 Under angrep fra rasende demonstranter: Regjeringskvartalet i Sarajevo i dag © Amramal/GNU/KurerenVoldsomme sosiale opptøyer i Bosnia
Det har ulmet i Bosnia-Herzegovina i månedsvis. Misnøyen med den økonomiske og sosiale utviklingen er nærmest allmenn. Og dråpen som fikk begeret til å renne over var stengningen av fire storbedrifter i den nordbosniske byen Tuzla. 10.000 arbeidere trues med å bli satt på gata.
Befolkningen retter nå sinnet mot politikere på nasjonalt, kantonalt og lokalt nivå. Ingen har gjort en ordentlig innsats for å få landet ut av den håpløse situasjonen, og krangelen politikerne imellom synes å sørge for evigvarende stagnasjon. Det eneste politikerne gjør, ifølge de frustrerte demonstrantene, er å sitte på toppen av korrupsjonsspiralen. Ikke bare arbeidsledige bosniere klager på landets politikere. Også EU-parlamentet kom i går med en svært kritisk uttalelse som ga de bosniske politikerne ansvaret for den håpløse sosiale situasjonen i landet, som i sin tur har gitt grobunn for de voldsomme opptøyene, ifølge uttalelsen. Men i Bosnia-Hercegovina er synspunktene på dette noe mer nyanserte. Den bosniske stormuftien, overhodet for muslimene i landet, sier i en pressemelding i dag at "dagens og tidligere regjeringer ikke kan unndra seg ansvaret for dagens misnøye. Men det er skaperne av den grunnlovsmessige og legale situasjonen i Bosnia-Hercegovina som har ansvaret for den generelle situasjonen i landet og samfunnet, som tillater motstanderne av fremskrittet å blokkere en normal samfunnsutvikling." Stillstand siden Daytonavtalen Stormuftien gir dermed en stor del av ansvaret til stormaktene som dikterte vilkårene i Daytonavtalen av 1995. Daytonavtalen la grunnlaget for freden i Bosnia-Hercegovina, men definerte også den kantonale maktdelingen i landet, der bosnjakene ("muslimene"), serberne og kroatene har betydelig selvstyre og hver for seg kan blokkere politikken til sentralregjeringen i Sarajevo. Dette har i praksis ført til en nærmest fullstendig politisk lammelse i landet. Politikken domineres fortsatt av nasjonalistiske ledere som har hver sin visjon for landet. Blant annet strides det om en eventuell EU-tilnærming, og uenighetene om dette har ført til at Bosnia-Hercegovina er det landet på Balkan som er lengst unna et EU-medlemskap. De tre folkegruppene fortsetter å rive landet i hver sin retning. Men serberne fortsatt jobber for størst mulig selvstendighet for sitt relativt ensartede territorium, ønsker bosnjakene, som bor spredt over hele landet, et Bosnia som er mest mulig sentralstyrt. Kroatene er for tiden territorielt forent med bosnjakene, men ønsker seg nå i større grad en egen kroatisk delstat, eller til og med en tilknytning til Kroatia. To årtier med politisk stillstand har også ført til at man har oppnådd svært lite med fornyingen av økonomien i denne tidligere jugoslaviske delstaten, som i utgangspunktet var dominert av lite profitable statsbedrifter. Mye av strukturene i staten Bosnia er en arv fra kommunisttiden, og manglende evne til å reformere dette har ikke bidratt til å lokke investorer til landet. Det siste slaget som har truffet den bosniske økonomien er at Kroatia ble fullverdig EU-medlem i fjor sommer. Dermed måtte Kroatia også forlate den sørøsteuropeiske frihandelssonen CEFTA, som Bosnia-Hercegovina er en del av. Kroatia var en av hovedhandelspartnerne til bosniske bedrifter, men nå er det reist nye tollgrenser. Nye, tøffe EU-standarder gjelder også for eksporten til Kroatia, noe som mer eller mindre har stengt bosniske meieri- og kjøttprodukter ute fra dette tradisjonelle markedet. Dette har også gått ut over den tradisjonelle industribyen Tuzla, nord i landet. Byens næringsliv har aldri riktig kommet seg etter Bosniakrigen, og med manglende investeringer og et stadig bortfall av markeder har antall arbeidsplasser stadig sunket. Og det er ingen som har noen gjennomførbare visjoner om hvordan man endelig kan snu trenden i Tuzla. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.