Østerrike |
 |
Fordømt: Regjeringen til Wolfgang Schüssel (sittende) tok inn populistene i FPÖ og ble internasjonalt uglesett |
| © Bernhard J. Holzner/BKA/Kureren |
Dette skrev den franske avisen La Charente Libre den 26. januar i år 2000. Da var det nettopp blitt klart at regjeringsforhandlingene mellom Østerrikes konservative parti ÖVP og sosialdemokratene SPÖ var brutt sammen, og nå begynte koalisjonssamtalene mellom ÖVP og Jörg Haiders høyrepopulistiske FPÖ.
September 2013: På kontinentet sammenliknes norske FrP med blant annet FPÖ. En nærmest samlet europeisk presse utenfor Norden karakteriserer FrP som høyrepopulistisk, høyreekstremt, innvandringsfiendtlig, anti-islamsk og nasjonalistisk. Og der østerrikske FPÖ ble satt i sammenheng med nynazister, blir norske FrP satt i sammenheng med terroristen Breivik.
Les mer om dekningen av norske FrP i utlandet, og hvordan europeisk presse uttrykker sjokk over at FrP kan bli del av en norsk regjering i denne artikkelen: "Utenlandsk presse: Fra undring til 'sjokkvalg'".
Artikkelen i franske La Charente Libre var kun begynnelsen på en massiv bølge av sjokkartete medierapporter om den kommende høyrepopulistiske regjeringen i Østerrike. Presset fra utlandet ble sterkere og sterkere jo klarere det fortonte seg at FPÖ ville få regjeringsmakt. Ikke bare mediene reagerte, også sentrale europeiske politikere, og Østerrike skulle ende opp som en europeisk pariastat i lengre tid.
Regjeringsforhandlingene mellom populisten Haider og den konservative partilederen Wolfgang Schüssel gjorde raske fremskritt. FPÖ-lederen kunne etter kun tre dager annonsere at partiet hadde fått gjennomslag for et av sine hovedkrav, nemlig en fullstendig innvandringsstopp til Østerrike. Da startet umiddelbart neste bølge med harme i Europa, både i pressen og blant europeiske toppolitikere.
António Guterres, den gang president i både Portugal og EU-rådet, nå FNs høykommissær for flyktninger, reagerte samme dag. Som EU-medlem måtte Østerrike holde seg innenfor "fellesverdiene i Europa," forlangte Guterres, og dersom den nye regjeringen i Wien ikke holdt seg til disse verdiene, ville saken ikke lengre være et indre anliggende for Østerrike.
Samme dag oppfordret Frankrikes konservative president Jacques Chirac kollegaene i EU til å samle seg om en advarsel rettet mot Østerrike. "Haiders FPÖ nærer seg på en ideologi som står diametralt i motsetning til de humanistiske verdiene og menneskeverdet som er grunnlaget for EUs ånd," uttalte en talskvinne for Elyséepalasset.
Og samtidig ble det klart at en eventuell FPÖ-regjeringsdeltakelse kunne gjøre store skader på Østerrikes omdømme i utlandet og på økonomien. Regjeringsforhandlingene hadde vakt særskilt interesse i Israel, og nå begynte de første reiseselskapene å avlyse planlagte turer til alpelandet med politisk begrunnelse.
Februarstormen over Wien
Stormen var i gang. Europeiske politikere begynte åpent å drøfte diplomatiske sanksjoner mot Østerrike dersom FPÖ ble gitt regjeringsmakt.
I begynnelsen av februar 2000 bryter det løs en stor debatt i europeisk presse om det er riktig eller ikke av de europeiske landene å blande seg inn i regjeringsforhandlingene i Wien. Frontene går ikke først og fremst mellom venstre- og høyreorienterte medier, men mellom medier i land der høyrepopulistiske standpunkter er blitt en naturlig del av den nasjonale politiske debatten eller ikke.
Paris-avisen France Soir mente at, nå var "den brune pesten på fremmarsj igjen." Britiske The Guardian skrev at Haiders FPÖ var "en stygg koalisjon av nynazister, sjåvinister, fremmedfiendtlige, antisemitter, småborgerlige nasjonalister og protestvelgere
 |
Konservative Wolfgang Schüssel var Østerrikes regjeringssjef fra 2000 til 2007 |
| © Ingrid Sontacchi/BKA/Kureren |
Spanske El Mundo understreket at de konservative i Østerrike lekte med ilden. "Østerrike vil betale en høy pris for at det får en regjering som vekker avsky i det internasjonale samfunnet. Haider er ikke Adolf Hitler, men Østerrike står i fare for på ny å havne i en spiral av innvandringsfiendtlighet og rasisme, som allerede har gjort så stor skade på landet," skrev den spanske avisen.
Polske Rzeczpospolita mente derimot at "Europa mister hodet i sin aversjon mot Jörg Haider" og understreket at det var vanskelig å rettferdiggjøre sanksjoner mot landet. Nederlandske De Volkskrant spurte retorisk om det var slik at menneskerettighetene ble brutt i Østerrike. Avisen rådet europeiske politikere til heller å konfrontere FPÖ med debatt om partiets politiske ståsted.
EU-politikerne lot seg ikke stoppe av advarslene fra deler av pressen. Frankrikes utenriksminister Hubert Védrine annonserte at de diplomatiske forbindelsene mellom Paris og Wien ville skrus ned til et minimum dersom FPÖ fikk regjeringsmakt fordi dette partiet ikke delte felles europeiske verdier. "Det er vår plikt å demonstrere vår aversjon mot ideene til dette høyreekstreme partiet," uttalte Védrine den 2. februar.
Portugals president Guterres avlyste samme dag sitt lenge planlagte statsbesøk til Østerrike og demonstrerte dermed at alpelandet beveget seg mot internasjonal isolasjon. Også Portugal ville kutte de diplomatiske båndene til Østerrike til det minimale, annonserte Guterres.
I nabolandet Tyskland var det ikke mye støtte å få. Forbundskansler Gerhard Schröder og utenriksminister Joschka Fischer støttet forslagene om å isolere en ÖVP-FPÖ-regjering politisk og diplomatisk. Den rødgrønne tyske regjeringen uttalte undring over forsøk på å bagatellisere at Haiders høyrepopulister skulle få regjeringsmakt. "Det har ikke jeg tenkt å gjøre," uttalte Schröder.
Belgias daværende utenriksminister Louis Michel, senere EUs bistandskommisjonær, gikk lengst i kritikken. "Et slikt type Østerrike har ikke Europa bruk for," sa Michel i et radiointervju og la til at EU også kunne klare seg uten Østerrike som medlem. "Det er sjokkerende å se at regjeringen i et EU-medlemsland innholder et parti som forsvarer ideologier som er innvandrerfiendtlige, forenklende, fornærmende og ekskluderende," sa Michel i et annet intervju, der han også påpekte at det nå ville være "umoralsk" av belgiere å reise på skiferie til Østerrike.
14 EU-land, alle datidens medlemmer i unionen utenom Østerrike, gjorde det klart at de ville nedgradere de diplomatiske båndene med Wien dersom høyrepopulistene kom med i regjering. Dette var et siste forsøk fra EU-landene på å hindre en FPÖ-deltakelse, men i Wien nærmet koalisjonssamtalene seg en suksessfull slutt.
Østerrikes president Thomas Klestil kom i en stadig vanskeligere situasjon, i valget mellom å ta den nye ÖVP-FPÖ-regjeringen i ed eller å skrive ut nyvalg. Det var et betydelig press mot ham, nasjonalt og internasjonalt, om å nekte å akseptere den nye regjeringen. "Dersom jeg skulle ta denne regjeringen i ed, gjør jeg det ikke av personlig overbevisning, for jeg frykter at det vil gjøre skade på Østerrike internasjonalt," unnskyldte statsoverhodet seg kort tid før han likevel måtte godkjenne regjeringsdannelsen.
Den 4. februar 2000 var ÖVP-FRÖ-regjeringen et faktum.
"Sanksjoner" mot Østerrike
Den nye regjeringen i Wien ble straks møtt med det Østerrikes nye kansler, ÖVP-leder Wolfgang Schüssel, kalte "sanksjoner" fra de andre EU-landene. Landene var enige om at de "bilateralt" skulle fryse de diplomatiske forbind
 |
António Guterres var i år 2000 president i Portugal og EU-rådet |
| © EU/Kureren |
I praksis ble dermed Østerrike diplomatisk isolert i Europa og landet ble ikke tatt med i konsultasjoner om politiske spørsmål og flere planlagte statsbesøk til Wien ble avlyst.
Men like ille var det omdømmetapet alpelandet måtte tåle i Europa og internasjonalt. Ikke bare politikere skydde nå unna Østerrike. Det ble lagt merke til at Storbritannias prins Charles avlyste et besøk til Wien. Samtidig avlyste flere artister sin deltakelse eller sitt besøk til det årlige operaballet i Wien. Mange valgte også å kansellere reiser til det vakre alpelandet.
Og den negative internasjonale pressen fortsatte og fortsatte etter at FPÖ-ministerne begynte sitt virke. Gamle populistiske uttalelser fra de nye ministrene dukket opp igjen i europeisk presse. Ministrene kom i kritisk søkelys for hver minste detalj de foretok seg, og i løpet av et halvt år måtte FPÖ skifte ut tre statsråder etter at de kom i et for skandaløst lys.
I løpet av sommeren 2000 etablerte EU-landene og Den europeiske menneskerettsdomstolen et panel av "vise", med høyt rangerte europeiske politikere, som skulle granske situasjonen i Østerrike nøyere. Panelet skulle fastslå om den nye regjeringen i Wien opererte i henhold til europeiske grunnverdier, om den opprettholdt rettighetene til minoriteter, flyktninger og innvandrere og vurdere "utviklingen av den politiske naturen til FPÖ."
Rapporten om forholdene i Østerrike ble ventet på i stor spenning da den endelig var ferdig i september 2000. De "vise" konkluderte med at den nye regjeringen som helhet etterlevde de europeiske grunnverdiene og at man heller ikke hadde truffet nye tiltak som begrenset innvandrernes rettigheter.
Likevel var det også sterk kritikk i rapporten. For eksempel ble det påpekt at FPÖs valgkampslagord "Vi garanter en slutt på fremmedgjøringen - Østerrike først!" var fremmedfiendtlig. Gjennom denne valgkampsstilen hadde FPÖ gjort fremmedfrykten stueren i Østerrike, konkluderte rapporten. FPÖ ble i rapporten karakterisert som "et høyrepopulistisk parti med radikale elementer."
Men siden regjeringen i Wien holdt seg innen anstendighetens grenser med sin praktiske politikk, noe som til dels skyldtes det internasjonale presset, fant man ingen grunner til å fortsette "sanksjonene" mot Østerrike. De europeiske landene godtok konklusjonene i rapporten og normaliserte, etter 7 måneders isolasjon, raskt båndene til regjeringen i Wien. Kun Israel fastholdt isolasjonspolitikken.
Likevel slapp Østerrike ikke fullstendig inn i varmen igjen. Selv om man på overflaten normaliserte båndene til Wien, var det lite entusiasme blant statsledere verden over for å bli sett sammen med den østerrikske regjeringen. Og selv i forhold til nabolandet Tyskland måtte kansler Schüssel vente i over ti måneder før han endelig fikk møte forbundskansler Schröder.
I etterhånd har det hersket relativt stor enighet om at tiltakene som ble gjennomført mot Østerrike i februar 2000 var både forhastede og i strid med rettssituasjonen i EU. Den senere Lisboa-traktaten har da også i større grad regulert hvordan EU-landene skal reagere på tvilsomme innenrikspolitiske forhold i et medlemsland og utelukker sanksjoner slik de ble utført i år 2000.
Men europeiske politikere fortsetter å reagere krast når de mener et annet europeisk land er i ferd med å forlate det felleseuropeiske verdigrunnlaget. Det får nå Ungarn under den populistiske statsministeren Viktor Orbán oppleve, som til stadighet må forsvare seg mot angrep fra både EU-politikere og den europeiske pressen. Omdømmetapet til Ungarn under Orbán har kostet landet dyrt, både økonomisk og politisk.
Av redaksjonen
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.