See also:
» 17.04.2015 - "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"
» 11.04.2015 - Rekordvekst i turisme til Portugal
» 09.04.2015 - Qatar investerer 65 milliarder i turismeboom
» 07.04.2015 - Billige flyturer skal redde Russlands reiseliv
» 03.04.2014 - Det går mot lavere kortgebyrer i Europa
» 02.04.2014 - Brasils fotball-VM er dårlig for økonomien
» 27.03.2013 - Kroatia ønskes velkommen i EU
» 08.03.2013 - Alt klart for Kroatias EU-medlemskap











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Statsminister Zoran Milanovic åpnet i dag utstillingen "Dobrodosla Hrvatska" (Velkommen Kroatia) i Brussel
© Vlada Rep. Hrvatske/Kureren
Økonomi - Kroatia

Kroatia frykter konkursbølge etter EU-medlemskap

Fersk fisk på markedet i Split: Småhandelen i Kroatia frykter fremtiden

© Carolee Mitchel/Flickr/Kureren
Kureren, 27. juni 2013
- Nå er det bare dager igjen før Kroatia blir EUs 28. medlemsland. Og med relativt små og lite konkurransedyktige bedrifter, frykter næringslivet i Kroatia den nye konkurransen fra andre EU-land. Kroatia har allerede blant Europas høyeste arbeidsledighetstall.

Natt til 1. juli smeller det i Kroatia. Myndighetene feier EU-medlemskapet med gedigne fyrverkerier i alle landets byer ved midnatt. Men det er, ifølge meningsmålinger, svært få kroater som har tenkt å delta på feiringen av et nytt kapittel i landets historie.

I grunn er det lite å feire i dagens Kroatia. Landet i det tidligere Jugoslavia, med en av Middelhavets aller flotteste kystlinjer, har fulgt resten av Sør-Europa ned i en økonomisk bølgedal de siste årene, og siden 2009 har den kroatiske økonomien sunket med totalt 11 prosent. EU-statistikerne forventer at trenden vil fortsette også i år, med en BNP-nedgang på 1,0 prosent, på tross av at landets bedrifter på mandag får fri tilgang til et europeisk fellesmarked på over 500 millioner forbrukere.

Arbeidsledigheten har allerede krøpet over 18 prosent og vil være den tredje høyeste i EU, kun etter Spania og Hellas. Kroatia vil være det tredje fattigste landet i EU, kun rikere, målt i BNP per capita, enn Bulgaria og Romania. Og kriseårene har også fått den kroatiske statsgjelden til å dobles siden 2009, opp til det fortsatt akseptable nivået på 60 prosent av BNP. Men gjelden stiger, med årlige budsjettunderskudd på rundt 5 prosent.

Da skulle en tro at kroatene la sine håp i EU-medlemskapet, som i teorien burde åpne nye perspektiver og muligheter for arbeid og utdanning. Men den mangeårige EU-tilpasningen har allerede brukt opp det meste av kroatenes entusiasme, og de fleste omstillingene har landet allerede lagt bak seg.

EU-medlemskapet betyr heller ikke mye for kroatene som ønsker å søke lykken i det europeiske utlandet. Schengen-medlemskapet er fortsatt ikke i boks, og selv om myndighetene i Zagreb håper å oppnå dette i løpet av 2014, sperrer de fleste landene i Nord-Europa grensene for kroatisk arbeidskraft sett i lys av de store pågående migrasjonene på kontinentet. Kun et fåtall land, deriblant Sverige, åpner nå grensene for kroatisk arbeidsinnvandring.

Næringslivet i spenning
På mandag faller de siste handelshindringene mellom Kroatia og de andre 27 EU-statene. Men samtidig heves hindringene mellom Kroatia og de andre eksjugoslaviske landene som fortsatt ikke er EU-medlemmer, blant annet nabolandene Serbia, Bosnia og Montenegro.

Ifølge offisiell statistikk, går rundt 40 prosent av kroatisk eksport til disse landene, som fortsatt utgjør en egen frihandelssone. Når Kroatia nå forlater denne sonen, vil produkter fra det nye EU-landet i gjennomsnitt bli ti prosent dyrere på markedene i eks-Jugoslavia. Dermed er det mange kroatiske eksportbedrifter som frykter for et sterkt fall i salget i sine tradisjonelle markeder.

Nå skal det derimot konkurreres åpent på det store europeiske markedet, og selv om dette kan gi store nye muligheter for kroatiske bedrifter, blir det til en stor grad Davids kamp mot Goliat.

Kroatisk næringsliv sliter med flere strukturelle problemer.

Den gamle byen Rovinj på Istriahalvøya er blant perlene som lokker turister til Kroatia

© Philip Bouchard/Flickr
De viktigste er svært lave investeringer på forskning og utvikling, samt relativt små størrelser på kroatiske bedrifter. Begge disse faktorene vil gjøre konkurransen svært hard for kroatisk næringsliv i møte med store europeiske konserner som er oppdaterte på den nyeste teknologien.

Videre har mange storbedrifter, som landets skipsverft, nå fått kuttet alle statssubsidiene og står dårlig rustet i konkurransen. Og også kroatiske varer som er billigere enn utenlandske, som jordbruksvarer og fisk, vil få problemer med å eksportere, rett og slett fordi produsentene er dårlig organisert og driftenhetene små.

Og det er særlig små- og mellomstore bedrifter i Kroatia som er pessimistiske hva angår den nye konkurransen fra EU. Ifølge en artikkelserie fra den kroatiske avisen 'Novi List' har gjort i forbindelse med befolkningens forventninger til EU-medlemskapet, frykter mange en konkursbølge for småbedrifter i de neste årene. Også kroatiske økonomer advarer mot dette, og hevder at regjeringen har forberedt næringslivet for lite på den kommende konkurransen.

Men reiselivsbransjen i Kroatia, landets viktigste næring, er forsiktig optimistisk. Når grensekontrollen avskaffes og EU-medlemskapet gir et ekstra stempel av sikkerhet for de reisende, håper bransjen at dette vil føre til en ytterligere styrkning av merkevaren Kroatia som reisemål. Og mange av de luksusvarene som turistene etterspør, som fransk champagne og italiensk parmesanost, vil bli billigere i innkjøp.

Også regjeringen er forsiktig optimistisk, særlig med tanke på at det nå vil bli svært mye lettere for EU-borgere å investere i Kroatia. Myndighetene måtte denne måneden lette på betingelsene for utenlandske investorer som del av EU-tilpasningen, og håper at dette ikke kun medfører et billigsalg av landets ressurser og ferietomter, men også kapitalinnsprøytninger i nye arbeidsplasser.

Dessuten vil Kroatia, med øyeblikkelig virkning, få tilgang til store EU-midler for å spe på nasjonale og kommunale budsjetter. Landet har nesten to milliarder euro (15 milliarder kroner) tilgjengelig årlig fra Brussel til alt fra veiprosjekter til utviklingsprogrammer for næringslivet. Men mange tviler på at myndighetene har kapasitet til å definere nok gode prosjekter til å nyttiggjøre seg midlene fullt ut.

De fleste analytikere er enige i at det minst vil gå to år før Kroatia får smake de økonomiske fruktene av EU-medlemskapet. Tidspunktet for medlemskapet er uheldig, med nesten hele EU i resesjon og små muligheter for å etablere seg på nye markeder. Statistikerne forventer derfor at Kroatia ikke vil oppnå et økonomisk oppsving, med sunn økonomisk vekst før tidligst i 2015.

Imens må landet finne sin plass innenfor de fattigste landene med størst sosiale problemer innenfor unionen. Der vil Kroatia raskt finne nye alliansepartnere for å jobbe for ny vekst for den krisetyngede Middelhavsregionen.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no