 Ikke lenger velkommen? Putin under sitt (aller) siste G8-møte i 2013 © G8 UK/KurerenNå begynner sanksjonene å svi i Russland
Visumnekt og frosne kontoer for totalt 33 personer i Russland og på Krim er det som offisielt er EUs straffetiltak som reaksjon på anneksjonen av Krimhalvøya. På første øyekast kan dette se ut som billig symbolpolitikk. Men EUs og USAs tiltak mot Russland er såpass treffsikre at de har ført til store børsfall i Moskva og en stadig synkende rubelkurs.
Begge byråene skisserte scenarier med kapitalflukt fra Russland og en slutt på utenlandske investeringer i landet, som trolig ville forverre den økonomiske situasjonen merkbart. Begge ser også for seg at den antatte økonomiske veksten vil måtte nedjusteres betraktelig som følge av konflikten med Vesten. Dermed innstiller både utenlandske investorer og russiske kapitalister seg allerede nå på tøffere tider og en lengre istid mellom øst og vest, selv om russiske politikere i de siste dagene har prøvd å latterliggjøre Vestens sanksjoner mot landet. Den psykologiske effekten er dermed allerede stor, og dette har i de siste ukene ført til et større prisfall på både russiske rubler og på russiske selskap notert på Moskva-børsen. For den russiske staten har dette igjen innebåret massive støttekjøp av rubler for å hindre en valuta i fritt fall. Russland har imidlertid fortsatt enorme valutareserver som følge av olje- og gasseksport til Vesten. Men det viktigste tapet, som følge av Russlands usikre fremtidsutsikter, er den store kapitalflukten fra landet og den derav følgende mangelen på nye investeringer. Ifølge bergninger fra Standard & Poor's har allerede 360 milliarder kroner blitt flyttet ut fra Russland fra januar til mars i år, noe som tilsvarer kapitalflukten fra Russland i hele 2013. Nå begynner de økonomiske sanksjonene Hittil har Vesten begrenset seg til å utelukke enkeltpersoner og noen bedrifter fra å reise til og drive handel med EU og USA, samt at våpeneksporter til Russland og militært samarbeid er blitt kansellert. Men EU og USA har ikke tenkt å la det bli med dette. Nå forberedes de egentlige økonomiske sanksjonene. Det første tiltaket, som allerede er vedtatt, er å utelukke russiskokkuperte Krim fra å drive handel med Vesten. Lederne på EU-toppmøtet i Brussel på fredag bestilte en konkret plan for hvordan Krimhalvøya kan isoleres økonomisk sett som følge av anneksjonen. Dette omfatter både eksportforbud til EU, samt blokkering av finansielle tjene
Storbritannias statsminister David Cameron bekreftet dette overfor avisen EU Obsverver. EU ville fra nå av kun importere gods og tjenester fra Krimhalvøya "dersom disse kommer fra Ukraina, og ikke fra Russland." USA og andre vestlige land forventes å gjøre det samme. Dette vil drastisk minske den økonomiske verdien av Russlands anneksjon av den ukrainske halvøya. I Washington har president Barack Obama allerede skrevet under på en instruks om å innføre sanksjoner mot utvalgte sektorer i den russiske økonomien. Disse skal nå defineres og gjøres så treffsikre som mulige, og de vil trolig settes ut i livet, da det er lite som tyder på at president Putin vil trekke seg tilbake fra Krimhalvøya. Børsen i Moskva synes å forutsette at det, i tillegg til finanssektoren, er gruvedriften og forsvarsindustrien som er mest utsatt for neste runde sanksjoner. Også i Brussel forhandles det nå om strengere sanksjoner mot Russland, etter at Putin på fredag undertegnet den siste nødvendige ordren for å innlemme ukrainske Krim i Russland. EU-topp Herman Van Rompuy annonserte at, dersom Krim-krisen ikke finner en fredelig løsning og Russland fortsetter å destabilisere Ukraina, vil EU svare med sanksjoner "i et bredt spekter av økonomiske områder." De neste skrittene vedtas allerede på mandag, når USA, EU og andre stormakter møtes til et ekstraordinært G7-møte i Nederland. Krisen i Ukraina og videre sanksjoner mot Russland er de viktigste punktene på agendaen. Vestmaktene vil særlig prøve å samkjøre sanksjonene mot Russland bedre for å gjøre dem mer virkningsfulle, ifølge uttalelser fra fredagens EU-toppmøte i Brussel. Russisk gasseksport skal rammes De mest smertefulle skrittene som forberederes er imidlertid mer fremtidsrettede. Russland er først og fremst en stormakt i Europa på grunn av sin enorme olje- og gassrikdom, og på grunn av den dominerende posisjonen landet har fått som energileverandør. Enkelte EU-land, som Bulgaria, får 100 prosent av gassleveransene sine fra Russland. Dette skal det bli slutt på, jo før jo heller, har EU-toppene vedtatt. EU-lederne ga fredag EU-kommisjonen tre måneder på å presentere en plan for hvordan man
EU-landene får om lag 33 prosent av oljen og 35 prosent av gassen fra Russland, og med en stadig synkende olje- og gassproduksjon innad i EU, hadde man egentlig slått seg til ro med at denne prosentdelen ville fortsette å øke i tiårene som kommer. Russland har, frem til nå, kunnet føle seg trygg på at landet ville få en stadig økende avsetning for sine olje- og gassprodukter i Europa. Nå er hele energipolitikken i spill. Nylig avskrevne storprosjekter, som Nabucco-rørledningen fra Tyrkia til Østerrike, som vil kunne frakte gass fra så ulike kilder som Irak, Egypt, Aserbajdsjan og Turkmenistan, er plutselig på bordet igjen. Man spør seg hvordan leveransene fra Norge og Nord-Afrika kan økes, og om man bør bygge nye havner for å importere flytende gass fra USA og Vest-Afrika. Den europeiske energidebatten synes å bryte alle tabuer. I Tyskland stiller man spørsmålstegn ved "Energiewende" og flere røster tar nå til orde for likevel å forlenge levetiden til atomkraftverkene. Tyske konservative mener man bør vurdere å utnytte de store skifergassressursene i Nord-Tyskland, slik man gjør over grensen i Polen. Og selv Iran vurderes nå som gassleverandør, nå som sanksjonene mot landet sakte kan heves. EU-lederne har allerede lovet Ukraina å gjøre landet mindre avhengig av russisk gass ved å prøve å snu gasstrømmene som går i rørledning gjennom landet. Russland økte på fredag gassprisene til Ukraina til neste det doble. Samtidig besluttet man å bygge ut det europeiske strømnettet for endelig å skape "ett energimarked", som Van Rompuy uttrykte det. Der vil også Ukraina være med. Britenes statsminister la frem en skisse for hvordan EU innen 25 år kunne gjøre seg mye mindre avhengig av russisk energiimport, også ved hjelp av norske ressurser. Agendaen for europeernes energipolitikk har på få uker snudd radikalt fra fokus på utslippsreduksjoner til energiuavhengighet. Taperen blir Russland. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.