See also:
» 27.03.2014 - Sjokoladekongen blir trolig Ukrainas neste president
» 18.03.2014 - Kiev lover reformer i Rest-Ukraina
» 12.03.2014 - Selv Hviterussland anerkjenner Ukrainas nye regjering
» 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim?
» 11.03.2014 - Makthaverne på Krim erklærer seg uavhengige
» 01.03.2014 - På tide at Norge åpner kjeften overfor Putin
» 01.03.2014 - Russisk invasjon i Ukraina er i full gang
» 28.02.2014 - Russlands parlament forbereder Krim-anneksjon











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


"Fascist eller nasjonalist?" Svoboda-leder Oleh Tjahnybok taler på Uavhengighetsplassen i Kiev
© Svoboda/Kureren
Politikk - Ukraina

"Fascisten" Tjahnybok, Ukrainas mørke rytter

Tilhengere av partiet Svoboda på Uavhengighetsplassen i Kiev

© Svoboda/Kureren
Kureren, 28. januar 2014
- Ett av de tre opposisjonspartiene som leder an i protestene og forhandler om makten i Ukraina er det ultranasjonalistiske Svoboda, som ofte omtales som både høyreekstremt og nynazistisk. Svoboda-leder Oleh Tjahnybok er blitt en av Ukrainas mektigste menn.

"Fascistene fra Oleh Tjahnyboks parti Svoboda" har tatt over kontrollen på Uavhengighetsplassen i Kiev, beretter mediet Russlands stemme, som for øvrig har utviklet seg til en ren propagandakanal for Kreml. Mediet beklager at Vesten "applauderer fascistiske voldsforbrytere og jødehatere i Ukraina."

Det er ingen tvil om at Svoboda-tilhengerne er blitt en svært betydelig maktfaktor i gatene i dagens Ukraina. Det er stort sett Svoboda-tilhengerne, mange med tilhørighet til paramilitære grupper, som har ledet an i de voldelige konfrontasjonene med politiet i Kiev sentrum. Og blant disse "ultraene" brukes det ikke sjeldent symboler som forherliger nazismen.

Særlig i provinsene er det Svoboda som har ledet an i opprøret. De lokale partikontorene har, nesten uten unntak, hele tiden vært de første til å melde om at nye provinsadministrasjoner er blitt stormet av demonstranter, og flere av dem melder åpent at det er partiet som har organisert okkupasjonen. Særlig i Vest-Ukraina, der Svoboda står svært sterkt, har partiet organisert aksjonene. Det er grunn til å tro at Svoboda nå i praksis har kontroll over et større antall ukrainske provinser.

Svoboda-leder Tjahnybok er en del av trioen som forhandler med både president Viktor Janukovitsj og EU-representantene som nå er i Kiev. Tjahnybok har i offentligheten presentert seg som en modererende kraft. Han har flere ganger oppfordret demonstrantene på Uavhengighetsplassen til måtehold, men med henvisningen om at dette ikke er riktig tidspunkt for å eskalere konflikten.

Og mens de andre opposisjonslederne og Vesten lar Svoboda-leder Tjahnybok delta i alliansen mot president Janukovitsj, kommer det frem lite kritikk mot det svært høyreorienterte partiet. Kun i Russland, og til dels i Ukraina, beklager man at opposisjonen og EU bidrar til å gjøre Svoboda stuerent, mens man tidligere hadde vist seg svært bekymret over partiets uttalelser og politikk.

Fascistiske røtter
Mens det hersker uenig

Slik presenterte Svobodas paramilitære gruppe seg i den vestukrainske byen Lviv i 1999

© Vasyl Babych/GNU/Kureren
het om hvor "ekstremistisk" dagens Svoboda-ledelse er, er det klart at partiet har en svært urovekkende historie. På linje med Sverigedemokratene oppsto Svoboda nemlig i et nynazistisk miljø. Partiet ble offisielt grunnlagt, under et annet navn, i den vestukrainske metropolen Lviv i 1995, og den første partilogoen hadde en utvetydig symbolbruk fra den europeiske nynazistiske scenen.

Siden 1999 har Svoboda hatt sin egen paramilitære gruppe, Ukrainas patrioter, som fortsatt bruker partiets gamle, nynazistiske logo. Ukrainas patrioter samler voldsberedte menn, blant dem voldelige fotballsupportere, som marsjerer i gatene for å vise sin styrke. Nazisymbolikk tas jevnlig i bruk. Svoboda brøt offisielt med denne paramilitære gruppen i 2007, men partiledere fortsetter å delta i gruppens arrangementer.

Partiets politiske hovedbudskap har hele tiden vært ukrainsk nasjonalisme, med en sterk brodd mot Russland og kommunistene. Særlig i de første årene var det stuerent med åpent nazistiske ytringer i partiet, blant annet med støtte til Hitlers "frigjøring" av Ukraina, uttalt jødehat og rasistiske utsagn. Medlemskap var forbeholdt etniske ukrainere og lukket for ateister og tidligere kommunister.

I disse første årene var partiet derfor et samlingspunkt for ekstremister, som også vakte stor motstand blant ukrainere flest. Ved valgene på 1990-tallet kom partiet derfor ikke engang opp på ett prosents oppslutning.

Mer moderate krefter
Oleh Tjahnybok tok over partiledelsen i 2004, og han satt straks i gang tøffe tiltak for å endre Svobodas program og omdømme. Partilogoen ble skiftet ut, partiet tok formelt avstand fra sin paramilitære gruppe, og ikke minst ble de mest fremtredende nynazistiske miljøene ekskludert fra Svoboda.

Partiprogrammet ble sakte endret, men har til nå beholdt sin ultranasjonalistiske plattform. Brodden er fortsatt først og fremst mot Russland og den store russiske minoriteten i Ukraina, blant annet med krav om at ukrain

EUs Catherine Ashton møtte opposisjonslederne Vitali Klitsjko (Udar) og Oleh Tjahnybok (Svoboda) allerede i desember

© EU/Kureren
sk skal være det eneste offisielle språket i landet. Samtidig preges partiet av religiøs fundamentalisme, blant annet med krav om å forby abort, og planer om større statlig kontroll av næringslivet. Svoboda går inn for proteksjonisme, nasjonaliseringer, statseid jordbruksjord, men også NATO-medlemskap og at Ukraina igjen skal skaffe seg atomvåpen.

Den mest åpne fascismen har dermed forsvunnet fra partiprogrammet og, til en stor del, fra partiledelsens retorikk. Men selv Tjahnybok har skjelt ut "den moskvastyrte jødiske mafiaen" i parlamentet i Kiev, og blant Svobodas militante tilhengerskare er nynazistisk symbolikk fortsatt i bruk.

Likevel har Tjahnybok klart å bygge opp partiet til en svært stor maktfaktor i Ukraina. Og fra og med 2009 har Svoboda fått tosifrede prosentdeler ved alle valg i Vest-Ukraina. Ved parlamentsvalget i 2012 fikk partiet over 10 prosent av stemmene på nasjonalt nivå, med opp til 50 prosents oppslutning i vestukrainske byer som Lviv.

Men mens Svoboda dermed anså seg som "stuerent", ble partiet internasjonalt fortsatt ansett som høyreekstremt.

Så sent som i desember 2012 advarte EU-parlamentet sterkt mot "den økende oppslutningen for nasjonalismen i Ukraina, som kommer til uttrykk i støtten til partiet Svoboda." Videre minte parlamentet om at "rasistiske, antisemittiske og fremmedfiendtlige holdninger står i motsetning til EUs grunnleggende verdier og prinsipper, og appellerer derfor til de demokratiske partiene i det ukrainske parlamentet om ikke å forene seg med, støtte eller inngå koalisjoner med dette partiet."

Men fa protestbølgen i Ukraina satt i gang i november i fjor, etter at president Janukovitsj overraskende kunngjorde at Ukraina ikke ville underskrive en ferdigforhandlet assosiasjonsavtale med EU, skjedde nettopp det EU-parlamentet hadde advart mot ett år tidligere.

Opprøret ble kun mulig gjennom at Ukrainas tre største opposisjonspartier slo seg sammen i en felles front, og dermed deltar Svobo

Det dukker stadig opp nazistiske symboler under protestaksjonene i Ukraina

© UDAR/Kureren
das militante tilhengere svært aktivt i hendelsene på gateplan i landet. Tjahnybok er daglig til stede på Uavhengighetsplassen i Kiev. Han deltar i forhandlingsmøtene med president Janukovitsj og i opposisjonens strategimøter. Og han mottas som en likeverdig leder av EU-toppene når situasjonen i Ukraina behandles.

Hva vil Svoboda bruke makten til?
Mens Julia Timosjenkos Fedrelandsparti fortsetter å være Ukrainas største opposisjonsparti, seiler eksbokseren Vitali Klitsjko fra det mindre partiet UDAR opp som opposisjonens hovedkandidat til presidentembetet ved neste valg. Men Svoboda og partileder Tjahnybok fortsetter å være jokeren i dette trekløveret.

Tjahnybok har mer eller mindre kontroll over "ultraene" som står på barrikadene i Kiev og i alle landets provinser. Svoboda kontrollerer i praksis flere provinser. Og de to andre opposisjonspartiene trenger støtten fra Tjahnybok for å opprettholde presset mot regjeringen, men også for å trappe ned konfrontasjonen når dette anses som nødvendig.

Men vil Tjahnybok trekke "troppene sine" tilbake uten videre? Vil Svoboda overlate kontrollen over de provinsene der de har makten når de andre opposisjonslederne ber om dette, eller vil Tjahnybok bruke sin posisjon til å presse UDAR og Fedrelandspartiet? Og har Tjahnybok i det hele tatt kontroll nok over "ultraene" til å få dem til å trekke seg tilbake? Dette er spørsmål ingen i dag har svar på.

Det er likevel klart at Tjahnybok og Svoboda søker makt, og at partiet er i ferd med å få makt. Og selv om ledelsen i ultranasjonalistiske Svoboda kanskje har fjernet seg fra sin nynazistiske fortid, har de fortsatt mange politiske krav som vil bli vanskelig å svelge for både EU og de mer moderate opposisjonspartiene. Og for den store russiske minoriteten i Ukraina.

Det er derfor ikke sikkert at Ukraina blir et mer progressivt og medgjørlig land dersom opposisjonen vinner et mulig nyvalg, og dersom Svoboda blir en del av landets neste regjering.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no