See also: » 30.04.2013 - Knapt flertall for EU-krisepakke på Kypros » 29.04.2013 - Den kypriotiske opposisjonen vil ut av euroen » 09.04.2013 - Tyskerne har minst formue i euroland, kypriotene nest mest » 04.04.2013 - "Ikke avbestill reisen til Kypros!" » 02.04.2013 - Kypros' finansminister går av » 26.03.2013 - Eurosjef sprer angst om bankavgift i andre EU-land » 22.03.2013 - Russland avviser mer støtte til Kypros » 21.03.2013 - EU gir Kypros galgefrist til mandag

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kureren, 11. april 2013 - Den kypriotiske regjeringstalsmannen Christos Stylianides bekreftet i dag rykter om at hullet i landets finanser var på 23 milliarder euro, ikke 17,5 som var utgangspunktet for EUs krisepakke. Talsmannen skyldte på den forrige regjeringen.

Det totale BNP på Kypros er kun på 18 milliarder euro. Nå viser det seg at kypriotene må ut med nesten ett årsverk av egne midler for å komme seg ut av krisen. Med et finansieringsbehov på totalt 23 milliarder euro, og en EU-krisepakke på 10 milliarder, vil kypriotene måtte dekke 13 milliarder av dette behovet selv.

Ryktene om et dokument som beskriver et langt større finanshull enn tidligere gikk i hele formiddag i Nikosia. I ettermiddag kunne talsmann Stylianides bekrefte dette på en pressekonferanse. Nye beregninger som tok med utviklingen av det kypriotiske bankvesenet i siste halvår, hadde vist et totalt finansieringsbehov på 23 milliarder.

Ifølge Stylianides, benyttet regjeringen seg av et memorandum fra november, produsert av den sosialistiske forgjengerregjeringen, da det forhandlet med troikaen av EU, Den europeiske sentralbanken og Pengefondet om en krisepakke i mars.

På den ene siden la Stylianides den fullstendige skylden for "denne enestående finansielle tragedien" på den tidligere regjeringen, som han kalte "uansvarlig og rådvill". Forgjengerne hadde ikke våget å se realitetene i øyet, og "folk har god hukommelse og dømmekraft og vet svært godt hvem som har brakt dem i denne situasjonen," sa talsmannen for president Nikos Anastasiades.

Men på den andre siden forklarte han også delvis hvor de ekstra milliardene hadde kommet fra. Utgangspunktet var enda større underfinansiering av de kypriotiske bankene, som til en stor grad hadde blitt til ved at svært mange hadde tømt sparekontoene sine i løpet av de siste månedene etter hvert som usikkerheten på Kypros økte. Dette skyldtes også den forrige regjeringens "uansvarlige politikk," ifølge Stylianides.

Det store spørsmålet er nå hvordan Kypros skal skaffe tilveie 6,5 milliarder euro ekstra, utover det som allerede var avtalt med EU og som innebar tvangsavgifter på kypriotiske bankinnskudd på opptil 60 prosent, skatteøkninger, privatiseringer og kutt i velferden.

Stylianides sa at regjeringen var positiv til et forslag fra Brussel om å selge unna gullreserver for omlag 400 millioner euro, men han understreket at dette var en avgjørelse som var helt opp til den kypriotiske sentralbanken og som regjeringen ikke kunne blande seg opp i. Utover dette, hadde Stylianides få svar på hvordan de ekstra midlene skulle skaffes tilveie.

Det er nærmest utelukket at Kypros allerede nå, litt over to uker at en krisepakke ble godkjent, kan gå tilbake til Brussel og be om økte midler. De foreldede tallene president Anastasiades la frem i forhandlingene i Brussel bidrar mer til å svekke hans tillit blant de europeiske kollegaene enn til å vekke medlidenhet.

Dermed må Kypros finne midlene på egenhånd. Og det er allerede klart at Kypros nå begynner en tung vei med økonomisk tilbakegang og svært store kutt i velferden. Bare i løpet av de siste to ukene har regjeringen annonsert skatteøkninger med tilbakevirkende kraft, lønnskutt i offentlig sektor og nedleggelse eller salg av Cyprus Airways. Daglig annonseres det nye tiltak.

Av redaksjonen

© Kureren