See also: » 27.03.2014 - Sjokoladekongen blir trolig Ukrainas neste president » 18.03.2014 - Kiev lover reformer i Rest-Ukraina » 12.03.2014 - Selv Hviterussland anerkjenner Ukrainas nye regjering » 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim? » 11.03.2014 - Makthaverne på Krim erklærer seg uavhengige » 01.03.2014 - På tide at Norge åpner kjeften overfor Putin » 01.03.2014 - Russisk invasjon i Ukraina er i full gang » 28.02.2014 - Russlands parlament forbereder Krim-anneksjon

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Ukrainas president Viktor Janukovitsj og de tre opposisjonslederne under gårsdagens forhandlinger

© Ukrainas presidentembete/Kureren

Kureren, 28. januar 2014 - Ukrainas statsminister Nikolai Asarov har bedt om avskjed. Parlamentet i Kiev har trukket tilbake lovene det innførte for ti dager siden, og som begrenset demonstrasjonsretten. Nå skal det forhandles om nyvalg. Står opposisjonen foran en full seier i Ukraina?

Parlamentet i Ukraina, der partiet til president Viktor Janukovitsj har flertall, har etter stort press innen- og utenfra, annullert en omstridt lovpakke som det vedtok under tvilsomme avstemningsprosedyrer den 16. januar. Lovene begrenset både demonstrasjons- og ytringsfriheten og sikret politiet mot straffeforfølgelse i sin omgang med demonstrantene.

Dermed er et av hovedkravene til demonstrantene og de tre opposisjonspartiene som leder an i protestene blitt oppfylt. Demonstrasjonene tok til i slutten av november, da president Janukovitsj overraskende kunngjorde at Ukraina ikke ville underskrive en ferdigforhandlet assosiasjonsavtale med EU men heller binde seg tettere opp mot Russland. Men situasjonen i Kiev eskalerte først etter at parlamentet vedtok den omstridte lovpakken for ti dager siden.

I avtalen mellom Janukovitsj og opposisjonen, som ble fremforhandlet i løpet av et fire timer langt møte i går kveld, blir det også gitt amnesti til alle de som har demonstrert mot regjeringen i Kiev og ellers i Ukraina. Også de mange demontrantene som er blitt fengslet skal settes fri. Til gjengjeld må demonstrantene rydde administrasjonsbygg de holder okkupert i hele Ukraina, også i Kiev.

Samtidig kom statsminister Asarov parlamentet i forkjøpet da han i dag ba president Janukovitsj om å godta regjeringens avskjed. Det var forventet at parlamentet i alle fall ville kreve regjeringen Asarovs avgang, som følge av gårsdagens avtale mellom Janukovitsj og opposisjonen.

Situasjonen til Asarov, ofte betegnet som en av "haukene" i ukrainsk politikk, ble uholdbar i løpet av helgen, da Janukovitsj hadde tilbudt opposisjonen å flytte inn i regjeringskontorene. Dermed mistet også regjeringen Asarov i praksis sin autoritet i konflikten med opposisjonen.

Demonstrantene i Kiev og ellers i Ukraina har i løpet av de siste dagene sørget for å holde presset mot Janukovitsj oppe. Regjeringsbygninger er blitt okkupert og demonstrantene har vist at de ikke lenger frykter regjeringen og sikkerhetsstyrkene. Allerede på lørdag ble det nemlig klart at Janukovitsj ville bli med på et amnesti for demonstrantene dersom man oppnådde en avtale med opposisjonen, noe som bidro til å redusere frykten ytterligere.

Vitali Klitsjko, som leder UDAR, ett av de tre partiene som koordinerer protestene, sa seg i dag fornøyd med fremskrittene. "Spørsmålet om regjeringens ansvar og avgang var inkludert i agendaen for i dag," bemerket Klitsjko. "Jeg er sikker på at Asarov skrev oppsigelsesbrevet sitt i morges for å beskytte seg selv. Det som skjer i gatene i dag er nemlig også en følge av regjeringens aktivitet," fremhever UDAR-lederen.

Klitsjko lovte videre at han ville gjøre alt for å unngå at konflikten fortsetter å eskalere, selv om demontrantene ved flere anledninger har vist at de ikke tar ordre fra partilederen. Like viktig var det å stopp volden mot demonstrantene, påpekte Klitsjko.

Presset ble for stort
Ukrainas president har i løpet av de EU-formidlede forhandlingene med opposisjonen de siste dagene gitt etter på punkt

Opposisjonen i samtaler i det ukrainske parlamentet i dag, da en ti dager gammel lovpakke ble reversert

© UDAR/Kureren

etter punkt. Allerede i helgen tilbød han opposisjonen å ta over regjeringsmakten og endre grunnloven, noe som i første omgang ble avslått.

Vendepunktet i krisen i Ukraina synes å ha vært at demonstranter i de fleste provinsene i landet i forrige uke begynte å ta kontroll over provinsadministrasjonene, der de tvang regjeringsutnevnte guvernører til å tre tilbake. Opprøret hadde med andre ord spredd seg til hele landet, og det syntes umulig for Janukovitsj å ta tilbake kontrollen over situasjonen.

Les mer om hvordan provinsene begynte å "løsrive" seg fra Kiev i denne artikkelen: "Vestukrainske myndigheter blåser til opprør mot Kiev".

Også Klitsjko fremhevet i dag disse aksjonene i provinsene som "et viktig skritt i retning seier." Han påpekte særlig at demontranter også hadde tatt kontroll i storbyer som Dnepropetrovsk, Saporosje og Tsjerkasy øst i landet, der president Janukovitsj tradisjonelt har hatt mest støtte og der en stor del av befolkningen orienterer seg mot Russland. "Folk har gjort opprør, uavhengig av hvilken region de bor i," påpekte Klitsjko.

Under dette stigende trykket mot president Janukovitsj meldte også EU-toppene seg. EU både truet med sanksjoner mot ukrainske ledere og tilbød seg å mekle mellom partene. EU-kommisjonens leder José Manuel Barroso ble på torsdag enig med Janukovitsj om et forhandlingsprogram, der Barroso gjorde det klart at målet måtte være både å fjerne de omstridte lovene som begrenset demonstrasjonsretten, samt et nyvalg, slik opposisjonen krever.

Siden fredag har EUs utvidelseskommissær Štefan Füle vært i Kiev og koordinert forhandlingene mellom presidenten og opposisjonen. Og siden fredag har det kommet fortgang i Janukovitsjs innrømmelser. I morgen kommer så EUs utenrikskoordinator Cathrine Ashton etter til Kiev Deretter kommer det en delegasjon fra det europeiske parlamentet. Alle skal sørge for å opprettholde presset mot Janukovitsj.

Les mer om EUs forhandlingsplaner i Ukraina i denne artikkelen: "Ukraina: EU forhandler om nyvalg med Janukovitsj".

Opposisjonens hovedkrav har i den siste måneden vært at det "raskt" må utskrives nyvalg til både parlamentet og presidentposten.

De regulære valgene i Ukraina er først i 2015, mens opposisjonen har sett for seg at valgene skal avholdes innen svært kort tid. Og den eneste viktige tilståelsen fra opposisjonen i forhandlingene så langt, kom da partileder Vitali Klitsjko på lørdag kveld avslo å gå i regjering. Da sa Klitsjko at hovedkravet fra opposisjonen var "nyvalg i løpet av 2014" - ikke "straks" - og dette har de tre opposisjonslederne gjentatt siden den gang.

President Janukovitsj har fortsatt ikke gått med på kravet om nyvalg, selv om dette altså er skjøvet noe ut i tid. Men dette er nå en av de sentrale forhandlingspostene mellom ham og opposisjonen.

I og med at regjeringen hans nå trekker seg, vil Janukovitsj også ha færre støttespillere i dialogen med opposisjonen. Dermed er det trolig kun et spørsmål om tid før man blir enige o

EUs utvidelseskommissær Štefan Füle (v) har hatt et stort antall møter i Kiev for å løse krisen

© UDAR/Kureren

m å avholde nyvalg.

Uklar vei videre
De tre opposisjonspartiene - Klitsjkos UDAR, Fedrelandspartiet til Julia Timosjenko og det ultranasjonalistiske partiet Svoboda - synes i dag svært seiersikre. Ifølge UDAR og Svoboda er det i dag kun et spørsmål om tid før president Janukovitsj vil gi etter på kravet om nyvalg.

Det er imidlertid fortsatt svært usikkert hva som vil bli den umiddelbare konsekvensen av regjeringen Asarovs avskjed. På lørdag var det for tidlig for UDAR og Fedrelandspartiet - Svoboda var ikke invitert - til å ta over regjeringsmakten, og demonstrantene på Uavhengighetsplassen i Kiev jublet da opposisjonslederne annonserte at de takket nei til å flytte inn i regjeringskontorene.

Ifølge nasjonalistleder Oleh Tjahnybok (Svoboda), er "mange av kravene som opposisjonen har fremmet nå blitt akseptert av regjeringen, men det er åpenbart at forhandlingene må fortsette." Det er særlig til dels høyreekstreme aktivister fra Svoboda som har organisert okkupasjonene av regjeringsbygg i provinsene, og dermed kommer det an på Tjahnybok om disse byggene nå vil bli ryddet, slik avtalen krever.

Svoboda-leder Tjahnybok minner også om at president Janukovitsj hittil ikke har vært villig til å diskutere spørsmålet om nyvalg. Dermed var det viktig å opprettholde presset mot statslederen, påpekte han.

UDAR-leder Klitsjko påpekte i dag at den viktigste seieren hittil var at lovpakken fra 16. januar var blitt reversert, men krevde at parlamentet i tillegg måtte omgjøre grunnlovsendringene som Janukovitsj hadde gjort de siste årene. Opposisjonen vil at man skal gå tilbake til grunnloven slik den ble vedtatt i 2004, noe som først og fremst innebærer at presidentens makt innskrenkes og parlament og regjering får tilbake mer makt.

På spørsmål om opposisjonens mulige deltakelse i en ny regjering, sa Klitsjko at dette fortsatt ikke var avklart.

"Jeg vil under ingen omstendigheter vurdere å sitte i en regjering under president Janukovitsj," sa Klitsjko på en pressekonferanse i dag. "Slik ting er nå, kan regjeringen endre sin sammensetning, men systemet er fortsatt det samme. Folk forventer mye mer enn at regjeringen går av. Først må vi endre hele maktstrukturen i dagens Ukraina," konkluderer UDAR-lederen.

Han lot det stå åpent om grunnlovsendringene, slik Janukovitsj tidligere har sagt seg villig til å gå med på, ville være grunnlag nok for opposisjonen til å ta over regjeringsmakten, eller om det også må utlyses nyvalg før dette kommer på tale. Men en grunnlovsendring kan ta tid, slik også Janukovitsj har advart om, og imens står Ukrana uten regjering.

For videre usikkerhet sørger også et mulig press fra Russland, som imidlertid synes å ha spilt seg noe ut over sidelinjen i Ukraina. Fra Moskva kommer det daglig fordømmelser mot den "vestlige innblandingen", men dette synes nå å ha utspilt sin virkning på de daglige hendelsene i Kiev, enn så lenge.

Veien videre for Ukraina er derfor fortsatt svært uklar. Men opposisjonen synes å være på vei mot en seier, dersom den klarer å holde seg samlet.

Av redaksjonen

© Kureren