See also: » 27.08.2013 - Syria: Krigsforberedelsene er i full gang » 27.08.2013 - Leder: Erfaringen fra Libya viser at Syria-aksjon må til » 26.08.2013 - Kerry: Bruk av kjemiske våpen i Syria er bevist » 22.08.2013 - Krav om vestlig angrep etter giftgassbruk i Syria » 10.05.2013 - Ingen vil vokte Golanhøydene for FN » 29.04.2013 - Obama kvier seg for aksjoner mot Syria » 22.04.2013 - EU letter oljesanksjonene mot Syria » 10.04.2013 - Syrisk opprørsgruppe bekjenner seg til al Qaida

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Den tyske kansleren Angela Merkel og den britiske statsministeren David Cameron: Motstandere i lystig lag

© Bundesregierung/Kureren

Kureren, 15. mars 2013 - EUs våpenembargo mot Syria fortsetter å gi hodepine i Brussel. En uventet allianse mellom Frankrikes François Hollande og Storbritannias David Cameron truer med å bryte EUs enhetlige syn på Syria. Tyskland og andre EU-land er mot å heve våpenembargoen.

President Hollande og statsminister Cameron krevde på EU-toppmøtet i Brussel i går å løfte våpenembargoen mot opprørerne i Syria, men møtte sterk motstand fra Tyskland og andre europeiske land. EUs utenriksministere prøver å få i havn en avtale, men hvis ikke noe oppnås innen "noen uker", vil Frankrike og Storbritannia, som er enige med USA, handle. "Vi tar på oss vårt ansvar", sa Hollande.

Etter toppmøtet snakket den franske presidenten i en hard men høytidelig tone, der man fikk inntrykk av at han annonserte franske militære beslutninger som allerede var tatt.

"Jeg pleide å tro at det var nok med det vi gjorde. Men nå tror jeg ikke det. Situasjonen har endret seg. Det farligste ville være å ikke gjøre noen ting. Bashar al-Assad massakrerer sitt folk. Hvis vi ikke gjør noe, risikerer vi at noen desperate syrere begir seg til terrorismen," sa den franske presidenten.

Frankrike har dermed sluttet seg til det britiske synet på den syriske konflikten. Cameron har i flere måneder jobbet for at EUs våpenembargo kun skal ramme Assad-regimet, og at EU-land skal få lov til å forsyne opprørerne med våpen.

Hollande insisterer på at våpenforsyninger til opposisjonen i Syria skal foretas på en slik måte at det ikke ender i hendene til radikale grupper. Det er dette som er den store frykten blant motstanderne.

Men å få en avtale om dette innenfor EU ser vanskelig ut - og spesielt vanskelig hvis man lytter til Angela Merkel. Den tyske kansleren gjorde det klart at hun ikke på noen måte likte fremstøtet fra Frankrike og Storbritannia. "Bare det faktum at begge land har endret sin posisjon er ikke nok for at de øvrige 25 landene skal følge dem," sa Merkel.

Merkel har støtte her fra sine tradisjonelle allierte som Østerrike, som gjorde det klart at landet ikke vil støtte en bevæpning av syriske opprørere. Også de nordiske EU-landene er sterkt mot en uthuling av EUs våpenembargo mot Syria, som i dag er total, da de frykter at mer våpen kun vil føre til et større blodbad i landet. Den norske regjeringen deler dette synet.

Men Cameron fremhevet ironien i at EU i dag behandler opprørerne og regimet i Syria nesten helt likt. Den britiske statsministeren ønsker å få unntatt opprørerne fra embargoen for å sende et "klart signal" for å støtte opposisjonen, sa han på EU-toppmøtet.

Det klare ordvalget og det høyrøstede kravet fra Frankrike og Storbritannia synes å ha overrasket de europeiske partnerne. EUs utenrikskoordinator, Catherine Ashton, ble synlig overrasket på toppmøtet og avviste initiativet fordi det kunne føre til ustabilitet i området. Angivelig var det ingen som hadde varslet henne om Frankrikes og Storbritannias fremstøt.

Endringen i posisjonene til Hollande og Cameron åpner nå en vei det blir vanskelig å komme bort fra i den hittil lunkne europeiske enigheten angående konflikten i Syria. Sanksjonspolitikken, som blant annet inkluderer våpenboikotten, krever enstemmighet blant alle EUs medlemsland.

Det er nok at bare ett land avviser sanksjonsregimet når det skal fornyes, og da er sanksjonene ute av verden. I en slik situasjon er det opp til de enkelte landene hvilken politikk det skal føre overfor Syria.

Les mer om den nåværende sanksjonspolitikken i denne artikkelen: "Mot en oppheving av EUs våpenembargo mot Syria?".

Den 18. februar i år kom EUs utenriksministere, etter press fra britene, frem til et bemerkelsesverdig kompromiss om syriasanksjonene, og forlenget våpenembargoen mot landet med kun tre måneder. Slike sanksjoner har alltid en tidsramme, typisk nok ett år av gangen, og i slutten av februar utløp den ettårige embargoen mot Syria.

Det nåværende sanksjonsregimet utløper dermed den 31. mai. Dersom Paris og London i mai legger ned veto mot en forlengelse, vil EUs sanksjoner opphøre 1. juni. Det er det nå mye som tyder på.

Av redaksjonen

© Kureren