Europa |
 |
Slik ser investor Albert Egenolf for seg å bygge om motorveibroen utenfor Limburg i Tyskland |
| © Albert Egenolf/Kureren |
På motorveien A3 mellom Frankfurt og Köln, rett utenfor middelalderbyen Limburg, er den 57 meter høye og 400 meter lange motorveibroen over elven Lahn fra 1964 blitt en av Tysklands verste flaskehalser. Derfor skal det bygges en helt ny, bredere bro i nærheten, og det er prosjektert 10 millioner euro (80 millioner kroner) kun for å rive den gamle broen. "Sløseri," mener Egenolf, som heller vil gi broen nytt liv.
Den lokale investoren planlegger en "levende bro", altså en bro med boliger, butikker, kontorer, hotell og folkeliv. Rundt de fire hovedpilarene til den gamle broen ser Egenolf for seg fire boligblokker, alle med flott utsikt over Lahn og Limburg. Broprosjektet vil gi Limburg 7000 kvadratmeter bolig- og næringsareal uten at det legges beslag på noen arealer, svermer Egenolf.
Prosjektet ble presentert for borgermesteren i Limburg i oktober 2013, og han uttrykte forsiktig optimisme. Nå må prosjektet gjennom byrådet, som eventuelt må endre arealplanen, samt bestå miljøkonsekvensutredninger og få politisk og folkelig støtte. Og ikke minst må Egenolf klare å samle nok kapital til å få gjennomført den levende broen sin. Og der kan det fort skorte, viser de mange andre eksemplene på slike broprosjekter som har blitt lansert i Europa i de siste årene.
Der skortet det også lenge for den tyske stjernearkitekten Hadi Teherani, som i flere år har kjempet for det kanskje mest omtalte levende-broprosjektet i nyere tid. Teherani har tegnet en 700 meter lang boligbro over elve
 |
"Living Bridge" skal binde sammen to bydeler i Hamburg, ifølge arkitekt Hadi Teherani |
| © Hadi Teherani/Gartner Christ/Kureren |
Teherani tegnet "Living Bridge" allerede i 2006 som del av det enorme prosjektet med å åpne de gamle havneanleggene i Hamburg for byutvikling. Broprosjektet hadde to fordeler fra starten, nemlig støtte fra bypolitikerne i Hamburg og stjernenavnet Teherani klistret til seg. I tillegg stilte arkitekten seg straks til rådighet for en "borgerdialog" og vant til dels støtte fra hamburgerne.
Men arkitekten har slitt helt til 2013 med å finne nok investorer til det prestisjetunge prosjektet. Nå ser det ut til å kunne realisere seg, selv om prosjektet fortsatt ikke er fullfinansiert.
Broen til Teherani er virkelig enestående i design og funksjon. Den skal komme i tillegg til alle de andre broene i byen, som stort sett kun er åpne for biltrafikk. Mens bilbroene stenger de forskjellige bydelene i Hamburg fra hverandre, gir den levende broen en naturlig samhandling mellom strøkene nord og sør for Elben. Den binder i praksis sammen det som er atskilt.
Arkitekt Teherani selv er, som alltid, ubeskjeden og har ingen forståelse for kritikken som er reist mot broen. Han sammenlikner prosjektet sitt med Eiffeltårnet i Paris og Golden Gate-broen i San Francisco, som også hadde blitt kritisert i sin tid og nå var verdenskjente turistattraksjoner.
Forbilder fra middelalderen
Og ikke uten grunn trekker Teherani linjene for prosjektet sitt tilbake til europeisk middelalder. Allerede for 1000 år siden forsto nemlig europeiske arkitekter å bygge sammen de to sidene av bykjernen, som oftest var delt av en elv i sentrum, med en levende bro. For innenfor bymuren
 |
Folketette Pont au Change i Paris, slik maleren Nicolas-Jean-Baptiste Raguenet så den i 1756 |
| © GNU/Kureren |
I mange tilfeller utviklet bybroene i middelalderen seg til selveste handlegaten i bysentrum. Slik var det for eksempel i Paris. Det som nå er broen Pont au Change over Seinen var allerede fra middelalderen en bebygd og bebodd bybro. Den sentrale broen hadde 140 bolighus, 112 butikker og til og med en mølle på det meste. Etter kongens ordre ble broen fra 1441 hovedtilholdsstedet for byens gullsmeder og pengevekslere, før bebyggelsen ble revet i 1788.
Slik har det gått med de fleste bebodde sentrumsbroene fra middelalderen i Europas storbyer, blant annet London bridge, Pont Marie med flere i Paris, Alte Brücke i Frankfurt og flere steder i Italia som til dels kan gå tilbake til romersk tid.
Men med byfornyelsen på 1800-tallet var de gamle, trange bebodde broene ikke lenger praktiske. De hindret trafikken i stedet for å fremme den, både over og under broen. Derfor er knapt noen eksempler som har overlevd til nå. Det mest kjente og populære eksempelet er fantastiske Ponte Vecchio i Firenze, som har overlevd bybranner, oversvømmelser og Hitlers herjinger.
Ponte Vecchio er opprinnelig fra 1177 men måtte gjenoppbygges etter oversvømmelser i 1333. Med nyskapende ingeniørkunst og massive pilarer ble en av Europas mest bemerkelsesverdige broer reist i 1345. På begge sider av gateløpet over broen befinner det seg boliger og butikklokaler. Opprinnelig var det slaktere og garvere som benyttet denne travle handlegaten i Firenze sentrum, der de enkelt kunne kaste søppelet sitt rett i elven Arno. Senere ble det forordnet at byens gullsmeder skulle overta lokalene.
Broen er blitt en av de viktigste turistatt
 |
Middelalderbroen Ponte Vecchio i Firenze er fortsatt forbilde for mange arkitekter i dag |
| © GNU/Kureren |
Grønne prosjekter, fredsbyggende broer
Men i motsetning til middelalderbroene presenteres de moderne levende broene ofte som miljøbevisste prosjekter og vektlegger utbyggingen av grøntområder og selvforsynthet innen energi. Eller de vektlegger det brobyggende fredsaspektet til en bebodd bro.
Broen i Hamburg skal for eksempel domineres av beskyttede grøntområder og fremme bytrafikk til fots. Og i den tyske byen Duisburg, der man synes å ha kommet langt i planleggingen, er det bilfrie livet et viktig aspekt. Broen over havnekanalen i Duisburg kombinerer ellers det industrielle preget til byen med grunnrissene fra middelalderbroen fra Firenze. Også her ser man for seg at det kan skapes en ny turistattraksjon og samtidig gi industribyen et stort antall nye boliger med lukrativ beliggenhet.
Og selv i den bosniske byen Mostar, kjent for middelalderbroen som i 1993 ble sprengt under borgerkrigen men nå er gjenoppbygd, har arkitekten Jasminko Masic tegnet en ny "fredsbro" ut fra det samme konseptet. Det symboltunge prosjektet vil skape nye boliger og butikker på en bro over elven Neretva som kan forene den delte byen, der kroater bor på en side av elven og bosnjaker på den andre siden.
Masic ser for seg å oppheve grensene mellom de to folkegruppene ved å etablere et bebodd og livlig sentrum midt på elven Neretva, i et slags ingenmanns- eller allemannsland.
Også på den polsktyske grensen skal en bebodd bro skape fred og sammensveise befolkningen på de to sidene av elven Oder. Her ligger byene Frankfurt (Oder) og Slubice på hver side av elven i det som er en grenseregion som ønsker å vokse sammen. Hva kun
 |
Den levende broen i Duisburg i Tyskland, slik arkitekten ser den for seg, ser ut til å realiseres |
| © Kölbl Kruse/Kureren |
Også i London har ideen om en bebodd bro over Themsen stadig blusset opp. Det er ikke minst fordi en levende bro var byens fremste landemerke i over 600 år. Gamle London bridge, i sentrum av byen, ble reist allerede i 1209, og den var tett befolket av boliger og butikker helt til den ble revet i 1831, da den var forfalt og stengte for skipstrafikken.
Derfor kommer det stadig forslag om en ny levende bro i London. Senest var det London-ordfører Boris Johnson som luftet denne tanken før 800-årsjubileet i 2009. Den franske stjernearkitekten Antoine Grumbach skulle settes til å tegne et utkast for en levende bro over Themsen mellom bydelene Waterloo og Blackfriars. Men da planene møtte motstand, dementerte Johnson at de eksisterte. Likevel holder mange London-borgere fortsatt ideen om en bebodd bro over Themsen kjær, og nye forslag vil garantert komme.
Økolandsby under brospennet
Men det er ikke bare oppå broene at arkitektene forestiller seg nye boområder. Et av de mest spektakulære utkastene til levende broer er en hel økologisk ferielandsby som skal gro oppover pilarene til en utdatert motorveibro i den søritalienske regionen Calabria. Det svært kreative designet vant den anerkjente prisen Global Holcim Awards for bærekraftige byggverk i 2011.
Utkastet tar for seg en gammel motorveibro som går over et bratt dalheng med fantastisk utsikt over en nedenforliggende strandbukt i Calabria. Broen er planlagt revet og motorveien skal flyttes lengre inn i landet. I prosjektet har arkitekten Phi
 |
En levende økologisk ferielandsby "for trekkfugler fra nord" under en motorveibro i Calabria, Sør-Italia |
| © Philippe Rizzotti |
I de mange etasjene i den kalabresiske broen skal det først og fremst være helårs ferieboliger, men også større grøntarealer og flere butikker og serveringssteder. Beboerne og gjester skal nå komplekset fra toppen av den gamle broen, som i hovedsak blir omdannet til parkeringsplass og promenade. Derfra går det trapper og heiser ned langs pilarene til de forskjellige nivåene i konstruksjonen. Markedsgruppen er, ifølge Rizzotti, "nordeuropeiske pensjonister".
Prosjektet med den vertikale ferielandsbyen ble utviklet i 2010 og fikk mye oppmerksomhet da den vant Holcim-prisen året etter. Da fant man også noen investorer til prosjektet med en prislapp på 40 millioner euro (320 millioner kroner). Men etter dette har det vært stille rundt den spektakulære planen, og det er fortsatt uvisst om prosjektet vil bli utført.
Og det er også tilfellet for de fleste levende-broprosjektene, fra Mostar til Frankfurt. Selv om ideen stammer fra europeisk middelalder og det gjenoppdagede konseptet frir til publikum, har arkitektene i regelen problemer med å finne politisk og finansiell støtte for de ambisiøse utkastene. Det er kanskje fortsatt "for avantgarde" for beslutningstakerne.
Men én ting er klart. Det er en idé som blir stadig mer utbredt blant arkitekter, og forslagene kommer oftere og oftere. Og da levende broer er i ferd med å bli en arkitektonisk trend, vil konseptet også slå an blant politikere og investorer i løpet av noen år. Og kanskje det er i Duisburg eller i Hamburg vi vil få se den første levende broen i Europa siden middelalderen?
Av redaksjonen
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.