Antarktis | Sør-Georgia |
 |
Vaktmesteren ved Sør-Georgias museum (Grytviken) viser frem dagens rottefangst |
| © South Georgia Museum/Kureren |
Men en større norsk villreinstamme, titusener av husmus og en enorm populasjon av rattus norvegicus (brunrotte) ødelegger nå det skjøre økosystemet på Sør-Georgia. Villreinen har de norske hvalfangerne, som ønsket et kjøttilskudd, ansvaret for. "The Norway brown rat", som de britiske styresmaktene på øya nå refererer til som et stort problem, går imidlertid på noen annens kappe. De ble først ført til øya allerede på 1700-tallet.
Forskere anslår at rottestammen i løpet av rundt 250 år har blitt flere millioner sterk. Den er særlig tett langs nordøstkysten av øya, der hvor de fleste hvalfangerbygdene ble etablert i forrige århundre. Der hvor ikke isbreer har sperret for rottene, har de for lengst bredd seg ut langs kysten av Sør-Georgia.
Rottene finner rikelig med mat på den enorme øya, der de ikke har noen naturlige fiender. Sør-Georgia er et fugleparadis - eller var det før smågnagerne kom dit. Millioner av fugl, særlig sjøfugl, hekker på øya og har i lite grad spesialisert seg på å beskytte reirplassen sin mot rotter og mus. I følge forskere går derfor enkelte fuglebestander raskt nedover og mange tidligere hekkeplasser er blitt forlatt.
Nå som hvalfangsten lengst er historie er Grytviken og andre norske bygder på Sør-Georgia blitt spøkelsesbyer. Britene, som hevder sin suverenitet på øya mot argentinske protester, opprettholder kun en forskningsstasjon og et museum i Grytviken. Når det er sommer i Sørishavet, kommer ett og annet cruiseskip innom. Ved siden av turismen er det nå miljø- og kulturverninteressene som er blitt sentrale.
Og der kommer South Georgia Heritage Trust (SGHT) inn i bildet, som sammen med South Georgia Museum har påtatt seg hovedansvaret for å forvalte den enorme øyas kultur- og naturskatter. Begge er de veldig små enheter, men likevel har de tatt på seg en mammutoppgave: De skal koor
 |
Panorama over Grytviken, "hovedstaden" på Sør-Georgia som ble grunnlagt av norske hvalfangere |
| © Sue Werner/South Georgia Museum/Kureren |
Giftregn over Sør-Georgia
I løpet av foråret 2013 - det vil si sensommer på Sør-Georgia - vil en helikopterflåte fly over store deler av øya og la det regne rottegift. Mellom to og seks kilo av giften brodifakum, trukket inn i kornfrø, skal spres per hektar i området som regnes som rotteinfisert. Videre områder skal oppleve giftregnet i 2014 og 2015.
Giftstoffet dreper rottene ved å hemme blodkoaguleringen. Dyrene vil blø i hjel. I tillegg vil toksinet gjøre rottene lyssky slik at de vil trekke seg tilbake til hulrom for å dø etter som de indre organene begynner å svikte. Slik vil de døende rottene ikke tjene som en advarsel for andre rotter og hindre dem i å se sammenheng mellom åten og livsfaren.
Så langt teorien. Men er dette mulig på en så stor øy som Sør-Georgia? Og vil ikke giften gjøre stor skade på andre arter og på miljøet totalt?
Brodifakum, et virkestoff som er vanlig i muse- og rottegift, er i realiteten dødelig for alle fugler, pattedyr og i sær fisk. Rovdyr som spiser rotter som nylig har omkommet av den høytoksiske giften kan også dø av den. Fugl eller fisk som spiser den giftige åten vil utryddes sammen med rottene.
South Georgia Heritage Trust har tatt med denne risikoen i beregningene. Det er særlig den stedegne sørgeorgiaspissanda, med kun rundt 2000 eksemplarer, som bekymrer. Anda er alteter, inkludert åtsel og frø, og holder kun til i de områdene som skal utsettes for giftangrep.
Kulturarvstiftelsen fremhever likevel at den største trusselen mot sørgeorgiaspissanda i dag nettopp er de egg- og kyllingrøvende rottene. Det er rottene som har gjort andepopulasjonen så sårbar. Men forskerne har også utviklet triks som skal beskytte endene. Åtefrøene farges blå - forsøk har vist at de fleste endene ikke vil spise blå frø mens rottene forsyner seg.
Også for sørgeorgiapiplerka, den eneste spurvefuglen på øya, kunne de toksiske frøene bli fatale. Det hekker rundt 3500 par her av den endemiske arten. Men for piplerka er forskerne ikke bekymret. Fuglen har trukket vekk fra alle steder der det fi
 |
To Bolkow 105 helikoptre er kjøpt inn spesielt for rotteutryddelsen. I bakgrunnen, Grytviken. |
| © GSGSSI/Kureren |
Professor Tony Martin, som koordinerer kulturarvstiftelsens rotteutrydningsprogram, sier at inngrepet trolig er den siste sjansen for sørgeorgiapiplerka. "Med tiden vil hele Sør-Georgia bli invadert av rotter og mus, med mindre hver enkelt gnager utryddes, og det raskt," understreker professoren. Og da er det ute med piplerka.
Åtseldyrene er de siste som står i fare under giftangrepet, ikke minst fordi de kan føre giften videre opp i næringskjeden. Kulturarvstiftelsen avviser likevel at dette skal kunne utvikle seg til et stort problem. De viktigste åtselseterne er forskjellige petrell- og måke arter som hekker i milliontall på øya. Videre antas at de fleste rottene vil gjemme seg i mørke hulrom mens de venter på å dø.
300 øyer er allerede rottefrie
Forskerne tar ikke disse teoriene ut av luften. Over 300 liknende aksjoner har blitt gjort tidligere, og de har stort sett vært vellykket. Det er særlig mange småøyer utenfor Australia og New Zealand som er blitt befridd for introduserte smågnagere de siste tiårene, og da har brodifakum vist seg å være både effektivt og gjøre lite skade ellers i miljøet.
Sørgeorgiastiftelsen har derfor hentet inn topp fagkrefter fra hele verden og studert tidligere utryddelsesprosjekter. I 2010 var australieren Keith Springer, spesialist på rekonstruksjon av økosystemer, på besøk i Grytviken. Her rådga han kulturarvstiftelsen og lokale myndigheter om konkret fremgangsmåte. Springer selv hadde ledet en liknende aksjon på den mindre antarktiske øya Macquarie samme år.
Aksjonen på Macquarie var i utgangspunktet mislykket på grunn av dårlig vær, men "ga mange lærdommer," sier Springer. Dette gjaldt særlig teknisk utstyr, behov for nok folk på bakken og aksjoner for å gjøre minst mulig skade på det lokale dyrelivet. Noen fuglepopulasjoner må fysisk holdes borte fra stedene der rottegiften dumpes, lærte Springer.
Australske myndigheter meldte i april 2012 at kaniner, rotter og mus endelig hadde blitt ut
 |
Sørgeorgiapiplerka lever kun på øya og vil utryddes dersom rotter og mus får fortsette å spre seg |
| © South Georgia Heritage Trust/Kureren |
Men Macquarie er 128 kvadratkilometer stor, mot Sør-Georgias 3800 kvadratkilometer. Størrelsen er den største utfordringen i denne aksjonen. Derfor kjøres den også over flere år, med forventet sluttdato 2015. Håpet er at man kan ta ut enkelte populasjoner i avgrensede geografiske områder, og at rottene ikke sprer seg tilbake til disse fra andre områder. De mange isbreene som når helt ned til sjøen er naturlige barrierer som forhåpentligvis ikke vil briste de nærmeste årene.
To helikoptre er kjøpt inn til aksjonen, flygere med kjennskap til liknende prosjekter vil bruke høstmånedene - når de færreste hekkende fuglene befinner seg på øya og værforholdene fortsatt muliggjør aksjonen - til å spre gift. GPS-teknologien ombord sikrer tette flygninger og at ingen kvadratmeter utelates. Mannskaper på bakken søker å jage bort fugl som prøver å spise åten, men også å fjerne flest mulig av de synlige døde rottene for å unngå at åtseletere forgiftes.
Og i løpet av 2015 vil man se om operasjonen har vært vellykket. Hunder skal flys inn og snuse opp eventuelle levende rotter. Får de ferten av rotter, er 100-millioner-kroner-aksjonen mislykket eller den kan til nød reddes i land med en lokal ekstrarunde.
Også reinen skal bort
Commissioner, eller sysselmann, Nigel Haywood lar det imidlertid ikke bli med smågnagerne. Han har satt seg fore å gjenskape mest mulig av Sør-Georgias naturlige økologi og påse at ikke flere invasive arter får etablert seg på øya. Slik sett følger han opp forgjengernes virke, som begynte prosessen i 2003 ved å rive store deler av Grytviken og andre forlatte bosetninger som var begynt å forfalle og bli et miljøproblem.
En egen biosecuritybygning er blitt reist for å bremse invasjonen av nye arter, da særlig insekter. I 2010 kunne Haywood melde at man i siste liten hadde unngått de fryktede saksedyrene. Saksedyr er blitt en sann plage på Falklandsøyene, som også forsyner Sør-Georgia med varer. Flere levende individer "ble raskt ekspedert" etter at de ble funnet i en vareleveranse, meldte sysselmannen.
Økosystemgjenskapningen på Sør-Georgia omfatter
 |
Villrein av den sydlige stammen på Sør-Georgia i 2007. I 2012 startet nedslaktingen av stammen |
| © Kureren/Wikimedia/Magnus Manske |
Men med reinen er det ikke noe problem. Villreinstammen har sine røtter fra Hardangervidda og ble satt ut av norske hvalfangere i 1925 for å få et kjøttilskudd i kosten. Men de om lag 3500 dyrene sliter på Sør-Georgias kummerlige gressteppe og ble besluttet utryddet i 2010.
En del av stammen har allerede blitt fraktet til Falklandsøyene, der man har begynt med kommersiell reindrift. Resten skal fanges og avlives med norsk hjelp. Statens naturoppsyn Finnmark har engasjert rundt 10 reindriftsutøvere som fanger inn og slakter reinen i løpet av en toårsperiode. Kjøttet skal nyttes til menneskeføde.
"På Sør-Georgia er reinsdyrene en fremmed art som truer naturmangfoldet. Norge sto for utsettingen av dyrene, og vi er derfor glade for å kunne bistå lokale myndigheter i arbeidet med å rydde opp," sier direktør Reidar Andersen i Statens naturoppsyn.
Andersen påpeker de negative miljøkonsekvensene av introduserte arter, som forstyrring av hekkende fugler og erosjon på Sør-Georgia. "Bevisstheten om spredning av fremmede arter var ikke så høy tidlig i forrige århundre, så de norske hvalfangerne handlet nok i god tro. I dag er slik spredning en av de største miljøutfordringene vi står overfor internasjonalt, også her hjemme i Norge," sier Andersen.
Selv om det er komplett faglig enighet om nedslaktingen av reinen på Sør-Georgia, er det nok noen som vil savne dyrene. Reinen har vært et at trekkplastrene for cruisepassasjerene som i økende grad anløper Grytviken. "Sør-Georgia er det eneste stedet i verden hvor man kan se villrein sammen med pingviner," har vært et mye gjentatt budskap om øya.
I løpet av de neste årene vil den muligheten forsvinne. Men fuglelivet vil ta seg enormt opp på Sør-Georgia, og det alene gjør jo denne øya verdt et besøk.
Av redaksjonen
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.