 Svenske FRA overvåker norsk nett- og telefontrafikk, uten at Norge gjør mottiltak © Carlos Latuff/Läsarnas Fria Tidning/GNU
Leder: På tide å bli et digitalt selvstendig land | Gir bort norske data: Fra den svenske overvåkningstjenesten Försvarets radioanstalt (FRA) | | © FRA/Kureren |
Leder, Kureren, 19. november 2013 - Selv om Dagbladets nyhet om direkte NSA-overvåkning av nordmenn viste seg å være et skremmeskudd, er det godt dokumentert at Norges digitale avhengighet av Sverige fører til at det meste av vår nett- og telefontrafikk allerede er i NSAs hender. Det er på tide å gjøre seg uavhengig.Kureren har i flere omganger vist hvordan det meste av norsk nett- og telefontrafikk systematisk og helt lovlig fanges opp av det svenske Försvarets radioanstalt (FRA), og derfra gis dataene ufiltrert videre til amerikanske NSA og britiske GCHQ. Norske forbrukere vernes ikke av svensk personvern og er i praksis rettsløse.
Den virkelige skandalen er imidlertid norske politikeres tafatthet hva angår denne ikke overraskende svenskamerikanske overvåkningen. Man har i diplomatiske ordelag kritisert svenskene for den såkalte FRA-loven som tillater svensk etterretning å snoke i all utenlandsk digital trafikk som passerer Sverige uten å gi utenlandske borgere noen form for rettsvern.
Men den norske reaksjonen har begrenset seg til kritiske bemerkninger. Det har ikke blitt stilt krav til svenskene, og man har ikke bygd alternativ infrastruktur for å unngå svensk datasnoking. Det betyr at man i Norge har lukket øynene for at svenskene bryter alle grunnprinsipper om personvern når det gjelder norske data og forbrukere, samt at man lar norske bedrifter stå utsatt til for industrispionasje.
Hold innenrikstrafikken innenriks
Det er ikke gratis, men det er langt fra vanskelig å gjøre noe for å beskytte norske forbrukere og bedrifter mot datasnoking fra utenlandske e-tjenester. Land med strammere budsjetter enn Norge tar store grep for å beskytte sine borgere og sin industri.
Vi skal ikke lengre enn til nabolandet Finland for å finne politikere og næringsliv som tar trusselen fra Sverige mer alvorlig enn våre norske. Det første som skjedde i Finland da FRA-loven i Sverige ble vedtatt var at finske Telia flyttet sine servere fra svensk til finsk side av grensen. Dermed kunne i det minste det meste av den interne finske data- og telefontrafikken går innenriks beskyttes mot svensk snoking.
I Norge har det ikke skjedd noen ting på dette feltet. En stor del av telefonsamtalene og nettrafikken fra en norsk adresse til en annen norsk adresse passerer via Sverige. Der behandles den som utenlandstrafikk, blir registrert analysert, overvåket og sendt ufiltrert videre til blant annet amerikanske NSA og britiske GCHQ uten noen form for personvernshensyn. Dette er helt lovlig og standard prosedyre ifølge den svenske FRA-loven.
Det er en skandale at det ikke en gang foreligger planer for at norsk innenriksdatatrafikk forblir innenriks og ikke passerer via en ikke-vennlig innstilt nabo. Norsk digital innenrikstrafikk må bli norsk og underlegges utelukkende norske personvernlover, og dette burde helst skjedd i går.
Brasil viser vei
Når det gjelder utenlandstrafikken, er det mer komplisert å gi norske forbrukere og bedrifter et rettsvern. Først flyter 80 prosent av trafikken gjennom Sverige, som avlytter og gir den videre. Videre går svært mye gjennom britiske og amerikanske servere, og der er vi som utlendinger igjen fullstendig rettsløse.
Men Brasil går nå foran med en omfattende tiltakspakke som norske politikere endelig må begynne å se på. Oversatt til norske forhold, er dette tiltak som kunne beskyttet det meste av den norske utenlandstrafikken mot systematisk snoking.
I første rekke trenger Norge nye direkteforbindelser til land man i større grad kan stole på enn Sverige og Storbritannia. Dette kan for eksempel være undersjøiske kommunikasjonskabler til mer vennligsinnede land som Danmark og Tyskland. I begge diss landene er man opptatt av britiske, amerikanske og svenske brudd på personvernet, og det skulle ikke være umulig å få til bilaterale avtaler der man garanterer for personvernet til andre lands borgere.
Brasil er allerede i ferd med å planlegge en direkte undersjøisk kabel til Europa for å unngå at landets digitale trafikk alltid passerer via USA. Et annet brasiliansk tiltak vi i Norge kan lære av, er å innføre krav om at større utenlandske nettselskap som opererer på det norske markedet tvinges til å ha sine servere for det norske publikumet på norsk jord. Dermed gjelder nemlig også norske personvernlover for selskapenes tjenester i Norge.
Norge er et lukrativt nettmarked, og derfor er slike krav overfor Google, Yahoo, Facebook og Amazon verken urimelige eller umulige å oppnå. På den annen side er slike krav enda mer realistiske dersom flere europeiske land går sammen om dem.
Til sist utvikler brasilianske myndigheter nå til og med gratis e-posttjenester og søkemotorer for egen befolkning, slik at man kan unngå å bruke de store amerikanske konsernene. Dersom Norge hevet personvernfanen høyt i Europa, ville en slik satsning her til lands til å med kunne gi en god avkastning for norsk næringsliv.
Og i Tyskland har staten innledet samarbeid med telekomselskapene, som skal sikre at i det minste innenlandstrafikken er sikret mot overvåkning fra fremmede makter.
Og dette er det første tiltaket norske myndigheter bør komme i gang med. Til dette må det først investeres i infrastruktur slik at norsk innenlandstrafikk ikke trenger å passere Sverige. Dette er et nødvendig første skritt, og det er pinlig at man ikke allerede er i gang med disse investeringene. Av Kureren-redaktør Rainer Chr Hennig © Kureren
|
Utskriftsversjon
