See also: » 21.11.2013 - Kina ønsker frihandelsavtale med EU » 11.09.2013 - Kinas superrike griper etter makten » 21.08.2013 - Kina blir verdens største oljeimportør i løpet av 2013 » 12.08.2013 - Kinas første kommersielle frakt over Nordøstpassasjen » 10.07.2013 - Overraskende nedtur for Kinas eksport » 24.06.2013 - Kineserne vil ha luksusturisme » 13.05.2013 - Kina og Sveits enige om frihandelsavtale » 15.04.2013 - Island først i Europa med kinesisk frihandelsavtale

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kinas statsminister Li Keqiang

© World Economic Forum/Kureren

Kureren, 20. januar 2014 - Kinas økonomi vokste med 7,7 prosent i fjor. Selv om dette er 0,2 prosent høyere enn forventet, er fjorårets vekst den laveste i landet på 14 år, viser nye tall fra kinesiske myndigheter. Også Kinas eksport sank overraskende i fjor.

Ifølge offisielle tall fra Kinas statistikkbyrå, publisert i dag, økte landets BNP med 7,7 prosent i siste kvartal av 2013, sammenlignet med 7,8 prosent i tredje kvartal. På årsbasis holdt dette til en vekst på 7,7 prosent i 2013, som var noe bedre enn regjeringens forventninger, og ligger dermed på samme svake nivå som i 2012.

Kina beholder sin plass som verdens nest største økonomi med et BNP på 9,31 milliarder dollar (over 57 milliarder kroner). Dermed ligger landet fortsatt etter USA, som til sammen har et BNP på 15 milliarder dollar (nesten 93 milliarder kroner).

De nye tallene viser også at den kinesiske regjeringen har lykkes i å kontrollere inflasjonen, som ble holdt på beskjedne 2,6 prosent, og man lar lyktes i å skape ti millioner nye arbeidsplasser i 2013.

Men selv om den økonomiske veksten var noe høyere enn forventet, er dette de laveste tallene siden 1999, og det er langt fra de tosifrede vekstratene som den kinesiske økonomien har opplevd jevnt over i de tre siste tiårene.

Kina befinner seg midt i en prosess av økonomiske reformer, og regjeringen forventer derfor også beskjedne veksttall for 2014. Store deler av den kinesiske økonomiske modellen er i ending, og Beijing har satt i gang økonomiske og finansielle reformer. Opprettelsen av en markedsliberal frihandelssone i Shanghai skal fungere som et laboratorium for å teste fremtidige reformer.

Men kinesiske myndigheter vil for all del unngå en enda saktere økonomisk vekst, og fra Beijing har man derfor også fremmet større statlige og lokale investeringer for å opprettholde veksten.

Det er derfor et økende antall eksperter som uttrykker bekymring over et raskt stigende gjeldsnivå blant lokale myndigheter, noe som kan skape problemer for de statseide kinesiske bankene dersom lånene ikke lenger kan inndrives.

Økonomiske reformer
Da den 18. sentralkomiteen i Kinas kommunistparti samlet seg i november i fjor, ble det vedtatt at fokuset skulle fortsette å være på videre økonomiske og administrative reformer. Dette innebar en rekke strukturelle tiltak for å endre den økonomiske modellen.

Utover en fortsatt liberalisering, skulle også det kinesiske samfunnet omformes fra et land av "produsenter til forbrukere". På lengre sikt ønsker man å erstatte begrepet "made in China" med "created i Kina", het det videre.

Og for å få til dette, tok kommunistpartiet beslutninger om betydelige kutt i forbrukerskattene, samt at å gi impulser til en liberalisering av finanssektoren og en restrukturering av de statlige foretakene.

Kinas statsminister Li Keqiang advarte også om at lokale myndigheter burde holde seg unna forvaltningen av bedrifter og sørge for å redusere byråkratiet. Samtidig insisterte Jinping på å få i gang en kampanje for nulltoleranse for korrupsjon, blant annet for å bedre omdømmet til partiets funksjonærer.

Les mer om de økonomiske reformene i Kina i denne artikkelen: "Nå meisles Kinas kurs for de neste fem årene".

Nedtur for Kinas eksport
Også Kinas eksport sank overraskende i fjor. Myndighetene viste til de dårlige konjunkturene i de største kinesiske eksportmarkedene, først og fremst Europa og Nord-Amerika, men også Øst-Asia. Eksporten til Europa hadde falt med hele 8,3 prosent fra juni 2012 til juni 2013, mens eksporten til USA falt med 5,4 prosent. Det var også betydelige fall i eksporten til Russland, Japan og Sør-Korea.

Kina ble dermed verken verdens største eksportnasjon eller landet med størst handelsoverskudd i 2013. Begge disse titlene tilfalt Tyskland i år, der eksportindustrien igjen går i full fart.

Samtidig har det vist seg at de kinesiske eksporttallene i de siste årene har vært kunstig høye. Dette er på grunn av at utenlandske investorer plasserer store summer i kinesiske banker, der renten er vesentlig høyere enn i de fleste andre land. Da dette i prinsippet er ulovlig, skjules summene som fiktive eksporter. Kinesiske myndigheter har i de siste månedene iverksatt tiltak mot denne "handelen", og dette kan være noe av grunnen til at eksporttallene nå synker.

Etter de overraskende dårlige eksporttallene var det mange analytikere som forventet at myndighetene i Beijing ville bli nødt til å presentere en vekstpakke for næringslivet i Kina.

Hittil har regjeringen ikke villet stimulere til ytterligere vekst da den har ansett en forsiktig nedbremsing i økonomien som sundt og ønskelig. Men dersom eksporten fortsetter å krympe og BNP-veksten nærmer seg 6-tallet, regner de fleste med at en vekstpakke vil måtte komme.

Les mer om nedgangen i Kinas eksport i denne artikkelen: "Overraskende nedtur for Kinas eksport".

Av redaksjonen

© Kureren