See also:
» 12.04.2015 - Sør-Korea lokker med ville matopplevelser
» 10.04.2015 - Peru oppdages som gourmetland
» 10.04.2014 - "Laurbærkrans" med null innhold
» 02.04.2014 - Massestrøm av turister til "Den hellige gral" i Spania
» 26.03.2014 - "Arkitektenes nobelpris" går til japansk katastrofearkitekt
» 21.03.2014 - Norsk Matisse var nazirovgods: Tilbakeføres familien
» 19.03.2014 - Globale protester mot rivingen av "Russlands eiffeltårn"
» 17.03.2014 - Norge på plass på verdens fremste arkitekturutstilling











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Den mystiske statuen i sentrum av Skopje er en tilnærmet kopi av Tito-statuen ved Universitet i Skopje
© Novica/GNU/Kureren
Kultur - Makedonia

Tito gjenfødt i Makedonias hovedstad Skopje

Tito er ikke fjernet fra Makedonia: Den videregående skolen "Marsjall Tito" i sentrum av Skopje

© vesnamarkoska/GNU/Kureren
Kureren, 5. desember 2013
- Over natten dukker det opp en 2,65 meter høy, klassisk statue av Jugoslavias enehersker Tito midt i Skopje, og "ingen" vet hvem som har reist den. Kritikere sier den er mer smakfull enn de titalls nasjonalromantiske statuene som har blitt reist i Makedonia i det siste.

Først sto det en sokkel der, som "ingen" visste hva var. Og på 70-årsdagen til møtet i det antifascistiske rådet som la grunnlaget for statsdannelsen Jugoslavia og delrepublikken Makedonia, sto plutselig en kopi av en gyllen, klassisk Tito-statue på sokkelen.

Men hvem er det som ønsker å hylle Jugoslavias autoritære, kommunistiske statsleder Josip Broz Tito i Makedonia anno 2013? Med noe forundring gikk de fleste umiddelbart ut fra at Tito-statuen var del av det kontroversielle storprosjektet "Skopje 2014", igangsatt av makedonske myndigheter.

"Skopje 2014" er et enormt prestisjeprosjekt som skal gi den fattigslige makedonske hovedstaden et nytt ansikt, og ikke minst være med å bygge opp en nasjonal identitet til den fortsatt ferske nasjonalstaten. Som del av "Skopje 2014" popper den ene statuen av "nasjonale" helter og symboler opp etter den andre. Myndighetene legger ikke skjul på at de bevisst har bestilt "patriotiske kunstverk" til prosjektet.

Mest prangende er stormonumentet av Makedonias største sønn, Aleksander den store, til hests, naturligvis. Statuen er blitt slaktet som et kitschverk. Det har også de fleste andre verkene, som gjenskaper scener fra gresk og romersk tid, samt middelalderen og jugoslavisk tid. Dette inkluderer antikt virkende statuer av romerske keisere, en "romersk paviljong", makedonske soldater med lanser fra antikken, eller mer moderne helter som den

Tito har sin fanklubb i Skopje, som blant annet klistrer opp gamle bilder av den jugoslaviske lederen

© Quahadi Añtó/GNU/Kureren
makedonske nasjonalisten Goce Delčev.

Men Tito, republikken Jugoslavias grunnlegger på sokkel? Nei. Det hadde verken nasjonale eller kommunale myndigheter ansvar for, het det i dagene etter at Tito-statuen plutselig dukket opp sentralt i Skopje. Kulturdepartementet har gått ut med en melding der de bedyrer at Tito-monumentet ikke er del av prosjektet "Skopje 2014".

Også bystyret i den makedonske hovedstaden har fraskrevet seg ethvert ansvar. Kommunale myndigheter sendte ut en gruppe inspektører for å fastslå hva som hadde skjedd, men disse klarte heller ikke å finne noe svar. Det ble kun brakt på det rene at, kunsthistorisk sett, var statuen langt fra et makkverk. Monumentet lener seg på den mest berømte Tito-skulpturen til den gamle mesteren Antun Augustinčić.

Mistanken går i retning av det lille kommunistiske partiet "Titos venstrekrefter" som fastholder ved den gamle personkulten rundt Tito fra jugoslavisk tid. Partiet har allerede holdt en minnemarkering foran den nye statuen og lagt ned blomster til Titos ære. Men ledelsen i det nesten ubetydelige partiet med minimale budsjetter har ikke villet kommentere om de står ansvarlig for statuen.

Statuen vekker Tito-debatten
Og hva skal skje med Tito-statuen? Blir den revet? Blir den stående? Det er en debatt i dagens Makedonia. Her er det også mange som forsvarer kroaten Titos rolle i å bygge nasjonen Ma

Kitsch? Den nye statuen av Aleksander den store i sentrum av Skopje

© Viktor Galeski/GNU/Kureren
kedonia, men dette er ikke det historiesynet myndighetene i Skopje ønsker å formidle i det nasjonalistiske prosjektet "Skopje 2014".

Debatten er også i ferd med å spre seg i hele det gamle Jugoslavia, nå oppdelt i hele syv suverene stater dersom man regner med Kosovo.

Blant ikke-makedonske eksjugoslavere er det mange som spotter at Tito, i motsetning til Aleksander den store, er den makedonske nasjonens egentlige far. Det var nemlig Tito som først anerkjente de slaviske makedonerne som egen folkegruppe og skilte Makedonia ut fra Serbia som en egen jugoslavisk delstat. Før Titos tid var makedonerne i høyden ansett som en serbisk eller bulgarsk undergruppe.

Aleksander den store, derimot, var greskmakedoner. Og når dagens regjering i Skopje feirer greske Aleksander som Slavisk-Makedonias stamfar, frembringer det kun hånlatter fra andre eksjugoslavere. Grekerne i sør, derimot, protesterer mot dette kulturhistoriske kuppforsøket i Skopje, og dette er en av grunnene til at Makedonia fortsatt ikke får lov til å kalle seg Makedonia i internasjonal sammenheng.

Tito-statuen griper derfor direkte inn i den nasjonale debatten i Makedonia. Tito la grunnsteinen for delrepublikken Makedonia i 1943, som ble etablert i 1944, og landet ble uavhengig i 1991. Men i den offisielle historieskrivningen til denne nye nasjonen skal kroaten Tito gis minst mulig plass, noe alle åpenbart ikke er enige i.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no