 President Barack Obama diskuterer med det nasjonal sikkerhetsteamet i Det hvite hus © Pete Souza/White House/Kureren
Obama kvier seg for aksjoner mot Syria | Syrias president Bashar al Assad | | © UN Photo/Reuters/SANA/Kureren |
Kureren, 29. april 2013 - I august i fjor kunngjorde president Obama at Assad-regimet ville overstige "en rød linje" dersom det brukte kjemiske våpen i krigføringen. Nå er nettopp dette dokumentert, men Det hvite hus kvier seg for å gå til aksjon mot Assads Syria.
Den republikanske opposisjonen i Washington beveger seg mer og mer i retning av å kreve en amerikansk intervensjon i konflikten i Syria. Stadig flere stemmer i Senatet og Representantenes hus kritiserer nå president Barack Obama for ikke å følge opp truslene fra august i fjor.
Den republikanske senatoren John McCain er blant dem som nå mest høylydt krever handling fra Obama. McCain krever at USA "bevæpner de [syriske] opprørerne, forsikrer seg om at vi hjelper flyktningene og er forberedt med en internasjonal styrke som kan gå inn [i Syria] og sikre lagrene av kjemiske og kanskje biologiske våpen." McCain er særlig redd for at disse våpnene skal falle i hendende på jihadister.
Videre krever den tidligere republikanske presidentkandidaten at USA og allierte land oppretter en flyforbudssone over Syria, etter modell fra flyforbudet over Libya til støtte for de libyske opprørerne. Flyforbudet over Libya ble håndhevet av NATO og betydde i praksis en vestlig intervensjon på opprørernes side.
Kravene fra McCain virker samstemte med kravene fra den syriske opposisjonen. I helgen fremmet lederen for opposisjonsalliansen, Ghassan Hitto, liknende krav overfor Obama i et intervju på tv-kanalen 'CBS'. Hitto ønsket våpenleveranser til opprørerne. Dessuten ba han om en flyforbudssone for Assads luftvåpen, samt at vestlige militærfly etablerer og sikrer en "humanitær korridor" for sivilbefolkningen i de indre delene av Syria som er kontrollert av opprørerne. Til det trengtes det luftangrep mot Assads tropper.
President Obama er kommet sterkere og sterkere under press etter at flere etterretningsrapporter mener å ha dokumentert bruken av kjemiske våpen i Syria, og at dermed "den røde linjen" er overskredet. Presidenten hadde i august truet med "svært alvorlige konsekvenser" for Assad-regimet.
Sist uke måtte selv Det hvite hus bekrefte overfor kongressen at det satt på bevis for at Syrias president Bashir al Assad har brukt "små mengder" av saringass, et kjemisk våpen, i krigføringen mot opprørerne. Dermed har særlig republikanerne skjerpet sine krav overfor Obama at USA må gripe inn sterkere på opprørernes side.
Senator McCain understreket at det nå måtte være nok dokumentasjon på at "den røde linjen" var overskredet. Representanten John Mica fra det republikanske partiet beskyldte presidenten for å la "den røde linjen" gli over til "en rosa linje".
Men President Obama har ingen planer om å engasjere det amerikanske luftvåpenet i Syria, verken for å etablere en flyforbudssone eller for på noen andre måter hjelpe de syriske opprørerne. Også hva angår våpenleveranser til opprørerne i Syria, har Det hvite hus heller blitt mer skeptisk enn mer imøtekommende i de siste ukene. Motstanden økte etter at det ble dokumentert i hvor stor grad terrorister knyttet til al Qaida i Irak opererer i dagens Syria, som trolig vil kunne få hånd om amerikanske våpen dersom de leveres.
Det hvite hus har forklart, med henvisning til at falske etterretningsrapporter om situasjonen i Irak legitimerte innmarsjen der i 2003, at bevisgrunnlaget i Syria ikke er godt nok. Funnene må først overprøves av uavhengige kilder før videre skritt kunne vurderes. Konkret ønsket man at FN skulle evaluere spørsmålet om Assad-regimet hadde brukt kjemiske våpen i den aktuelle krigføringen.
Men FN-eksperter blir nektet adgang til Syria og det utøves lite internasjonal press på Assad-regimet for at de skal gis innreise. Og mens FN ikke får kontrollert situasjonen, har president Obama fått kjøpt seg tid.
Et krigstrøtt USA
Og selv om flere og flere republikanske politikere roper opp om militære aksjoner mot Syria, er det lite stemning for å kaste seg ut i flere krigerske engasjementer med uvisst utfall i USA. Amerikanerne har nettopp trukket seg ut av Irak og er i ferd med å trekke seg ut av Afghanistan, noe som også medfører et særs nødvendig kutt i landets militærutgifter.
Bedømningen av både Irak og Afghanistan er overveiende negativ blant amerikanere flest. Mens USA har trukket eller trekker seg ut, er det lite som vitner om de blomstrende demokratiene Washington en gang så for seg der. Konfliktene ble dessuten svært mye dyrere og varte mye lengre enn man hadde forestilt seg, noe som gir seg utslag i en viss krigstrøtthet i USA.
Og dessuten kommer erfaringene fra den arabiske våren, som flere og flere ser på som negative. Heller ikke de populære omveltningene i Tunisia, Egypt og Libya ga de provestlige, progressive demokratiene man hadde ønsket seg. Det er det få som ser for seg et raskt, enkelt oppdrag i Syria som vil føre til et stabilt, provestlig demokrati i Damaskus.
Derfor er det langt i fra et folkekrav at Obama øker støtten til opprørerne i Syria. Men likevel belaster de store ordene om "den røde linjen" nå presidenten, da det i manges øyne får USA til å fremstå som om supermakten ikke lenger har kraft til å følge opp sine maktord.
Av redaksjonen © Kureren
|
Utskriftsversjon
