See also: » 11.04.2014 - Russlands verste propagandablundere i Ukraina » 11.04.2014 - Paven ber om unnskyldning for "mange pedofile" i kirken » 10.04.2014 - Ebolautbruddet sprer seg i Vest-Afrika » 09.04.2014 - Latvia og Litauen forbyr russisk tv » 09.04.2014 - Ufred på Sveriges fredsinstitutt SIPRI » 03.04.2014 - Norsk bistand: Rekordhøy og rekordspredd » 03.04.2014 - Portugal frykter 40 prosents nedgang i befolkningen » 10.05.2013 - Tørkekatastrofe på sydhavsperlen Marshalløyene

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Tørken rammer selv palmetrærne på Marshalløyene

© Govt of RMI/Kureren

Kureren, 20. juni 2013 - Den katastrofale tørken på de isolerte nordlige atollene i Marshalløyene forverrer seg. Folk er uten drikkevann og avlingene og buskapen dør. En større nødhjelpsaksjon skal nå redde øyboerne, men eksperter advarer mot flere tørker i stillehavsregionen.

Totalt 6.384 personer på 15 mer eller mindre isolerte atoller og øyer nord i Marshalløyene er nå utsatt for den katastrofale tørken, der det praktisk talt ikke har regnet i hele år. Lokale myndigheter har advart om tørken siden januar, da det vanlige regnet uteble. Regjeringen på Marshalløyene utropte en nasjonal krise i april og nødhjelpsarbeidet startet så smått opp i mai.

Imens har brønnene tørket ut eller blitt ødelagt av inntrengende saltvann, folk flest på atollene er gått tomme for drikkevann, og det er ikke vannressurser for å redde avlingene eller å gi til buskapen. Tørken på sydhavsperlene truer dermed også med å ødelegge næringsgrunnlaget på de isolerte atollene.

Ifølge regjeringen på Marshalløyene, som la frem en krisehåndteringsplan i mai, er det nødvendig å frakte store mengder rent drikkevann, matvarer og medikamenter til de nordlige atollene som øyeblikkelig nødhjelp. Videre trenges det utviklingshjelp for å sikre nye avlinger og å utvikle metoder for regnvannsfangst for å unngå liknende katastrofer i nær fremtid.

Regjeringen har totalt bedt om 4,7 millioner US dollar (27 millioner kroner) fra internasjonale givere for å sikre nødhjelpsarbeidet. Hittil har for det meste den tidligere kolonimakten, USA, bidratt med midler, både penger og utstyr, mens Den internasjonal migrasjonsorganisasjonen (IOM) har koordinert nødhjelpsarbeidet.

Nå melder FNs katastrofefond, CERF, at det bidrar med 1 million dollar til arbeidet, slik det er beskrevet i Marshalløyenes krisehåndteringsplan. FN tar dermed over koordineringen av nødhjelpsarbeidet, som i stor grad går ut på å skipe drikkevann til de avsidesliggende øyene, men vil også se på utviklingsprogrammer som gjør atollene min

Bikiniatollen, kjent fra over 20 atombombeprøvesprengninger, er også rammet av årets ekstremtørke (arkivbilde)

© Ron Van Oers/Unesco/Kureren

dre utsatte for tørkekatastrofer.

De nordlige katastroferammede atollene, som inkluderer Bikiniatollen, har ved sjeldne anledninger blitt rammet av ekstrem tørke før, blant annet i 1998. Og FN kritiserer nå forsiktig regjeringen på Marshalløyene for ikke å ha en god nok katastrofeberedskap i forhold til tørke. Knut Østby, som koordinerer FN-innsatsen, benyttet anledningen til å minne regjeringen om nødvendigheten for "kontinuerlig arbeid" for mer bærekraftige samfunn på stillehavsatollene.

Jerry Velazquez fra FNs katastrofeberedskapskontor i Stillehavet påpekte i går også at det gjøres for lite i regionen for å forebygge mot tørkekatastrofer, noe Velazquez tror vil ramme Stillehavet oftere i fremtiden. Og stillehavsatollene er ekstremt katastrofeutsatt dersom tørken skulle ramme, da de ikke har vesentlige ferskvannsreserver i form av grunnvann og svært lang vei til sikre vannkilder.

"Vi tenker stort sett på risiko i forhold til stigende havnivå og sykloner når vi snakker om fattige små øystater, men tørke er også en trussel mot tusenvis av samfunn," uttaler Velazquez. Samtidig kritiserer han at de fleste stillehavsnasjonene ikke har beredskapsplaner for tørkekatastrofer. Emnet skal nå tas opp på en større regional konferanse på Fiji i juli, der øystatene skal få råd om utformingen av slike planer.

Imens fortsetter ekstremtørken på de nordlige atollene på Marshalløyene. Det relativt godt forutsigbare langtidsvarselet tilsier at de vil fortsette å være svært tørt på atollene i ukevis fremover, men at passaten kan gi enkelte av øyene mindre regnbyger fra månedsskiftet. Perioden juni til desember er vanligvis den mest fuktige på atollene, selv om årstidsforskjellene normalt er små.

Av redaksjonen

© Kureren