En epidemi uten sidestykke"
» 01.04.2014 - Canadas inuitter jevnlig utsatt for sult
» 25.03.2014 - Frykt i Vest-Afrika etter ebolautbrudd i Guinea
» 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim?
» 01.03.2014 - Norske elver blir stadig renere
» 25.02.2014 - 2300 år gammel landsby oppdaget i Israel
» 24.02.2014 - Verdens eldste: 4,4 mrd år gammelt mineral funnet i Australia
» 17.02.2014 - Forskere finner 149 miljøgifter i norsk sjøfugl











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Antatte handelsruter over Østersjøen rundt 900 fKr, med ruten Latvia-Gotland-Sverige i fokus
© Joakim Wehlin/Gupea/Kureren
Viten - Latvia | Sverige

Handelsveiene over Østersjøen kan være 3000 år gamle

Et steinskip som gravplass: Liknende monumenter finnes på begge sider av Østersjøen

© Joakim Wehlin/Gupea/Kureren
Kureren, 15. mars 2013
- For 3000 år siden var det trolig allerede etablert maritime handelsveier over Østersjøen, særlig mellom Latvia og Sverige. Omkring 1000 fKr dukker det opp større mengder importerte metallgjenstander og graver formet som steinskip på begge sider av havet.

Dette kommer frem i en ny doktorgradsavhandling i arkeologi, presentert av Joakim Wehlin ved Göteborgs universitet. Wehlin har studert steinskipene, graver reist mellom 3500 og 2000 år siden, på begge sider av Østersjøen og funnet bemerkelsesverdige likeheter og paralleller som tyder på intensiv kontakt på tvers av havet.

Det er midt i bronsealderen, omkring 1000 fKr, at mengden metallgjenstander øker markant i dagens Sverige, Finnland, Baltikum og Polen. Samtidig dukker det opp en ny type steinmonumenter ved østersjøkysten, formet som skip. Det har lenge vært kjent at dette har vært graver, da brente bein har blitt funnet i mange av skipenes midte.

Disse steinskipene, eller skipssettinger som de ofte kalles, må være "bygd av maritimt innrettede grupper," sier Wehlin. "Gruppene inngikk i et nettverk som strakk seg over store deler av Nord-Europa og ble opprettholdt på grunn av avhengigheten av metaller," konkluderer forskeren.

Det har lenge vært en anerkjent teori blant nordiske arkeologer at bronsegjenstandene man har funnet i Skandinavia må ha blitt importert sørfra, noe som også nyere metallanalyser har kunnet bekrefte. Men hvordan ble metallene fraktet til Den skandinaviske halvøy, og av hvem? Arkeologer har spekulert om løse nettverk, men ifølge Wehlin diskuteres det sjeldent hvem menneskene bak disse nettverkene var og hvor de møttes for å utføre handel.

"En av grunnene til at man sjelden diskuterer bronsealderens fysiske møteplasser er at man til nå ikke har kunnet lokalisere dem," sier Wehlin. "Dette står i motsetning til vikingenes handelssteder, som har etterlatt

Den såkalte "Tjelvars grav" på Gotland

© Joakim Wehlin/Gupea/Kureren
seg et rikt arkeologisk materiale som gjør at vi finer dem relativt enkelt," legger forskeren til.

Skipsgravene fra bronsealderen kan kanskje gi svar. Steinskipene finnes i hele Østersjøområdet, men er særlig hyppige på de store øyene "med en markant klynge på Gotland," ifølge Wehlin. Mens mange arkeologer tolker steinskipene som "dødsskip som skulle hjelpe den døde til livet i det hinsidige," ser Wehlin monumentene heller som en manifestasjon av kulturens maritime innretning.

"Ikke minst virker det som det er sjeldent at hele mennesker ble begravd i skipet," sier Wehlin. "Det finnes også skipssettinger som ikke inneholder noen grav i det hele tatt, men som isteden fremviser rester etter andre typer aktiviteter. Og i de dødes fravær kommer med andre ord sporene etter de levende tydeligere fram."

Wehlin fremhever også at mange av steinskipene har en så stor detaljrikdom at de synes å ha blitt modellert etter ekte skip, noe som selvfølgelig må bety at det eksisterte båter på denne tiden. "Ut fra skipssettingene kan man forstå tidens skipsbyggerteknikk og dermed hvilke typer båter som trafikkerte Østersjøen i bronsealderen," konkluderer Wehlin.

Den svenske forskeren har videre klart å lokalisere et antall møte- eller handelsplasser gjennom landskapsstudier og rekonstruksjon av datiden kystlinje. Her fant han tidligere naturlige havner som var sikret med større vollanlegg.

"Vollanleggene ligger ved strandnære knutepunkter i landskapet, altså ved historisk kjente leder inn i landet," sier Wehlin "Tidligere har man tolket disse anleggene som mye yngre, men nye dateringer vis

Arkeologen Joakim Wehlin avla sin doktorgradsdisputas ved Göteborgs Universitet

© Göteborgs Universitet/Kureren
er at de skal plasseres i bronsealderen."

Med steinskipene, funn av metallgjenstander og bronsealderhavner kan Wehlin dermed begynne å rekonstruere handelsforbindelsene over Østersjøen for 3000 år siden, altså 1700 år før begynnelsen av vikingtiden. Det er særlig den store svenske øya Gotland som markerer seg som et knutepunkt for båttrafikken over Østersjøen i bronsealderen, med stor tetthet av steinskip og gamle havneanlegg.

Fra Gotland ser det ut til å ha vært to hovedruter for den tidlige bronsehandelen. Den ene går over til det svenske fastlandet, med videre handelsruter langs svenskekysten og trolig inn i Skandinavia. Den andre viktige ruten er over Østersjøen til dagens Latvia, der munningen av elva Daugava kanskje var den viktigste eksporthavnen for metaller.

Andre antatte, men ikke like godt kartlagte, knutepunkter i østersjøhandelen er den store estiske øya Saaremaa (tidligere Ösel), den finske øygruppen Åland, den danske øya Bornholm og munningen av elvene Wisla og Oder i dagens Polen.

Kulturen med steinskip synes å være unik for Østersjøområdet, med unntak av en utløper øst for Kattegat i Halland (mellom Göteborg og Malmö). Ingen liknende monumenter er funnet ved norskekysten. Wehlin setter imidlertid også de gamle skipsmotivene i helleristningene i sammenheng med denne maritime kulturen i bronsealderen, noe det er blitt gjort mange funn av i Norge.

Mer informasjon
Hele doktorgradsavhandlingen til Joakim Wehlin er tilgjengelig på denne lenken (pdf-fil).



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no