 Optimister i 2012: Kirgisistans statsminister Sjantoro Satibaldijev og hans russiske kollega Dmitrij Medvedev © Russlands regjering/KurerenKirgisistan avviser salg av gasselskap til Russland
Tradisjonelt har en parlamentsavstemning over en regjeringsvedtatt avtale blitt sett på som en ren formalitet i Kirgisistan. Men i de siste dagene er det mer opprørsk i parlamentet her, og til og med medlemmer av partiene i regjeringskoalisjonen stemte mot avtalen med Russland.
Storstilt korrupsjon og en aldrende infrastruktur har etterlatt gass- og strømnettet i Kirgisistan i en håpløs tilstand, og kundene blir jevnlig sittende i kulden. Selv i Bisjkek, som inntil nylig hadde stabile forsyninger, ble gassen borte under en tøff kuldebølge i fjor vinter. Gass brukes primært til fyring i Kirgisistan. De av kirgisere som støtter salget til Gazprom, sier det ville bety at gassleveransene vil bli garantert for, og at gassen ikke lenger må passere korrupte mellommenn. Kirgisistan importerer nesten all gassen fra nabolandene Kasakhstan og Usbekistan. Men særlig usbekerne har gjort det til en vane å kutte gasseleveransene når det er en politisk knute på tråden med Bisjkek. "Vi ønsker å ha stabile gassleveranser hele året gjennom," sa statsminister Satibaldijev til EurasiaNet i september. Han innrømmet også at det var en sammenheng mellom salget av Kyrgyzgaz og løftet som Russlands president Vladimir Putin hadde gitt i september 2012 om å slette den kirgisiske gjelden i løpet av en tiårsperiode. Avtalen ville også gitt russiske Gazprom rett til å utvinne gass på to felt sør i Kirgisistan. Det fattige l
"Underkastelse overfor Russland" Kritikere av avtalen mener at Kirgisistan bytter ut en avhengighet av nabolandene med en underkastelse overfor Russland. Kyrgyzgaz sitter på strategisk infrastruktur, og et salg av gassnettverket til en fremmed makt provoserte logisk nok kirgisiske nasjonalister. Og dem er det mange av i parlamentet i Bisjkek. Kirgisistan er nemlig i ferd med å overføre mye suverenitet til Moskva. Landet er på full fart inn i den totalt russiskdominerte Eurasiske tollunionen, sammen med Hviterussland og Kasakhstan. Også i forhold til tollunionen er mange bekymret for at denne er designet for å styrke Moskva på bekostning av de mindre medlemslandene. Men også russerne må bli lei av det stadige frem og tilbake i Kirgisistan. Opprinnelig godtok parlamentet i Bisjkek allerede i 2009 en avtale om å overlate 75 prosent av Kyrgyzgaz til Gazprom. Men avtalen gikk i vasken da president Kurmanbek Bakijev ble styrtet i et blodig kupp i 2010. Avtalen som nå er blitt avvist ble fremforhandlet i desember 2012. Også gullgruveavtale blokkeres
Det nye tilbakeslaget for russerne kommer kun få uker etter at parlamentarikerne i Bisjkek la seg opp i driften av landets viktigste inntektskilde. Den kirgisiske regjeringen hadde kommet frem til en avtale med de kanadiske eierne av den viktige gullgruven i Kumtor som ville gitt staten et 50 prosents eierskap i gruven. Men også dette avviste parlamentet. Det er partiet Ata-Meken, som deltar i regjeringskoalisjonen, som i stadig større grad stemmer mot sin egen regjering. Partiet ledes av Omurbek Tekebajev, og han har i de siste ukene krevd at den kirgisiske staten må ekspropriere gullgruven i Kumtor og ta over driften selv. Men gullgruvens verdi anslås til 10 prosent av Kirgisistans totale BNP, og det er få som tror at landet har teknologiske forutsetninger til å drive Kumtor-gruven. Derimot er det mange i Bisjkek som tror at partileder Tekebajev allerede har begynt valgkampen foran parlamentsvalget i 2015, og dermed gjør det han kan for å undergrave makten til statsminister Satibaldijev. Alternativt prøver Tekebajev kun å legge press på statsministeren for å få stanset politietterforskningen av hans angivelige rolle som bandeleder under plyndringene i forbindelse med den politiske volden i 2010. Denne reportasjen fra Kirgisistan er levert fra EurasiaNet.org. Av David Trilling i Bisjkek © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.