See also:
» 20.11.2013 - EØS-døren stenges for Andorra, Monaco, San Marino
» 25.10.2013 - Xavier Bettel blir ny statsminister i Luxemburg
» 21.10.2013 - Etter 18 år: Mot regjeringsskifte i Luxemburg
» 21.10.2013 - San Marino sier "ja" til EU, men ikke høyt nok
» 18.10.2013 - Folkeavstemning om EU-medlemskap i San Marino
» 06.03.2013 - Økonomien i San Marino i fritt fall
» 12.02.2013 - Kasinopartiet inntar parlamentet i Monaco
» 30.01.2013 - Finansfyrstedømmet Liechtenstein må spare











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Guaitatårnet våker over lilleputtrepublikken San Marino
© Acediscovery/Flickr/Kureren

San Marino | Monaco | Luxemburg | Liechtenstein | Andorra
Økonomi | Politikk

Europas lilleputtstater dras inn i eurokrisen

Andorra la Vella har vokst seg stor på taxfreeshopping

© Kureren
Kureren
- Småstatene i Europa, tradisjonelt rike skatteparadiser, merker i ulik grad finans- og eurokrisen. San Marino har allerede måttet be om hjelp fra Pengefondet mens andre lever godt videre på taxfreehandel.

Av lilleputtlandene er det kun Luxembourg som er fullverdig EU- og euromedlem, mens Andorra, Monaco og San Marino bruker euroen uten å ha innflytelse over valutaen og Liechtenstein bruker sveitserfrancen og er medlem av EFTA og EØS på linje med Norge. Alle har dermed knyttet skjebnen sin opp mot EU og euroen.

Men skjebnene er forskjellige. San Marino, en minirepublikk midt i Nordøst-Italia med litt over 30.000 innbyggere, har hittil levd godt av turisme og offshorebanking. Men finanskrisen i 2008 og den pågående eurokrisen som rammer Italia hardt har ført til sterke tilbakeslag i den sanmarinske økonomien.

Vekst ble snudd til tilbakegang i 2008, og siden da har den sanmarinske økonomien krympet med mellom 1 og 5 prosent hvert år. Utsiktene for 2012 er en negativ vekst på rundt 2,5 prosent. Siden 2008 har San Marino derfor styrket båndene til Det internasjonale pengefondet (IMF), åpnet opp statistikkdatabasene sine, ba om hjelp til å utvikle en finanspolitikk som kunne snu den negative trenden og forbereder seg for lån fra fondet.

Pengefondet har siden den gang rådet San Marino til fullstendig å legge om politikken og integrere seg dypere i det europeiske samarbeidet.

Men IMF er ikke optimistiske. I sin siste rapport, publisert denne uken, forutser en dypere og lengre resesjon, frykter for et sammenbrudd av San Marinos finanssektor, som er tett knyttet opp mot den italienske, og venter en økende arbeidsløshet.

Hva gikk galt i San Marino? I følge IMF, ble landets største bank, Cassa di Risparmio di San Marino, i 2008 dratt med i dragsuget til kriserammede italienske banker og har ikke kommet seg siden. Resultatet har vært konstant kapitalmangel, investeringsstopp og en sterk nedgang i konsum. Krisen ble forverret i 2009, da Italias regjering utstedte et skatteamnesti som lot rike italienere hente tilbake sine svarte penger fra konti i sanmarinske banker. Likviditeten ble dermed ytterligere svekket.

Med en kriserammet finanssektor, mindre konsum og tidvis tilbakegang i turismesektoren ble også skatteinntektene hardt rammet. IMF anslår at skatteinntektene er redusert med hele 33 prosent på fire år. For å dekke løpende kostnader og økende sosialutgiver har større og større deler av San Marinos nasjonalbudsjett dermed blitt dekket av lån og en gjeldskrise står for døren.

Andre småstater takler krisen bedre
Andre europeiske lilleputtstater har overstått finanskrisen i 2008 og den pågående eurokrisen bedre. "Storebror", EU-medlem og euroland Luxembourg noterte et kort tilbakeslag i 2008 men har siden opplevd blant de sterkeste vekstratene i hele Vest-Europa. Veksten kom til tross for at Luxembourg har gjort seg mindre attraktiv som skatteparadis. Bankvesen og industri i landet har vist seg å være stabil, på linje med Tyskland og Nederland.

Avhengigheten av offshorebanker og taxfreeshopping har i stor grad styrt graden lilleputtlandene har merket krisen siden 2008. Andorra, småstaten i Pyreneene mellom Spania og Frankrike, ligner en enorm danskebåt, med taxfreebutikker på ethvert gatehjørne. Salget av billig røyk, sprit, parfyme og andre varer har ikke tapt seg mens krisen i Spania fordyper seg og prisene der stiger.

Liechtenstein, et fyrstedømme i Alpene mellom Sveits og Østerrike og sammen med Norge ett av tre EFTA- og EØS-medlemmer, har derimot profilert seg på offshorebanking. Men med en internasjonal front mot skatteparadiser har også Liechtenstein blitt tvunget i kne, og måtte i 2009 underskrive en statteinformasjonsutvekslingsavtale med Tyskland, som i 2011 ble utvidet til avtale om dobbel beskatning.

Med dette avsluttes Liechtensteins rolle som skatteparadis og hvitvaskingsoase. Fyrstedømmet er ikke fullstendig åpent om statsøkonomien og landet blir ofte omtalt som "et familieforetak" i fyrstens hånd. Selv om Liechtenstein er gjeldsfri og, etter en kort tilbakegang i 2008, igjen går med overskudd, er veksten kraftig bremset i og med offshorebankenes tilbakegang. Det råder en usikkerhet i fyrstedømmet.

Fyrstedømmet Monaco, bekvemt beliggende ved Middelhavet ved Frankrikes Côte d'Azur, har derimot hatt det tøffere under eurokrisen. Mikrolandet lever først og fremst av luksusturisme, kasinovirksomhet og offshorebanking som har generert stor rikdom gjennom årtier.

I og med at finans- og eurokrisen også har skapt stor usikkerhet i Frankrike, noe som førte til kutt i luksusutgifter blant mange franskmenn, ble Monaco hardt rammet. Som følge av stor nedgang i turismen, falt nasjonaløkonomien med over 11 prosent i 2009 men har siden registrert moderat vekst. Men for første gang på tiår har Monaco siden 2009 måttet ta opp lån for å finansiere statsbudsjettene.

Europas lilleputtstater, selv luksuriøse skatteparadiser, har dermed ikke vist seg immune for finans- og eurokrisen. Alle sliter med overgangen fra å være skatteparadiser som hvitvasker skatteunndragelser fra andre europeiske land til å integreres i det åpne, europeiske finansmarkedet.

Men landene er langt fra dype sosiale kriser som Hellas, Irland og Spania. Luksusen lever videre og vil fortsette å leve videre i Europas eksotiske lilleputtstater.


    Utskriftsversjon


På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no