See also:

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Tuaregrebeller i utkanten av Saharaørkenen

© Phuong Tran/UN Photo/IRIN/Kureren

Kureren, 19. juni 2013 - De stridene partene i Mali har skrevet under en midlertidig fredsavtale i Ouagadougou. Avtalen sikrer en våpenhvile og at det kan holdes valg under fredelige forutsetninger i Mali i juli, også i områdene som fortsatt kontrolleres av tuaregopprørerne.

President Blaise Campoaré fra nabolandet Burkina Faso ledet våpenhvileforhandlingene mellom de stridende partene i Mali. Med unntak av terrorgruppene med forbindelser til al Qaida som sloss i Saharaørkenen, var alle de stridende partene til stede og enige om fredsvilkårene. Dette omfatter den midlertidige, ikke-valgte regjeringen i Mali og flere væpnede opprørsgrupper fra tuaregfolket.

Det viktigste målet for den raske våpenhvilen er at det kan gjennomføres frie valg i hele Mali, som er planlagt avholdt allerede om en måned. Dersom gjennomføringen av valget lykkes, kan Mali endelig gjøre et gjennombrudd i den demokratiske overgangsprosessen etter militærkuppet i mars 2012, som var utslagsgivende for at den væpnede konflikten startet. Nå får de ørkenområdene som fortsatt er under kontroll av tuaregopprørerne også delta i de nasjonale valgene.

Fredsforhandlingene ble muliggjort av den nesten totale seieren til de franske, maliske og allierte militære styrkene over de radikale islamistgruppene som i fjor hadde tatt kontroll over Nordøst-Mali sammen med tuaregopprørerne. Mens den franskmaliske militæroperasjonen fokuserte på terroristgruppene som bekjenner seg til al Qaida, viste tuaregene raskt vilje til å forhandle med regjeringen i Bamako og de franske styrkene.

Etter at de franskledede styrkene jagde terrorgruppene opp i de isolerte fjellmassivene i Saharaørkenen, fikk de væpnede tuareggruppene lov å gjeninnta flere ørkenbosetninger som småbyen Kidal. Fra denne strategisk viktige basen har tuaregene kunnet starte dialogen med franskmennene og malierne, noe som nå har resultert i gårsdagens formelle våpenhvileavtale i Ouagadougou.

Ifølge våpenhvileavtalen, vil maliske sikkerhetsstyrker og internasjonale fredsbevarende styrker få adgang til Kidal og andre opprørskontrollerte tuaregbosetninger for å forberede og sikre gjennomføringen av valgene den 28. juli. Samtidig skal de væpnede tuaraggruppene holde seg i sine forlegninger og sakte ta del i et avvæpnings- og demobiliseringsprogram.

Etter at valgene er blitt holdt og Mali endelig igjen får en demokratisk valgt og legitim regjering, skal de avsluttende fredsforhandlingene holdes mellom tuareggruppene og de nye sivile myndighetene. Da vil tuaregene prøve å få gjennomslag for en fredsavtale som sikrer dem vidtgående autonomi i det nordlige Mali. Under møtene i Ouagadougou har militsgruppene allerede skrevet under på at de respekterer Malis "territorielle integritet", noe som betyr at de formelt har gitt avkall på sitt krav om den frie og selvstendige tuaregstaten "Azawad".

Den burkinske presidenten, Compaoré, sa under signeringen av våpenhvileavtalen at freden ville bidra til "en velstående malisk nasjon, rik på grunn av sitt mangfold, enhet og samhold." Compaoré understreket også at våpenhvilen måtte få malierne til å "mobilisere for å hindre flyten av religiøs ekstremisme, terrorisme, narkotikahandel og grenseoverstridende kriminalitet," noe som har destabilisert hele regionen, inkludert presidentens eget land, Burkina Faso.

Den maliske våpenhvilen og utsiktene til å holde fredelige valg har blitt møtt med begeistring i løpet av det siste døgnet. Den franske utenriksministeren, Laurent Fabius, uttalte at "avtalen representerer et viktig skritt i riktig retning for å løse den maliske krisen." Fabius la til at avtalen, "med henblikk på presidentvalget den 28. juli, sikrer respekt for Malis territorielle integritet og anerkjennelsen av behovet for en spesiell tilnærming til problemene nord i landet."

EUs utenrikskoordinator, Catherine Ashton, fremhevet at avtalen fra Ouagadougou hadde "en historisk betydning." Ashton kalte avtalen "et svært viktig skritt i prosessen for å bygge fred gjennom dialog." EU er den viktigste giveren som finansierer den demokratiske overgangsprosessen i Mali, ved siden av å ha utplassert store mengder tropper som trener de maliske regjeringsstyrkene i en kostbar operasjon.

Bert Koenders, lederen av FNs nye fredsbevarende styrker i Mali, kalte våpenhvilen "et sentralt første skritt." FN-representanten fremhevet at det nå var viktig at partene i konflikten "er fokusert på fremtiden og straks fortsetter bestrebelsene med den praktiske gjennomføringen av avtalen på en koordinert og fredelig måte."

Koenders har selv blitt gitt en sentral rolle i å sikre gjennomføringen av våpenhvileavtalen. "Jeg skal lede en internasjonal kommisjon som skal kontrollere den effektive gjennomføringen av avtalen, men dens suksess vil avhenge av den politiske viljekraften til alle de maliske partene," sa FN-fredsbevareren i en uttalelse fra Bamako i går.

Av redaksjonen

© Kureren