See also:
» 14.04.2014 - Anders Fogh Rasmussen: Stopp propagandaen, Putin
» 11.04.2014 - Russlands verste propagandablundere i Ukraina
» 09.04.2014 - Folkeavstemninger planlegges i Øst-Ukraina
» 25.03.2014 - Tortur og undertrykking på "russiske" Krim
» 19.03.2014 - Krimtatarene tvangsflyttes; omtales som "jordokkupanter"
» 12.03.2014 - Selv Hviterussland anerkjenner Ukrainas nye regjering
» 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim?
» 11.03.2014 - Makthaverne på Krim erklærer seg uavhengige











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Vladimir Putin skrev i dag under på Russlands anneksjon av Krimhalvøya
© Kreml/Kureren
Politikk | Økonomi - Ukraina

Med Krim tok Russland Ukrainas største gassfelt

Ukraina hadde frigitt fire felt for leteboring etter olje og gass på sokkelen sør for Krim

© Kiev Post
Kureren, 21. mars 2014
- Kan kontroll over energiressurser ha hatt noe med russernes plutselige anneksjon av den ukrainske Krimhalvøya å gjøre? På kontinentalsokkelen utenfor Krim ligger nemlig Ukrainas største gassfelt, som ble oppdaget i 2012 og var i ferd med å overdras til vestlige oljeselskap.

Ukraina har vært utpressbart helt siden uavhengigheten i 1991 på grunn av sin store gassavhengighet av russerne. Dette på tross av at landet har relativt store gassforekomster selv, og skiftende regjeringer i Kiev har satset mer eller mindre på å gjøre landet mindre avhengig av importene fra Russland.

I 2012 ble det oppdaget store mengder naturgass på de to feltene Skifska og Foroska på sokkelen sørvest og sør for Krimhalvøya. Særlig interessant viste Skifska-feltet seg å være, der det hittil er påvist 250 milliarder kubikkmeter gass, noe som tilvarer syv års gassimport fra Russland på det nåværende nivået.

Skifska-feltet alene kunne altså ikke gjøre Ukraina uavhengig av gassimport fra Russland, men sammen med andre store, planlagte utbygginger, kunne det bidratt sterkt til å gjøre landet svært mye mindre sårbart. Samtidig ble det nemlig satset på Jusivska-feltet i Donetsk i Øst-Ukraina (der russere nå også krever overføring til Russland), med produksjonsstart i 2017.

Exxon vant over Lukoil
Og særlig Skifska-feltet har vært en torn i øyet for russerne. Her utkonkurrerte nemlig amerikanske ExxonMobil det russiske oljeselskapet Lukoil i kampen om å bli operatør på feltet. ExxonMobil planla å investere 10 milliarder dollar i feltet og infrastruktur på land, sammen med britiske Shell, rumenske OMV og ukrainske Nadra.

Budrunden ble vunnet allerede i 2012, og det var planlagt å underskrive en endelig kontrakt allerede den gang. Men regjeringen til Ukrainas nå avsatte president Viktor Janukovitsj utsatte seremonien gang på gang. ExxonMobil fikk lovnader om at kontraktene skulle skrives under i februar i år, noe som likevel ble avlyst i siste liten på grunn av uroen i Ukraina. Exxon la dermed planene for Skifska-feltet på hylla i begynnelsen av mars, da maktovertakelsen på Krim allerede hadde begynt.

Og dermed står de vestlige oljeselskapene tilbake uten noen bindende kontrakt om driften av Skifska-feltet nå som Krimhalvøya plutselig har skiftet hender. Det kan synes som det drivverdige feltet nå ligger belei

Ukrainas president Viktor Janukovitsj signerte en avtale med Royal Dutch Shell om skifergassproduksjon i januar 2013

© Shell/Kureren
lig åpent for en russisk operatør.

Dette er for så vidt allerede bekreftet av parlamentet på Krim, som har overført halvøya til Russland. Vladimir Konstantinov, talsmannen for parlamentet, erklærte den 13. mars at olje- og gassfeltene på Krim og sokkelen utenfor var blitt nasjonalisert og overtatt fra Ukraina. Disse ville så overføres til Moskva. "Russland og Gazprom burde ta seg av olje- og gassproduksjonen her," konkluderte Konstantinov.

I Ukraina og Vesten vil imidlertid Krimhalvøya og Skifska-feltet fortsette å bli ansett som ukrainsk eiendom. EU og USA har allerede vedtatt å isolere Krim økonomisk og forby handel og investeringer på halvøya. Dette vil i alle fall utelukke Exxon og andre vestlige oljeselskap fra å delta i utbyggingen av Skifska-feltet så lenge Krim er under russisk kontroll. Og det vil hindre eksporten av olje og gass fra Krim til Ukraina og EU.

Gassen fra Skifska-feltet vil derfor i høyden kunne brukes lokal på halvøya, som snart trolig vil avskjæres fra energileveranser fra det ukrainske fastlandet.

Fordypet gassavhengighet
For et Ukraina som er i konflikt med Russland er tapet av de lovende gassfeltene i Svartehavet utenfor Krim fortvilende. Exxon hadde planene klare for, innen få år, å produsere 5 milliarder kubikkmeter gass årlig fra Skifska-feltet alene, noe som tilsvarer ti prosent av totalforbruket i Ukraina, og hadde økt landets egenproduksjon fra 20 til 25 milliarder kubikkmeter årlig.

Og Skifska-feltet var kun det første drivverdige funnet på sokkelen utenfor Krim. Letevirksomheten i området var langt fra fullført i de fire feltene ukrainske myndigheter hadde frigitt. Foroska-feltet har hittil vist seg noe lovende, og to felt sørøst for Krim har knapt vært utforsket.

Ukraina har også store mengder skifergass, og myndighetene i Kiev har ikke motsatt seg den kontroversielle utvinningsmetoden "fracking", en metode som for øvrig har gjort USA energiuavhengig i løpet av få år. Shell er i gang med å forberede skifergassproduksjon på Jusivska-feltet i Donetsk i Øst-Ukraina,

Gassrørledning: Lokaliseringen av fremtidens rørledninger er storpolitikk

© Michael Trolove/GNU/Kureren
og myndighetene vurderer å åpne det like store Olesska-feltet i Lviv i Vest-Ukraina for produksjon. Innen 2030 skal halvparten av landets gassproduksjon komme fra skifergass, ifølge regjeringsplaner.

Samtidig har det også vært gjort store anstrengelser for å dempe forbruket i Ukraina, ikke minst etter gasskonfliktene med Russland i 2006 og 2009. Siden uavhengigheten i 1991 er gassforbruket i Ukraina blitt mer enn halvert, og ligger nå på rundt 54 milliarder kubikkmeter årlig.

Russisk prishopp
Og samtidig med at Russland har konfiskert noen av Ukrainas mest lovende gassfelt, som var kjernen i landets planer for en redusert importavhengighet, har også prisene for russisk importgass plutselig steget til nesten det doble.

Senest i desember i fjor fremforhandlet Russland og Ukraina en ny gassavtale som ga ukrainerne reduserte gasspriser i forhold til det vesteuropeerne betaler. Prisreduksjonene var blant annet en følge av at russerne får leie flåtebasen Sevastopol på Krimhalvøya, at russisk gass går i transitt gjennom Ukraina til EU og at de to landene har særskilt tette handelsforbindelser.

Denne avtalen ble unilateralt kansellert av russerne på fredag. Nå forlanges det fullpris for russisk gass, noe som er nesten det doble av det ukrainerne hittil i år har betalt. Dessuten krever russerne en umiddelbar tilbakebetaling av utestående gassregninger på anslagsvis 2 milliarder dollar.

Og i og med at russerne igjen viser at de er villige til å bruke gassleveransene sine som et våpen, er Ukrainas nye regjering mer opptatt enn noensinne av å gjøre seg uavhengig av Russland. Nå håper man på å bli fullstendig integrert i EUs energimarked, og at gassledningene som går gjennom Ukraina også kan brukes andre vei, nemlig til gassleveranser fra EU til Ukraina.

En selvstendighet i energiproduksjonen synes dermed lengre unna enn noensinne. Dersom man ikke starter byggingen av nye atomkraftverk, som enkelte nå tar til orde for i Ukraina, og som er et svært kontroversielt tema gitt at Tsjernobyl ligger på ukrainsk jord.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no