See also:
» 27.03.2014 - Sjokoladekongen blir trolig Ukrainas neste president
» 18.03.2014 - Kiev lover reformer i Rest-Ukraina
» 12.03.2014 - Selv Hviterussland anerkjenner Ukrainas nye regjering
» 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim?
» 11.03.2014 - Makthaverne på Krim erklærer seg uavhengige
» 01.03.2014 - På tide at Norge åpner kjeften overfor Putin
» 01.03.2014 - Russisk invasjon i Ukraina er i full gang
» 28.02.2014 - Russlands parlament forbereder Krim-anneksjon











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


EU-rådets president Herman Van Rompuy, Ukrainas president Janukovitsj og EU-kommisjonens leder José Manuel Barroso
© EU/Kureren
Politikk - Ukraina

Nå tar EU endelig grep i Ukraina

EUs Catherine Ashton møtte opposisjonslederne Vitali Klitsjko (Udar) og Oleh Tjahnybok (Svoboda) allerede i desember

© EU/Kureren
Kureren, 19. februar 2014
- EU har fått nok etter de blodige sammenstøtene mellom sikkerhetsstyrker og demonstranter i Kiev. Brussel kunngjorde i dag at det vil bli sanksjoner mot regimet i Ukraina, og EU-landene mobiliser som aldri før. Hollande og Merkel krever slutt på volden mens Polen, Frankrike og Tyskland sender utenriksministerne til Kiev.

Etter opptrappingen av volden i de siste dagene mener EU at tiden nå er inne for å innføre sanksjoner mot Ukraina. Brussel ville til nå unngå dette virkemiddelet for å ikke hindre de pågående forhandlingene mellom president Viktor Janukovitsj og opposisjonen om en fredelig løsning på konflikten. Men hendelsene i de siste 24 timene har gjort at EU nå endelig varsler tøffere tiltak.

EUs utenrikskoordinator Catherine Ashton har i dag presentert et forslag om å straffe de politiske lederne i Ukraina som hovedansvarlige for den blodige konflikten. Ashton har innkalt de europeiske utenriksministrene til et møte i morgen. Og man forventer at medlemslandene allerede på dette møtet vil godkjenne de godt forberedte sanksjonene, som et flertall av EU-landene har sagt at de støtter.

EUs finansielle arm, Den europeiske investeringsbanken (EIB), tok i dag det første skrittet i sanksjonspolitikken. EIB kunngjorde at banken stopper alle sine prosjekter i Ukraina "Etter hendelsene i de siste timene og i tråd med EU-medlemmenes posisjon, som trolig snart blir vedtatt, har vi besluttet å stoppe prosjekter finansiert av EIB i Ukraina," uttalte EIB-president Werner Hoyer.

Også EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, har oppfordret medlemslandene til å vedta sanksjoner mot Ukraina. "Vi håper at tiltak rettet mot dem som er ansvarlige for vold og overdreven bruk av makt kan avtales av medlemsstatene snarest mulig," sa Barroso i en uttalelse i dag.

Og alt tyder på at sanksjonene kommer til å bli vedtatt i morgen. Ifølge den polske regjeringen er EU-landene ne

Sveriges utenriksminister Carl Bildt: "Janukovitsj har blod på hendene"

© SWE-EUPress/Kureren
mlig allerede mer eller mindre enige om et slikt vedtak før utenriksministermøtet i morgen.

Allerede i dag tidlig ba den polske statsministeren Donald Tusk om å "aktivere sanksjonsmekanismen". Den svenske utenriksministeren, Carl Bildt, var enda klarere i talen, og påpekte at Janukovitsj "har blod på hendene"; noe som på diplomatspråk vanligvis betyr at EU allerede har avskrevet Janukovitsj for å finne en løsning på konflikten.

Frankrike og Tyskland i front
Hittil har særlig Tyskland og Frankrike vært tilbakeholdne i forhold til bruk av sanksjonsvirkemiddelet overfor Ukrainas president Janukovitsj. Men etter tirsdagens hendelser i Kiev har begge landene snudd og er nå blant de mest eksplisitte i EU med krav om sanksjoner.

På en felles pressekonferanse i Paris på onsdag, truet Frankrikes president François Hollande og Tysklands forbundskansler Angela Merkel konkret med en rask innføring av sanksjoner mot de ansvarlige for volden i Ukraina. Språkbruken til Hollande og Merkel sto i sterk kontrast til tonen disse hittil har holdt. Inntil i går insisterte begge på en politisk dialog for å få slutt på krisen i Ukraina, også i møte med ukrainske opposisjonsledere tidligere denne uken.

"De som har begått slike handlinger, og de som forbereder seg på å begå enda flere slike handlinger, bør de vite at de vil bli straffet," sa den franske presidenten. Hollande beskrev de siste timers kamper i Ukraina, der over 25 har mistet livet og tusenvis er skadet, som "ubeskrivelige, uakseptable og utålelige handlinger".

Også Tysklands forbundskansler sa

Vil ha sanksjoner mot Ukraina: Frankrikes president François Hollande og Tysklands forbundskansler Angela Merkel i Paris i dag

© Présidence de la République/Kureren
at "sanksjoner mot voldsutøvere" nå er under vurdering, men at disse ikke skal bli en belastning for den sivile befolkningen i Ukraina. Begge la hovedansvaret for voldshandlingene på regjeringen Janukovitsj.

Men Merkel presiserte også at "sanksjoner ikke er nok. Man må starte en politisk prosess og søke alle mulige diplomatiske kontakter, hovedsakelig i retning Russland". Merkel påpekte at myndighetenes rolle i Kiev må være å "unngå vold", og hun advarte om at dersom dette fortsetter, vil det bli vedtatt sanksjoner på torsdagens møte i Brussel.

Både Hollande og Merkel har insistert på løpende diplomatiske kontakter, spesielt med nabolandene, for å oppnå en slutt på volden i Ukraina.

Raskt besøk til Kiev
Og EU ønsker ikke lenger å kaste bort tiden. Noen timer før utenriksministermøtet i Brussel, i morgen kl 14.00, vil tre europeiske utenriksministere reise til Kiev for å samle informasjon in situ før en beslutning om sanksjoner blir vedtatt i Brussel.

Kilder i EU kunngjorde i morges at den tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier skulle reise til Kiev i morgen, mens hans polske kollega Radoslaw Sikorski annonserte på Twitter at han også ville reise til den ukrainske hovedstaden for å møte president Janukovitsj. Og den franske utenriksministeren Laurent Fabius sluttet seg til turen kort tid etter.

"Sammen med mine polske og tyske kollegaer har jeg besluttet å dra til Kiev i morgen tidlig for å samle inn oppdatert informasjon før møtet i Brussel," uttalte Fabius på en felles pressekonferanse i Paris med USAs utenriksmini

Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius reiser til Kiev på torsdag

© Parti Socialiste/Kureren
ster John Kerry.

USA slutter seg trolig til
I mellomtiden sier en noe uklar Kerry at USA også diskuterer mulige reaksjoner med sine europeiske allierte. Kerry påpekte at det nå var blitt mer sannsynlig å innføre sanksjoner mot ledelsen i Ukraina, men la til at, "det er fortsatt tid til å nå et kompromiss."

President Barack Obama var i kveld noe klarere enn sin utenriksminister. USAs president sa på en pressekonferanse at han holder ukrainske myndigheter ansvarlige for voldsutbruddet i landet. Dersom myndighetene i Kiev ikke viser tilbakeholdenhet "i løpet av de neste dagene," ville dette få konsekvenser, advarte Obama. En talsmann for Det hvite hus la i dag til at det allerede var utarbeidet planer for hvordan sanksjonene skulle utformes slik at de rammet de skyldige for volden.

Og i Østerrike har regjeringen allerede lagt frem planer om å fryse kontoene til det politiske lederskapet i Ukraina, men også til de ukrainske oligarkene som fortsatt støtter president Janukovitsj. Østerrike er kjent som det foretrukne skatteparadiset for samfunnstoppene i Ukraina.

Russland kritiserer Vesten
Men i Moskva er tonen helt annerledes. Det russiske utenriksdepartementet kom i dag med en offisiell uttalelse som først og fremst kritiserer EU. "Vi ser ikke en klar reaksjon fra europeiske politikere og institusjoner. De nekter å erkjenne at opposisjonen har hele ansvaret for handlingene til de radikale kreftene" i Ukraina, heter det fra Kreml.

Tidligere har det russiske parlamentet anklaget EU og USA for "å gripe skamløst inn i interne saker

Utydelig om sanksjoner mot Ukraina: USAs utenriksminister John Kerry i Paris i dag

© US Dept of State/Kureren
i Ukraina" og å forårsake en "tilsiktet destabilisering" av Russlands naboland i sør. Også i dag har Kreml kommet med en uttalelse der det gjentas at "Russland aldri vil gripe inn i interne saker i Ukraina."

Likevel er russerne aktive i forhold til Kiev. På mandag meldte Kreml at man ville overføre 2 milliarder US dollar til styresmaktene i Ukraina for å kjøpe statsobligasjoner. Dette er et tidligere løfte overfor Janukovitsj, selv om utbetalingene hadde blitt lagt på is på grunn av uroen. I dag ble imidlertid utbetalingen igjen forsinket, angivelig på grunn av "tekniske problemer".

Også Norge reagerer
Og her i Norge fordømmer også Utenriksdepartementet i Oslo voldsbruken i Ukraina på det sterkeste, og den ukrainske ambassadøren i Oslo ble innkalt til UD i ettermiddag for å motta en offisiell protest.

"Myndighetene må ta sitt ansvar for å unngå at det blir ytterligere drepte og skadde. Norge koordinerer seg med EU som nå vurderer målrettede tiltak mot dem som er ansvarlige for volden og bruk av overdreven makt," sa utenriksminister Børge Brende (H) i et kort uttalelse i dag. Det betyr trolig at Norge vil kopiere sanksjonene mot ledelsen i Ukraina som EU vedtar i morgen.

EU-sanksjonene forventes først og fremst å være rettet mot det politiske lederskapet i Ukraina, samt mot ledere innen sikkerhetsstyrkene. Dersom de blir omfattende, vil de også kunne ramme oligarkene som støtter president Janukovitsj. Trolig vil det dreie seg om å fryse kontoene og andre formuer til disse enkeltpersonene i EU-land, samt visumnekt til de samme personene.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no