Afghanistan |
 |
De gigantiske buddhastatuene i Bamiyan, før og etter Talibans ødeleggelser i 2001 |
| © Unesco/Kureren |
Ødeleggelsene i Bamiyan ble nærmest overført "live" til sjokkerte tv-tittere og avislesere verden over.
Taliban destruerte først hodene og benene til statuene og lot bildene gå verden over som en maktdemonstrasjon. Ødeleggelsen av statuene fortsatte i tre dager til, før de til slutt ble fullstendig pulverisert. I ødeleggelsen av buddhastatuene - en av dem hadde allerede blitt angrepet i 1998 - brukte Taliban anti-flymissiler, pansere og dynamitt.
"To tredeler av alle preislamske statuer i Afghanistan er blitt totalt destruert," fortalte den afghanske utdanningsministeren i mars 2001. Videre bekreftet han at Talibanmilitsen, på tross av de massive protestene fra det internasjonale samfunnet, fortsatte sitt arbeid med å ødelegge landets kulturarv i et blindt raseri over alle typer historiske ikoner.
Ødeleggelsen av de gigantiske buddhastatuene i Bamiyan var dermed ikke et isolert tilfelle. Flere titals historiske religiøse statuer ble ødelagt i Herat, Ghazni, Kabul og Jalalabad. Også et annet afghansk senter for buddhistisk og hinduistisk kunst, Ghandara, ble rasert. Her var det et stort antall statuer og monumenter som kunne dateres til å være over to tusen år gamle.
Men også de rike afghanske museene ble utsatt for islamistenes raseri. Av de eksisterende museene i Kabul, var det kun De nasjonale arkivene, med manuskripter som dateres tilbake til det 1500-tallet, som kom seg uskadd gjennom herjingene til Taliban og ødeleggelser som skyldtes krigshandlinger.
Men det arkeologiske museet i Kabul ble gjort om til kulturell kirkegård av Taliban. Islamistene pulveriserte alt de fant av statuer og andre unike kunstverk fra preislamsk kultur.
Etter tilintetgjøringen av de kulturelle skattene, åpnet Taliban dørene til det triste og dystre Nasjonalmuseet til den internasjonale pressen. Museet hadde vært stengt i seks år og inneholdt uvurderlige kulturelle skatter, fartøyer fra steinalderen, greskantikke mynter og buddhistiske mesterverk.
Ette
 |
Nasjonalmuseet i Kabul stiller ut kunstverk tilbakeført fra Storbritannia |
| © Unesco/Kureren |
Afghanistan fikk tilbake en del av sin verdensarv
Etter disse massive destruksjonene, var det i 2012 igjen blitt vekt et håp om at Afghanistan kunne få tilbake noe av kulturarven sin. Deler av det som var blitt røvet eller smuglet ut under talibanstyret skulle nå tilbakeføres til landet.
Nasjonalmuseet i Kabul fikk tilbake 843 kunstverk som hadde blitt stjålet under borgerkrigen i 1992-1994. Tilbakeføringen av kunstverkene kom i stand etter et samarbeid med British Museum og hjelp fra det britiske forsvarsdepartementet.
De tilbakeførte kunstverkene inkluderte eksempler fra de rike samlingene av elfenbenskunst (rundt år 50) fra Begram, mynter, utskjæringer fra bronsealderen og en samling av buddhastatuer. Kunstverkene ble stjålet under plyndringen av Nasjonalmuseet i Kabul under borgerkrigen. Mange av dem endte opp på det svarte markedet eller ble reddet fra ødeleggelse av enkeltpersoner.
Noen av nasjonalskattene havnet deretter i British Museums forvaring. De stammet typisk nok fra tollerbeslag etter at de ble forsøkt smuglet inn i Storbritannia. Noen av verkene ble også kjøpt av anonyme givere på det svarte markedet på vegne av museet i Kabul.
Eksperter fra British Museum la ned mye arbeid i å identifisere kunstverkene, katalogisere dem og lagre dem forsvarlig. Direktøren for British Museum uttalte at målet hadde alltid hadde vært å redde det som redde kunnes for så å kunne gi dem tilbake til Nasjonalmuseet i Kabul når tiden var inne.
En forbannelse forfølger verdensarven i Afghanistan
Men ødeleggelsene av den afghanske kulturarven fortsetter den dag i dag, om enn av andre årsaker. Nå er det økonomisk vekst som skal legitimere at enda mer av landets kulturskatter skal gå tapt.
Det er det historiske, buddhistiske komplekset Mes Aynak i sentrale Afghanistan som nå trues av riving.
Mes Aynak er et stort kompleks av gamle og verdifulle buddhistiske klostre som har overlevd Talib
 |
Inngangspartiet til Nasjonalmuseet i Kabul |
| © Afgh. nasjonalmuseum/Kureren |
Klosterkomplekset er nemlig plassert oppå en av de største kobberforekomstene i verden. Nå skal kobberressursene rundt Mes Aynak igjen utvinnes og det skal anlegges gruvevirksomhet i stor stil. Allerede i 2007 underskrev afghanske myndigheter og det kinesiske gruveselskapet Metallurgical Group Corporation en kontrakt på over 3 milliarder US dollar som åpner Mes Aynak for storstilt gruvedrift.
Den afghanske finansministeren Omar Zakhilwal sa tidlig i 2013 at prosjektet kunne sprøyte 300 millioner dollar inn i statskassen årlig fra og med 2016. Prosjektet er imidlertid omgitt av rykter om korrupsjon.
I 2009 ble arkeologer gitt tre år for å redde det de kunne av kulturskatter fra Mes Aynak. Men arkeologene brukte halvparten av tiden bare på å rekruttere kompetente medarbeidere og skaffe midler og utstyr. I løpet av 2012 prøvde det internasjonale teamet å berge så mye av komplekset og kunstskattene der som mulig. I februar 2013 løp tidsfristen ut og arkeologene måtte rydde området og overlate det til gruveselskapet.
Og arbeidet hadde vært et mareritt, opplyste arkeologene i etterhånd. Det var mer enn 1000 statuer, i tillegg til veggmalerier, tekster og delikate og ekstremt sjeldne treornamenter som måtte demonteres og transporteres i sikkerhet. Og det som lå i de ikke-utgravde jordlagene under klosterkomplekset vil for alltid forbli et mysterium. Det var ikke mer tid til å grave.
Unik og rik historie
Afghanistan er uvanlig rikt på gamle kulturminner da landet i årtusener har ligget på handelsrutene mellom forskjellige høykulturer. Landet har blitt erobret av de forskjelligste kulturer opp gjennom historien, og har dermed tatt opp i seg de forskjelligste kulturelementer. Aleksander den store er kun den første av de store erobrerne som underla seg Afghanistan og ga landet greske kulturimpulser.
Fra 200-tallet til 1000-tallet fungerte Afghanistan som en kulturell bro mellom India og Kina, og området spilte en viktig rolle i dannelsen og spredningen av buddhismen, der Afghanistan var porten for buddhismen ut m
 |
Elfenbenssnitt fra rundt år 100, funnet i Begram (Afghanistan), nå på Musée Guimet, Paris |
| © Kureren |
Mes Aynak spilte en sentral rolle på den tiden. Her bygget munker og håndverkere et enormt kompleks av fantastiske templer, men også hele byer med verksteder og boliger for gruvearbeidere. Allerede tilbake i disse tidene ble det produsert kobber i Mes Aynak.
Men ikke bare buddhistene har preget Afghanistan før muslimene. Landet var lenge multikulturelt og huset et ekstraordinært konglomerat av nestoriansk kristne, persiske zarathustrister, hinduer, jøder og etter hvert muslimer.
Ny forskning tyder på at islam ikke ankom Afghanistan gjennom kamp og erobring. Religionen bredte seg derimot sakte men sikkert i landet, gjennom misjon og på fredelig vis. Mens Europa gikk inn i middelalderens mørketid og ensretting, blomstret det derimot i Afghanistan, som lyste opp i kosmopolitisk og kunstnerisk rikdom, med et mangfold av religioner og stor grad av toleranse, der islam etter hvert tok over for buddhismen som den dominerende religionen.
Men minnene fra denne kulturelle blomstringen er i ferd med å viskes bevisst ut. Med tapet av Mes Aynak, der man riktig nok fortsatt prøver å redde unna flest mulig gamle skulpturer og billedkunst, blir muligheten for en grunnleggende forståelse av Afghanistans kulturelle gullalder bli ytterligere redusert.
Da er det også en ironi at det er et foretak fra Kina, som fikk buddhismen gjennom Afghanistan, som nå ødelegger et av de epokegjørende monumentene for buddhismens spredning. Det er også illustrerende at regjeringen i Washington, som på det sterkeste fordømte ødeleggelsen av buddhastatuene i Bamiyan, har uttalt sin støtte til ødeleggelsen av Mes Aynak.
Og det kanskje mest påfallende er hvor lite motstand det er mot rivingen av Mes Aynak i Afghanistan, som ikke ser noe problem med å ofre sin egen kulturarv for kortsiktig profitt - en vesentlig del av det lille som er igjen av landets preislamske kulturarv.
Det er stort sett bare det gjenreiste Nasjonalmuseet i Kabul som heiser fanen til forsvar for landets rike multikulturelle historie. Ikke uten symbolsk betydning åpnet museet i 2012 sin store utstilling "Afghanistans buddhistiske kulturarv" som, ifølge museet "viser frem en svært viktig del av historien vår."
Av redaksjonen
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.