 En politibil brenner i Kairo mens Mursis tilhengere samlet seg på Tahrirplassen den 3. januar © Zaidbenjamin/GNU/Kureren
Egypt: Ny grunnlov vil gi mer makt til de militære | Tahrirplassen er totalt stengt for all trafikk denne uken | | © maitelsadany/GNU/Kureren |
Kureren, 10. januar 2014 - Et grunnlovsforslag egypterne skal stemme over neste uke vil gi enda flere privilegier til de militære styrkene, som igjen vil bli den mektigste institusjonen i landet dersom "ja-siden" vinner. Protestene mot folkeavstemningen har allerede begynt i hele landet.Utkastet til ny grunnlov ble utarbeidet av en komité bestående av 50 medlemmer, oppnevnt av den militærstøttede regjeringen. Regjeringen har sittet ved makten siden hæren styrtet den islamistiske presidenten Muhammed Mursi i juli 2013.
Avstemmingen om en ny grunnlov begynte allerede på onsdag blant egyptere bosatt i utlandet, og den vil fortsette på tirsdag og onsdag neste uke for landets rundt 85 millioner innbyggere.
Regjeringen mener at utkastet er en forbedring i forhold til grunnloven som ble vedtatt under Mursi, som ble sterkt kritisert for sitt fokus på islamsk lov og begrensningene av personlige friheter. Men advokater og menneskerettsgrupper har også uttrykt sin bekymring over den nye grunnloven.
Menneskerettsgrupper i landet kritiserer særlig en artikkel i den nye grunnloven som i praksis betyr at militære domstoler kan fortsette å dømme sivile. Minst 12.000 sivile ble arrestert og dømt uten god nok rettssikkerhet i militære domstoler i månedene etter opprøret i 2011. Også under Hosni Mubarak viste de militære domstolene seg å undergrave rettssikkerheten i Egypt.
Mange jurister kritiserer også at den nye grunnloven ikke garanterer åpenhet rundt de økonomiske aktivitetene til de militære, som allerede nå har monopol i flere bransjer i Egypt. Ifølge lovteksten må ikke budsjettet til forsvaret godkjennes av parlamentet. Dermed blir det bare forsvarsledelsen som utøver full kontroll over statstilskuddet, inntektene og utgiftene til de militære.
Forsvaret får dermed fortsette å være en stat i staten, slik det var under Mubarak-diktaturet.
Nye protester
Etter at detaljene fra det nye grunnlovsforslaget er blitt kjent, annonserte Det muslimske brorskap og andre islamistiske grupperinger en uke med protester mot folkeavstemningen.
I dag fredag, da det var forventet store demonstrasjoner, hindret politiet stort sett protestene og gjorde det klart at de var villige til å bruke makt mot demonstrantene.
Noen protester samlet hundrevis av mennesker, men de fleste ble undertrykt fra begynnelsen av gjennom politiets sterke tilstedeværelse. Og minst tre personer er blitt drept under dagens protester - en i Alexandria og to i Suez - mens 170 er blitt arrestert.
Siden regjeringen offisielt definerte Det muslimske brorskap som en terroristgruppe i desember, er det ulovlig å delta i disse protestene, noe som kan straffes med opptil fem års fengsel. Bare på torsdag ble 113 antatte sympatisører av den islamistiske bevegelsen dømt til fengsel for å ha prøvd å organisere protester.
Regjeringen er optimistisk
I mellomtiden insisterer de egyptiske myndighetene på at godkjenningen av den nye grunnloven vil være det første skrittet for å etablere det nye politiske rammeverket i landet. Senere følger en ny valglov, samt valg på parlament og president.
Men nå er hovedmålet for de militære at ingenting får forstyrre folkeavstemningen. Og for å få dette til, planlegger regjeringen å plassere ut tusenvis av agenter for "å sikre sikkerheten" ved valglokalene over hele landet.
Imens sier regjeringen seg optimistisk i forhold til resultatene av folkeavstemningen. Ifølge den egyptiske avisen Al-Ahram sa den egyptiske innenriksministeren Mohamed Ibrahim i dag at myndighetene forventet seg at "ja-siden" ville vinne folkeavstemningen med rundt 75 prosent av stemmene. Av redaksjonen © Kureren
|
På forsiden nå
Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"
Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.
|
Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne
Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.
|
Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga
Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.
|
Nyheter
| Arkiv
| Om Kureren
| Annonsér
| Skriv bidrag
| Kontakt
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Utskriftsversjon
